AnonymBruker Skrevet 26. august Skrevet 26. august Jeg har slitt i en del år med min kroniske psykoselidelse, og ble til slutt ung uføre etter flere år på AAP. Men jeg har det mye bedre de siste par årene etter å ha tatt medisin stabilt over 2 år. Jeg gjør ikke noe spesielt på dagtid som jobb eller skole, har ikke fullført videregående heller. Jeg føler meg bare som en taper. Alt er et nederlag. Jeg føler og tenker at min samboers foreldre og venner tenker vondt om meg siden jeg ikke er i arbeid o.l når jeg de siste 2 årene har hatt det så mye bedre psykisk. Jeg føler de tenker at samboeren min må ha det helt forferdelig sammen med en som ikke gjør noe på dagtid. En person som er ubrukelig for samfunnet. Er det noen som føler på det samme? Hvordan takler du det? Anonymkode: 67dce...530 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. august Skrevet 26. august Kanskje du heller skulle fokusere på å finne noe ok å gjøre på dagtid? Noe som gir deg noe, som er et positivt tilskudd i livet ditt? ikke fulltid selvsagt, men ettersom hva du er i stand til? I stedet for å sitte å tenke på at alle synes du er ubrukelig mener jeg. Anonymkode: 540ae...b3d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. august Skrevet 26. august AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Kanskje du heller skulle fokusere på å finne noe ok å gjøre på dagtid? Noe som gir deg noe, som er et positivt tilskudd i livet ditt? ikke fulltid selvsagt, men ettersom hva du er i stand til? I stedet for å sitte å tenke på at alle synes du er ubrukelig mener jeg. Anonymkode: 540ae...b3d Det skal jeg prøve på. Anonymkode: 67dce...530 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. august Skrevet 26. august Du har jo til og med samboer, det er det langt ifra alle som har og det krever litt å få til at det fungerer! Anonymkode: 5ffd6...030 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 26. august Skrevet 26. august Mange sier at "helsa kommer først", og når først helsen er stabil nok, kan mange begynne å tenke på å fylle hverdagen med annet enn det som er absolutt nødvendig. Fyll hverdagen din for din egen skyld, ikke for hva andre måtte mene og tenke. Det å bidra til hus og hjem enten man er singel eller i et parforhold, tenker jeg at en bør ha aksept for at er godt nok i perioder med en kronisk sykdom. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.