Hvordan var det for deg å avslutte terapien?

[munchin]

Var du klar/enig i avslutningen? Jeg synes det var litt trist å bryte relasjonen med behandler. Litt usikker på hvorfor. Mest sannsynlig fordi jeg følte meg dårlig og hadde håpet på mer hjelp.

[Sokk]

Nr 1 Psykolog: Jeg var veldig glad da jeg endelig fikk bytte.

Nr 2 Lege: Jeg gråt på vei hjem da jeg fikk vite at han skulle slutte. Jeg syntes han var flink og det passet meg veldig dårlig at han sluttet akkurat da (var deprimert). Jeg kan fortsatt ønske meg tilbake til ham, det føltes trygt.

Nr 3 Psykolog: Skulle bare vurdere meg over noen timer. Flink, men vi rakk ikke bygge noen dyp relasjon, så det var ikke noe problem å avslutte.

Nr 4 Psykolog: Jeg ville avslutte mot hans vilje (du har kanskje lest detaljene i dagboka). Det ble ikke hyggelig, jeg tenker fortsatt masse på det (hvorfor vekker jeg masse negative følelser hos noen psykologer) og jeg skulle ønske ting ble annerledes. Men jeg vil ikke ha ham som min behandler, så det handler om noe annet.

Jeg synes absolutt ikke det er rart at man synes det er trist å avslutte en god relasjon. Det ligger litt i sakens natur at det må bli sånn, men det betyr ikke at det ikke gjør vondt å bryte og miste noe som ha vært godt. 

[Siena]

Jeg har vert klar for og enig i avslutning 4 av 6 ganger. Da føltes det også helt greit å bryte relasjonen, hadde heller ikke gått så veldig lenge i terapi. De resterende 2 gangene var jeg ikke klar da jeg ble avsluttet helt brått og uventet, og med den ene av dem som jeg hadde gått til i over 2 år var det både vanskelig og trist å avslutte.

[psykedeliker]

Jeg var forsåvidt enig i å avslutte fordi vi ikke kom noen vei. Men det var før jeg fikk vite det jeg vet nå om de egentlige årsakene til mine vanskeligheter. Hadde jeg visst det den gangen hadde jeg ikke godtatt avslutning, men krevd at vi startet helt på nytt med blanke ark.