Å ikke møte forventninger

[AnonymBruker]

Jeg har slitt i en del år med min kroniske psykoselidelse, og ble til slutt ung uføre etter flere år på AAP. Men jeg har det mye bedre de siste par årene etter å ha tatt medisin stabilt over 2 år. Jeg gjør ikke noe spesielt på dagtid som jobb eller skole, har ikke fullført videregående heller. Jeg føler meg bare som en taper. Alt er et nederlag. Jeg føler og tenker at min samboers foreldre og venner tenker vondt om meg siden jeg ikke er i arbeid o.l når jeg de siste 2 årene har hatt det så mye bedre psykisk. Jeg føler de tenker at samboeren min må ha det helt forferdelig sammen med en som ikke gjør noe på dagtid. En person som er ubrukelig for samfunnet.

Er det noen som føler på det samme? Hvordan takler du det?

Anonymkode: 67dce...530

[AnonymBruker]

Kanskje du heller skulle fokusere på å finne noe ok å gjøre på dagtid? Noe som gir deg noe, som er et positivt tilskudd i livet ditt? ikke fulltid selvsagt, men ettersom hva du er i stand til? I stedet for å sitte å tenke på at alle synes du er ubrukelig mener jeg.

Anonymkode: 540ae...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje du heller skulle fokusere på å finne noe ok å gjøre på dagtid? Noe som gir deg noe, som er et positivt tilskudd i livet ditt? ikke fulltid selvsagt, men ettersom hva du er i stand til? I stedet for å sitte å tenke på at alle synes du er ubrukelig mener jeg.

Anonymkode: 540ae...b3d

Det skal jeg prøve på.

Anonymkode: 67dce...530