Ett spørsmål til dere som (over)tenker mye/en del negativt f.eks "Jeg er håpløs" - Bruker dere komme på mange grunner til hvorfor eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg lurer på om måten min å tenke på er rar/uvanlig eller ikke. Jeg har nemlig en del negative tanker da spesielt om meg selv. Kan ta "jeg er håpløs" eller "ingen liker meg" som ett eksempel. Hvis jeg tenker det så tenker jeg som oftest bare den setningen og ikke på grunner til hvorfor. Så klart, av og til kan jeg bli sittende å tenke på hvorfor men som oftest bare gjentar setningen seg om og om igjen.

Anonymkode: c3262...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg spør fordi jeg lurer på om måten min å tenke på er rar/uvanlig eller ikke. Jeg har nemlig en del negative tanker da spesielt om meg selv. Kan ta "jeg er håpløs" eller "ingen liker meg" som ett eksempel. Hvis jeg tenker det så tenker jeg som oftest bare den setningen og ikke på grunner til hvorfor. Så klart, av og til kan jeg bli sittende å tenke på hvorfor men som oftest bare gjentar setningen seg om og om igjen.

Anonymkode: c3262...5be

Jeg har tanker både med og uten grunn.

Anonymkode: 89cfb...684

[AnonymBruker]

Jeg har lav selvfølelse og klarer ikke tillegge egne følelser og behov noen verdi. Derfor krever jeg også mer av meg selv enn jeg gjør av andre, så det blir overtenking og mye selvkritikk.

Har noen tanker om at folk også synes at jeg er mindre "verdt" eller er mindre solid enn andre, det er altså ikke bare meg, men det kommer i såfall av usikkerheten jeg utstråler. Det er som om folk blir smittet av min tenkemåte om meg selv, pga kanskje hvordan jeg omtaler meg selv, alt jeg godtar av ulemper osv., så den lista jeg har lagt den gjelder nok for andre som kjenner meg også, selv om den ikke gjelder for andre. Vanskelig å sette ord på, men de som skjønner de skjønner. Det handler litt om at både jeg og andre synes at jeg må akseptere en del ting som andre ikke ville funnet seg i, blant annet. 

Med dette grunnlaget er det lett å trå feil. Hvis jeg opptrår klomsete sosialt, som jeg ofte gjør pga angst, stress og dårlig selvfølelse, så forsterker jeg jo den oppfatning av meg som "håpløs", både hos meg selv og andre. Hvis andre gjør det, så tenderer jeg til å tenke på det som noe utypisk, en bagatell, tenke at "jaja. Alle tar feil. NN tenkte seg sikkert ikke om" og så sletter jeg det inntrykket og lar ikke det påvirke mitt syn på personen. Men føler IKKE det gjelder hvis det er jeg som gjør noe feil... 

 

Anonymkode: d307e...5c0