Gå til innhold

Å ikke møte forventninger


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har slitt i en del år med min kroniske psykoselidelse, og ble til slutt ung uføre etter flere år på AAP. Men jeg har det mye bedre de siste par årene etter å ha tatt medisin stabilt over 2 år. Jeg gjør ikke noe spesielt på dagtid som jobb eller skole, har ikke fullført videregående heller. Jeg føler meg bare som en taper. Alt er et nederlag. Jeg føler og tenker at min samboers foreldre og venner tenker vondt om meg siden jeg ikke er i arbeid o.l når jeg de siste 2 årene har hatt det så mye bedre psykisk. Jeg føler de tenker at samboeren min må ha det helt forferdelig sammen med en som ikke gjør noe på dagtid. En person som er ubrukelig for samfunnet.

Er det noen som føler på det samme? Hvordan takler du det?

Anonymkode: 67dce...530

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du heller skulle fokusere på å finne noe ok å gjøre på dagtid? Noe som gir deg noe, som er et positivt tilskudd i livet ditt? ikke fulltid selvsagt, men ettersom hva du er i stand til? I stedet for å sitte å tenke på at alle synes du er ubrukelig mener jeg.

Anonymkode: 540ae...b3d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje du heller skulle fokusere på å finne noe ok å gjøre på dagtid? Noe som gir deg noe, som er et positivt tilskudd i livet ditt? ikke fulltid selvsagt, men ettersom hva du er i stand til? I stedet for å sitte å tenke på at alle synes du er ubrukelig mener jeg.

Anonymkode: 540ae...b3d

Det skal jeg prøve på.

Anonymkode: 67dce...530

AnonymBruker
Skrevet

Du har jo til og med samboer, det er det langt ifra alle som har og det krever litt å få til at det fungerer!

Anonymkode: 5ffd6...030

Eva Sofie
Skrevet

Mange sier at "helsa kommer først", og når først helsen er stabil nok, kan mange begynne å tenke på å fylle hverdagen med annet enn det som er absolutt nødvendig. Fyll hverdagen din for din egen skyld, ikke for hva andre måtte mene og tenke.

 

Det å bidra til hus og hjem enten man er singel eller i et parforhold, tenker jeg at en bør ha aksept for at er godt nok i perioder med en kronisk sykdom.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...