Har ingen kontakt med følelsene mine

[AnonymBruker]

Før hadde jeg lite kontakt med følelsene, forsøkte jobbe med det i ISTDP-terapi for 3 år siden men kom ingen vei. Behandler mente da at grunnen til at jeg ikke ble noe bedre var at jeg ikke var klar for å gi slipp på forsvaret (hva nå enn det betyr?). Nå og spesielt siste året har jeg ingen kontakt med følelsene mine.

Hva kan jeg gjøre? Finnes det håp?

Anonymkode: 75190...49d

[AnonymBruker]

Terapeuten betyr mer enn modellen. Etter ISTDP-modellen gjorde du det du skulle, du viste hen hva du strevde med. Alt du sa og gjorde, alt du ikke sa og gjorde, alle reaksjonene dine fortalte terapeuten dette. Forsvarene dine, hvordan de nå enn presenterer seg til enhver tid, er det terapeuten sin jobb å finne ut hvordan hen skal jobbe med. Hvis hen er skylder på deg, må hen se på sine egne forsvar. I stedet for mistet hen muligheten til lære av deg hva hen kunne gjort annerledes for at dere skulle lykkes. Det er ikke din feil at du ikke klarte å slippe forsvaret, det handler om terapeutens egne begrensninger.

Anonymkode: 49e73...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Terapeuten betyr mer enn modellen. Etter ISTDP-modellen gjorde du det du skulle, du viste hen hva du strevde med. Alt du sa og gjorde, alt du ikke sa og gjorde, alle reaksjonene dine fortalte terapeuten dette. Forsvarene dine, hvordan de nå enn presenterer seg til enhver tid, er det terapeuten sin jobb å finne ut hvordan hen skal jobbe med. Hvis hen er skylder på deg, må hen se på sine egne forsvar. I stedet for mistet hen muligheten til lære av deg hva hen kunne gjort annerledes for at dere skulle lykkes. Det er ikke din feil at du ikke klarte å slippe forsvaret, det handler om terapeutens egne begrensninger.

Anonymkode: 49e73...cb9

Hm. Okei. Jeg har hatt så dårlig samvittighet og kritisert meg selv for at jeg ikke klarte gjøre en bedre jobb, så hvis det er som du sier så hadde det spart meg for mye bry å vite det egentlig. Men hva tenker du løsningen kan være for meg nå? Forsøke ISTDP igjen med en annen terapeut? 

Anonymkode: 75190...49d

[AnonymBruker]

Det er ikke du som har feilet, det var terapeuten som ikke klarte å møte deg der du var. Du kan godt prøve ISTDP igjen med en annen, men like gjerne se etter en terapeut som tåler både følelsene og forsvarene dine, uavhengig av metode.

Anonymkode: 49e73...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er ikke du som har feilet, det var terapeuten som ikke klarte å møte deg der du var. Du kan godt prøve ISTDP igjen med en annen, men like gjerne se etter en terapeut som tåler både følelsene og forsvarene dine, uavhengig av metode.

Anonymkode: 49e73...cb9

Godt forslag. Jeg er i tenkeboksen på om jeg skal gå privat eller forsøke bli henvist til psykiatrisk poliklinikk igjen så får se hva jeg gjør. Akkurat terapiretning er ikke så viktig for meg sånn egentlig jeg bare fikk ett godt inntrykk av ISTDP da jeg gikk i det (selv om jeg/vi ikke fikk det til) siden det var bare sånn helt rett på og ingen dill dall om du skjønner hva jeg mener. Jeg ønsker at ting skjer, ikke bare gå rundt grøten.

Anonymkode: 75190...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Godt forslag. Jeg er i tenkeboksen på om jeg skal gå privat eller forsøke bli henvist til psykiatrisk poliklinikk igjen så får se hva jeg gjør. Akkurat terapiretning er ikke så viktig for meg sånn egentlig jeg bare fikk ett godt inntrykk av ISTDP da jeg gikk i det (selv om jeg/vi ikke fikk det til) siden det var bare sånn helt rett på og ingen dill dall om du skjønner hva jeg mener. Jeg ønsker at ting skjer, ikke bare gå rundt grøten.

Anonymkode: 75190...49d

Jeg er personlig veldig fornøyd med ISTDP-terapi, men jeg var heldig og kom til en som var veldig flink og hadde en fin innstilling, selv om han ikke var ferdig med spesialiseringen. Jeg tror igjen at rett terapeut er viktigere enn akkurat type terapi (det sies vel at forskningen viser også). 

Anonymkode: 49e73...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er personlig veldig fornøyd med ISTDP-terapi, men jeg var heldig og kom til en som var veldig flink og hadde en fin innstilling, selv om han ikke var ferdig med spesialiseringen. Jeg tror igjen at rett terapeut er viktigere enn akkurat type terapi (det sies vel at forskningen viser også). 

Anonymkode: 49e73...cb9

Helt enig med deg i det. Her jeg bor er det dessverre ikke så mange private å velge mellom, men har sett meg ut en jeg har fått ett godt inntrykk av (ut i fra tekst på nettstedet da). Må bare bestemme meg for om det er "verdt" å bruke så mye penger.

Anonymkode: 75190...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Før hadde jeg lite kontakt med følelsene, forsøkte jobbe med det i ISTDP-terapi for 3 år siden men kom ingen vei. Behandler mente da at grunnen til at jeg ikke ble noe bedre var at jeg ikke var klar for å gi slipp på forsvaret (hva nå enn det betyr?). Nå og spesielt siste året har jeg ingen kontakt med følelsene mine.

Hva kan jeg gjøre? Finnes det håp?

Anonymkode: 75190...49d

Hva er årsaken: traumer eller annet.

Anonymkode: 6c05f...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Før hadde jeg lite kontakt med følelsene, forsøkte jobbe med det i ISTDP-terapi for 3 år siden men kom ingen vei. Behandler mente da at grunnen til at jeg ikke ble noe bedre var at jeg ikke var klar for å gi slipp på forsvaret (hva nå enn det betyr?). Nå og spesielt siste året har jeg ingen kontakt med følelsene mine.

Hva kan jeg gjøre? Finnes det håp?

Anonymkode: 75190...49d

Forsvar betyr jo at du velger å holde igjen å kjenne på følelsene dine. En velger selv om en vil kjenne på følelser eller ikke. Du velger å ikke kjenne på følelser og dermed får du ikke utbytte av behandling. 

Anonymkode: a7ab8...f5b

[AnonymBruker]

Hva betyr det "å ikke ha kontakt med følelsene"? Sånn helt konkret?

Anonymkode: 688c8...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva betyr det "å ikke ha kontakt med følelsene"? Sånn helt konkret?

Anonymkode: 688c8...34e

Det betyr jo å ikke tørre eller våge å kjenne på sine følelser. Fordi det er for ubehagelig og vondt.

Anonymkode: a7ab8...f5b

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Det betyr jo å ikke tørre eller våge å kjenne på sine følelser. Fordi det er for ubehagelig og vondt.

Anonymkode: a7ab8...f5b

Er det nødvendig å "kjenne på" følelsene?

Anonymkode: 688c8...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forsvar betyr jo at du velger å holde igjen å kjenne på følelsene dine. En velger selv om en vil kjenne på følelser eller ikke. Du velger å ikke kjenne på følelser og dermed får du ikke utbytte av behandling. 

Anonymkode: a7ab8...f5b

Du tenker at forsvar er et moralsk valg? At man bevisst velger å ha angst, dissosiere, bli kvalm, være nummen, være deprimert etc? Når følelser kjennes overveldende, har kroppen massevis av automatiske reaksjoner å beskytte på, og hadde det vært et valg hadde ingen trengt terapi i utgangspunktet. Forsvaret har vært nødvendig fordi man har måttet beskytte seg, det har oppstått av en grunn, og det kan oppleves livsfarlig for kroppen å eksponere det.

Anonymkode: 49e73...cb9