Kvinner og sykdom – hvorfor må de alltid snakke om det?

[AnonymBruker]

Er det bare meg som lurer på hvorfor så mange kvinner alltid skal snakke om sykdom, vondter, migrene, sykefravær, og "hvordan de føler seg"? Det virker som det er blitt en slags livsstil. Statistikken viser at kvinner er dobbelt så mye sykmeldte som menn. Dobbelt! Er det virkelig biologien som gjør det, eller handler det om noe annet?

Når Harald Eia i sin nye serie Sytepavene peker på at folk kan snakke seg syke, så traff han spikeren på hodet. "Hvordan har du det?" blir aldri møtt med "bra", men med en liste over symptomer, diagnoser og avtaler hos fastlegen.

Jeg sier ikke at folk ikke kan være syke, men det er grenser. Kanskje vi må slutte å gjøre sykdom til et samtaletema og heller minne hverandre på at livet faktisk går videre, også med litt vondt i sjelen, hodet eller nakken.

Anonymkode: 0079d...75d

[laban]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det bare meg som lurer på hvorfor så mange kvinner alltid skal snakke om sykdom, vondter, migrene, sykefravær, og "hvordan de føler seg"? Det virker som det er blitt en slags livsstil.

Jeg vet ikke hvor du og Harald Eia vanker, men jeg har vært i arbeidslivet i over 40 år, halvparten på en mannsdominert arbeidsplass og halvparten på en kvinnedominert, og aldri opplevd det der. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Statistikken viser at kvinner er dobbelt så mye sykmeldte som menn. Dobbelt! Er det virkelig biologien som gjør det, eller handler det om noe annet?

Her er noen teorier: 
https://www.nrk.no/nordland/kvinner-har-mye-hoyere-sykefravaer-enn-menn.-dette-tror-forskere-de-mulige-arsakene-er-1.16902487

Selv tror jeg bl.a. følgende har en del å si:

Det er enorm overvekt av kvinner i yrker der man er konstant utsatt for smitte, som i barnehager, småskolen og helsevesenet. Det er kvinner som tørker snørr, blod og oppkast. Har de egne småbarn, gjelder ofte det samme der, selv om fedre også er utsatt da. 

I tunge mannsyrker er det godt tilbud om hjelpemidler, arbeidstøy og beskyttelse mot skader. Kvinner har også yrker der de løfter, fryser og har høy belastning på enkelte kroppsdeler. Men der er det ikke samme nivå på forebyggende hjelpemidler, og kvinner i mannsyrker må være glad til om de får arbeidstøy som passer til kvinnekropper. 

Mange kvinner må være hjemme på dagtid hvis de er småsyke, hvis de skal ha en sjanse til å hvile og komme seg. Om ettermiddagen, kvelden og deler av natten er de "på jobb" som (småbarns)mødre. Fedre som hangler litt, har (på gruppenivå) større mulighet til å slappe av når de er ferdige på jobb. Av samme grunn kan nok sykefraværet til kvinner vare lenger enn for menn når det handler om "vanlige" tilfeller som går over, f.eks. lutfveisinfeksjoner/febersykdom, hodepine og mageproblemer.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når Harald Eia i sin nye serie Sytepavene peker på at folk kan snakke seg syke, så traff han spikeren på hodet. "Hvordan har du det?" blir aldri møtt med "bra", men med en liste over symptomer, diagnoser og avtaler hos fastlegen.

Det kan tenkes at det finnes miljøer/arbeidsplasser der dette har blitt en del av kulturen, men jeg har aldri vært i noen av dem, verken i jobbsammenheng eller privat. Så vidt jeg har forstått, handler Eias serie mye om smertebehandling. Der har seriøs forskning vist at individuell smerteopplevelse er langt mer komplisert enn at noen er flinke til å ta seg sammen, mens andre er sytepaver. 

Men det er jo også en kjent sak at menn i større grad lar være å oppsøke helsevesenet, selv om de har symptomer. Særlig de som ikke har en kvinnelig partner som sender dem av gårde. Typiske mannssykdommer som hjertelidelser og høyt blodtrykk har høy prestisje i helsevesenet og stort behandlingstilbud. (Hadde menn fått endometriose, ville de ikke funnet seg i å få beskjed om at smertene og ekstremblødningene var "normale".) Likevel er menn dårligere til å følge opp behandling/medisinering, noe som har innvirkning på gjennomsnittlig levealder for menn. Så kanskje livsstilen der man oppsøker lege ved tydelige symptomer, har noe for seg.