Hvor sikker er en psykiatrisk diagnose?

[Worriesome Plenty 2]

Ser mange tviler på diagnosen de har fått, og at mange har fått fjernet diagnoser en eller flere ganger. ABB ble diagnostisert feilaktig. 
 

Selv har jeg fått avskrevet schizofreni diagnose på legevakten bare for å få den igjen noen måneder senere. Det virker som noen psykiatere skyter fra hofta. Og att de finner ting litt lett når de skal diagnostisere ADHD og Asperger. Kan pasientens forventninger påvirke diagnosen?

Jeg var med i TOP prosjektet og det var mye mer seriøs utredning enn det jeg har fått før. Jeg gikk inn for å være dønn ærlig og svært nøytral og endte med paranoid schizofreni diagnose. Så den stoler jeg på. Men hva med han psykiateren som noen år før avviste schizofrenien min på en 10 minutters samtale og mente jeg hadde OCD og schizotyp personlighet? Han sa til og med at schizotyp var bare en personlighet og en bagatell.

 

Så er det rom for standardiseringer i psykiatrien eller er det mange slike cowboyer?

[stjernestøv]

Worriesome Plenty 2 skrev (3 minutter siden):

Ser mange tviler på diagnosen de har fått, og at mange har fått fjernet diagnoser en eller flere ganger. ABB ble diagnostisert feilaktig. 
 

Selv har jeg fått avskrevet schizofreni diagnose på legevakten bare for å få den igjen noen måneder senere. Det virker som noen psykiatere skyter fra hofta. Og att de finner ting litt lett når de skal diagnostisere ADHD og Asperger. Kan pasientens forventninger påvirke diagnosen?

Jeg var med i TOP prosjektet og det var mye mer seriøs utredning enn det jeg har fått før. Jeg gikk inn for å være dønn ærlig og svært nøytral og endte med paranoid schizofreni diagnose. Så den stoler jeg på. Men hva med han psykiateren som noen år før avviste schizofrenien min på en 10 minutters samtale og mente jeg hadde OCD og schizotyp personlighet? Han sa til og med at schizotyp var bare en personlighet og en bagatell.

 

Så er det rom for standardiseringer i psykiatrien eller er det mange slike cowboyer?

Jeg og hadde schizotyp en gang i tiden, to ganger schizofreni og. 

[psykedeliker]

Psykiatri er ingen sikker vitenskap, men basert på beste kvalifiserte gjetning. I tillegg kommer alle metodiske svakheter ved de forskjellige utredningsverktøyene.

[Marye]

De brukte sykt lang tid på å forandre diagnosen min fra bipolar til schizoaffektiv

[frosken]

Worriesome Plenty 2 skrev (2 timer siden):

Ser mange tviler på diagnosen de har fått, og at mange har fått fjernet diagnoser en eller flere ganger. ABB ble diagnostisert feilaktig. 
 

Selv har jeg fått avskrevet schizofreni diagnose på legevakten bare for å få den igjen noen måneder senere. Det virker som noen psykiatere skyter fra hofta. Og att de finner ting litt lett når de skal diagnostisere ADHD og Asperger. Kan pasientens forventninger påvirke diagnosen?

Jeg var med i TOP prosjektet og det var mye mer seriøs utredning enn det jeg har fått før. Jeg gikk inn for å være dønn ærlig og svært nøytral og endte med paranoid schizofreni diagnose. Så den stoler jeg på. Men hva med han psykiateren som noen år før avviste schizofrenien min på en 10 minutters samtale og mente jeg hadde OCD og schizotyp personlighet? Han sa til og med at schizotyp var bare en personlighet og en bagatell.

 

Så er det rom for standardiseringer i psykiatrien eller er det mange slike cowboyer?

Jeg vet ikke hvor mange cowboyer som finnes, men har sett eksempler på at slike kjappe re-vurderinger kan få ugreie konsekvenser for pasienten. Et eksempel var en som hadde hatt bipolar lidelse fra han var 16, og så i forbindelse med en livskrise ble suicidal og hadde en kort innleggelse som følge av det. Ansvarlig behandler på sykehuset mente da at han hadde personlighetsforstyrrelse og dokumenterte dette i epikrisen, og de kommende årene ble det mye kaos med en fastlege som ville fjerne litium og en tendens til å tolke alvorlig somatisk sykdom som psykiatri. Mistenkeliggjøringen fortsatt helt inntil han ble innlagt på palliativ enhet og døde etter noen måneder. 

[AnonymBruker]

Jeg ble først diagnostisert med schizofreni, så plutselig etter en innleggelse hadde de endret diagnosen til angst og depresjon.

Anonymkode: 5b3a3...305

[Worriesome Plenty 2]

frosken skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor mange cowboyer som finnes, men har sett eksempler på at slike kjappe re-vurderinger kan få ugreie konsekvenser for pasienten. Et eksempel var en som hadde hatt bipolar lidelse fra han var 16, og så i forbindelse med en livskrise ble suicidal og hadde en kort innleggelse som følge av det. Ansvarlig behandler på sykehuset mente da at han hadde personlighetsforstyrrelse og dokumenterte dette i epikrisen, og de kommende årene ble det mye kaos med en fastlege som ville fjerne litium og en tendens til å tolke alvorlig somatisk sykdom som psykiatri. Mistenkeliggjøringen fortsatt helt inntil han ble innlagt på palliativ enhet og døde etter noen måneder. 

Huff det var en tragisk skjebne😔

[Glitter]

Har ikke opplevd dette i møte med helsevesenet. Har opplevd at en diagnose ble tatt vekk, men det var fordi jeg var frisk fra den. Det jeg opplevde var at den diagnosen stod i veien for å få diagnosen bipolar, men det ble så tydelig etter hvert at jeg da fikk bipolar 2. Noen år senere ble den endrer til shizoaffektiv, men det ble gjort av en grundig utredning på sengepost for psykose. Så den er nok rett. 

Nå vil jeg ikke ha mer styr rundt diagnoser. Har slått meg til ro med det jeg har nå. 

[krøll9]

Det er vel noen ting som er lettere å diagnostisere enn andre, også er folk så forskjellige at mange ikke har et soleklart forløp som peker helt tydelig på én diagnose. I tillegg opptrer noen tilstander gjerne samtidig og påvirker hverandre - er det alltid klart hva som er hva? 

Konklusjonen for min del er at jeg tar det med en klype salt. Diagnoser jeg har vært innom og har, er ikke helt på jordet - men jeg er ikke overbevist heller. Skjønner jo hvorfor man tenker den ene eller andre "retningen" cirka, men merker godt at behandlere ikke har vært skråsikre på noen ting. Da sier det seg selv (iaf for meg) at jeg ikke bare tester ut lithium og diverse AP for å se hvordan effekten er. 

En, eller faktisk flere av behandlerne jeg har snakket med om akkurat det her med diagnoser, har indirekte bekreftet at man ikke nødvendigvis er helt sikker. Diagnoser er noe som utløser rettigheter for behandling og gir tilgang til utprøving av diverse medisiner osv. Da er det kanskje greit nok for en del behandlere, at de treffer sånn cirka. 

[nachnoo]

Noen ganger er den bombesikker. De fleste ganger er den sikker. Noen ganger er den usikker. 
At diagnoser endres er ikke problematisk, men ofte korrekt fordi sykdommer utvikles og endrer seg. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er alt for lett for psykiatrien å gjemme dårlig arbeid bak at diagnoser er ferskvare. Ja det stemmer nok mange ganger, spesielt når pasienten er ny og ukjent, eller i skjeldent i kontakt osv. Men når pasienten er i behandling over år ,med ukentlig kontakt, da bør det være drastisk forbedring eller forverring eller nye symptomer av betydning, vis diagnosen skal forandres på.

Det er nemlig ikke hipp som happ hvilken diagnose en får i psykiatrien, det å få en diagnose gjør noe med de fleste pasienter. Det sier noe om hva som feiler deg ,det kan være en lettelse, gi innsikt og forståelse,åpne opp for ytelse og hjelp.

Men alle psykiatriske diagnoser er ikke like,  noen er mer akseptert i samfunnet , som angst og depresjon. Andre diagnoser som Borderline og Schizofreni er fortsatt svært stigmatiserende.  Å gi folk en stigmatiserende diagnose for så å si vi tok fei senere,  synes jeg er ille, og ikke nok med det,  psykiatrien gidder ikke en gang alltid å informere om at de har gått bort fra en tidligere gitt diagnose,  Det er dårlig gjort. 

Diagnoser kan være både sikkre og usikker ja , men psykiatrien bør ikke være så lett på hvilken diagnose de gir ,de burde være de første til å skjønne hva et menneske føler når de får en diagnose, og at feil diagnose også kan føre til mistillit og gjøre fremtidig samarbeid mellom psykiatri og pasienten vanskelig. 

Anonymkode: 1e2c4...39e

[FjellOgDalar]

Ingen blodprøve eller annen fysisk undersøkelse kan påvise psykiatriske diagnoser. I en slik pratedisiplin vil det alltid være ytre faktorer som påvirker. 

Symptombildet kan endre seg igjennom et sykdomsforløp. Behandlere har ulik kompetanse og erfaring. Noen har dessverre ikke helt evnen til å se utenfor det de kan mest om og vurdere andre muligheter, eller til å henge seg opp i noe som passer bedre inn i deres bilde enn det tidligere behandler har kommet fram til. Pasienter uttrykker seg ulikt, har ulike kunnskaper og forskjellige liv der enkelte faktorer kan forklare symptomer. Det kan enten være riktig, eller maskere den faktiske diagnosen.. Noen symptomer er subtile og kan overlappe med andre diagnoser. Dermed har ikke psykiaterne verdens enkleste jobb. Samtidig synes jeg ikke man skal være for brå med å bytte ut diagnoser uten veldig god grunn. Det er ofte en god ide å vente litt, utrede skikkelig. 

[Drømmeautomat]

Kappa-verdier er relevant her. Jeg lar ChatGPT forklare:

Hva er kappa-verdier?

Cohen’s kappa (κ) måler hvor enige to klinikere er om en diagnose, utover det som kan forklares av tilfeldigheter.

• κ > 0,75 = høy enighet

• κ 0,40–0,75 = moderat enighet

• κ < 0,40 = lav enighet

Relevansen i psykiatrien er at diagnoser baseres på klinisk skjønn og pasientrapport, og kappa-verdier gir et mål på hvor pålitelig diagnosen er mellom ulike behandlere.

---

Kappa-verdier for vanlige psykiatriske diagnoser (voksne), sortert fra høy til lav

Diagnose	Kappa (κ)	Reliabilitet	Kilder
PTSD	~0,67	God	Regier et al. 2013 (DSM-5 field trials)
Schizofreni	0,46–0,60	Moderat	Regier et al. 2013; Williams et al. 1992
Borderline personlighetsforstyrrelse	0,54–0,60	Moderat	Zanarini et al. 2000
Bipolar I	~0,56	Moderat	Regier et al. 2013
ADHD (voksne)	0,40–0,50	Moderat	Kooij et al. 2008; Regier et al. 2013
Bipolar II	~0,40	Svak–moderat	Regier et al. 2013; Zimmerman et al. 2008
Depresjon	0,28–0,32	Lav	Regier et al. 2013
Generalisert angstlidelse	~0,20	Lav	Regier et al. 2013
Andre personlighetsforstyrrelser (unnvikende, avhengig osv.)	0,15–0,35	Lav–svak	Zimmerman 1994; Skodol et al. 2011

---

Oppsummert

• Høyest reliabilitet: PTSD.

• Midtsjiktet: schizofreni, borderline PF, bipolar I, ADHD hos voksne.

• Svakest: bipolar II, depresjon, generalisert angstlidelse og de fleste andre PF.

---

📚 Kilder (utvalg):

• Regier DA et al. (2013). DSM-5 Field Trials in the United States and Canada, Part II: Test-Retest Reliability of Selected Categorical Diagnoses. Am J Psychiatry.

• Williams JBW et al. (1992). Reliability of DSM-III-R diagnoses. Arch Gen Psychiatry.

• Zanarini MC et al. (2000). Reliability of DSM-IV borderline personality disorder. J Personal Disord.

• Zimmerman M et al. (2008). Reliability of bipolar disorder diagnoses in clinical practice. J Clin Psychiatry.

• Kooij JJS et al. (2008). Reliability, validity, and utility of instruments for adult ADHD. Eur Neuropsychopharmacol.

• Skodol AE et al. (2011). The borderline diagnosis II: Reliability and validity. Psychiatr Clin North Am.

• Zimmerman M (1994). Diagnosing personality disorders: A review of issues and research methods. Arch Gen Psychiatry.

[Den forsvunne diamanten]

Drømmeautomat skrev (37 minutter siden):

Kappa-verdier er relevant her. Jeg lar ChatGPT forklare:

Hva er kappa-verdier?

Cohen’s kappa (κ) måler hvor enige to klinikere er om en diagnose, utover det som kan forklares av tilfeldigheter.

• κ > 0,75 = høy enighet

• κ 0,40–0,75 = moderat enighet

• κ < 0,40 = lav enighet

Relevansen i psykiatrien er at diagnoser baseres på klinisk skjønn og pasientrapport, og kappa-verdier gir et mål på hvor pålitelig diagnosen er mellom ulike behandlere.

---

Kappa-verdier for vanlige psykiatriske diagnoser (voksne), sortert fra høy til lav

Diagnose	Kappa (κ)	Reliabilitet	Kilder
PTSD	~0,67	God	Regier et al. 2013 (DSM-5 field trials)
Schizofreni	0,46–0,60	Moderat	Regier et al. 2013; Williams et al. 1992
Borderline personlighetsforstyrrelse	0,54–0,60	Moderat	Zanarini et al. 2000
Bipolar I	~0,56	Moderat	Regier et al. 2013
ADHD (voksne)	0,40–0,50	Moderat	Kooij et al. 2008; Regier et al. 2013
Bipolar II	~0,40	Svak–moderat	Regier et al. 2013; Zimmerman et al. 2008
Depresjon	0,28–0,32	Lav	Regier et al. 2013
Generalisert angstlidelse	~0,20	Lav	Regier et al. 2013
Andre personlighetsforstyrrelser (unnvikende, avhengig osv.)	0,15–0,35	Lav–svak	Zimmerman 1994; Skodol et al. 2011

---

Oppsummert

• Høyest reliabilitet: PTSD.

• Midtsjiktet: schizofreni, borderline PF, bipolar I, ADHD hos voksne.

• Svakest: bipolar II, depresjon, generalisert angstlidelse og de fleste andre PF.

---

📚 Kilder (utvalg):

• Regier DA et al. (2013). DSM-5 Field Trials in the United States and Canada, Part II: Test-Retest Reliability of Selected Categorical Diagnoses. Am J Psychiatry.

• Williams JBW et al. (1992). Reliability of DSM-III-R diagnoses. Arch Gen Psychiatry.

• Zanarini MC et al. (2000). Reliability of DSM-IV borderline personality disorder. J Personal Disord.

• Zimmerman M et al. (2008). Reliability of bipolar disorder diagnoses in clinical practice. J Clin Psychiatry.

• Kooij JJS et al. (2008). Reliability, validity, and utility of instruments for adult ADHD. Eur Neuropsychopharmacol.

• Skodol AE et al. (2011). The borderline diagnosis II: Reliability and validity. Psychiatr Clin North Am.

• Zimmerman M (1994). Diagnosing personality disorders: A review of issues and research methods. Arch Gen Psychiatry.

Det var mye her som overrasket meg. Trodde depresjon var liksom de lettere å slå fast. Også at ptsd er helt på toppen synes jeg var mest overraskende. Det er jo mye rundt ptsd som ikke er oppklart. Sånn som nå der det diskuteres om kompleks ptsd og barndomstraumer. Og ikke bare engangstraumer i voksen alder.

[skogbrann]

Den forsvunne diamanten skrev (36 minutter siden):

Det var mye her som overrasket meg. Trodde depresjon var liksom de lettere å slå fast. Også at ptsd er helt på toppen synes jeg var mest overraskende. Det er jo mye rundt ptsd som ikke er oppklart. Sånn som nå der det diskuteres om kompleks ptsd og barndomstraumer. Og ikke bare engangstraumer i voksen alder.

Depresjon er som oftest første affektive episode ved bipolar lidelse. Dermed vil en gruppe mennesker få diagnosen endret. Svært mange tilstander, også naturlige reaksjoner og fysisk sykdom kan tolkes som depresjon. Angst er et symptom på en rekke sykdommer, tilstander og livssituasjoner. Du kan se at reliabiliteten vedrørende PTSD her ble undersøkt i 2013. Trolig var det mindre fokus på komplekse PTSD, og diagnosen CPTSD ble vel ikke inkludert i noe diagnosemanual før etter 2013 en gang. 

[Drømmeautomat]

Den forsvunne diamanten skrev (45 minutter siden):

Det var mye her som overrasket meg. Trodde depresjon var liksom de lettere å slå fast. Også at ptsd er helt på toppen synes jeg var mest overraskende. Det er jo mye rundt ptsd som ikke er oppklart. Sånn som nå der det diskuteres om kompleks ptsd og barndomstraumer. Og ikke bare engangstraumer i voksen alder.

Jeg ble også overraska. Min spekulasjon om hvorfor akkurat PTSD scorer så høyt (og jeg tipper det her kanskje bare er snakk om "ren" PTSD, ikke kompleks): Den krever at man har vært utsatt for eller vitne til noe livstruende, så det er lett å fastslå objektivt. 

[Den forsvunne diamanten]

skogbrann skrev (10 minutter siden):

Depresjon er som oftest første affektive episode ved bipolar lidelse. Dermed vil en gruppe mennesker få diagnosen endret. Svært mange tilstander, også naturlige reaksjoner og fysisk sykdom kan tolkes som depresjon. Angst er et symptom på en rekke sykdommer, tilstander og livssituasjoner. Du kan se at reliabiliteten vedrørende PTSD her ble undersøkt i 2013. Trolig var det mindre fokus på komplekse PTSD, og diagnosen CPTSD ble vel ikke inkludert i noe diagnosemanual før etter 2013 en gang. 

Ja det er sant, depresjon kan jo være symptom på veldig mange lidelser samtidig som at det er en lidelse i seg selv. Ok ja 2013 begynner å bli en stund siden!

[Den forsvunne diamanten]

Drømmeautomat skrev (9 minutter siden):

Jeg ble også overraska. Min spekulasjon om hvorfor akkurat PTSD scorer så høyt (og jeg tipper det her kanskje bare er snakk om "ren" PTSD, ikke kompleks): Den krever at man har vært utsatt for eller vitne til noe livstruende, så det er lett å fastslå objektivt. 

Ja jeg skjønner det gir menig da. Jeg bare tenkte også det med livstruende kan også bli litt subjektivt hvis veldig mange mennesker skulle ha hatt en formening om en hendelse var livstruende eller ikke. Men ja det med livstruende blir vel mer objektivt hvis man skal være «klar og tydelig»

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (5 timer siden):

Kappa-verdier er relevant her. Jeg lar ChatGPT forklare:

Hva er kappa-verdier?

Cohen’s kappa (κ) måler hvor enige to klinikere er om en diagnose, utover det som kan forklares av tilfeldigheter.

• κ > 0,75 = høy enighet

• κ 0,40–0,75 = moderat enighet

• κ < 0,40 = lav enighet

Relevansen i psykiatrien er at diagnoser baseres på klinisk skjønn og pasientrapport, og kappa-verdier gir et mål på hvor pålitelig diagnosen er mellom ulike behandlere.

---

Kappa-verdier for vanlige psykiatriske diagnoser (voksne), sortert fra høy til lav

Diagnose	Kappa (κ)	Reliabilitet	Kilder
PTSD	~0,67	God	Regier et al. 2013 (DSM-5 field trials)
Schizofreni	0,46–0,60	Moderat	Regier et al. 2013; Williams et al. 1992
Borderline personlighetsforstyrrelse	0,54–0,60	Moderat	Zanarini et al. 2000
Bipolar I	~0,56	Moderat	Regier et al. 2013
ADHD (voksne)	0,40–0,50	Moderat	Kooij et al. 2008; Regier et al. 2013
Bipolar II	~0,40	Svak–moderat	Regier et al. 2013; Zimmerman et al. 2008
Depresjon	0,28–0,32	Lav	Regier et al. 2013
Generalisert angstlidelse	~0,20	Lav	Regier et al. 2013
Andre personlighetsforstyrrelser (unnvikende, avhengig osv.)	0,15–0,35	Lav–svak	Zimmerman 1994; Skodol et al. 2011

---

Oppsummert

• Høyest reliabilitet: PTSD.

• Midtsjiktet: schizofreni, borderline PF, bipolar I, ADHD hos voksne.

• Svakest: bipolar II, depresjon, generalisert angstlidelse og de fleste andre PF.

---

📚 Kilder (utvalg):

• Regier DA et al. (2013). DSM-5 Field Trials in the United States and Canada, Part II: Test-Retest Reliability of Selected Categorical Diagnoses. Am J Psychiatry.

• Williams JBW et al. (1992). Reliability of DSM-III-R diagnoses. Arch Gen Psychiatry.

• Zanarini MC et al. (2000). Reliability of DSM-IV borderline personality disorder. J Personal Disord.

• Zimmerman M et al. (2008). Reliability of bipolar disorder diagnoses in clinical practice. J Clin Psychiatry.

• Kooij JJS et al. (2008). Reliability, validity, and utility of instruments for adult ADHD. Eur Neuropsychopharmacol.

• Skodol AE et al. (2011). The borderline diagnosis II: Reliability and validity. Psychiatr Clin North Am.

• Zimmerman M (1994). Diagnosing personality disorders: A review of issues and research methods. Arch Gen Psychiatry.

Autisme da? Siden det står adhd der. Tourettes står heller ikke der.

Anonymkode: 5c4a3...b46

[Eva Sofie]

Worriesome Plenty 2 skrev (På 1.9.2025 den 16.14):

Ser mange tviler på diagnosen de har fått, og at mange har fått fjernet diagnoser en eller flere ganger. ABB ble diagnostisert feilaktig.

Jeg tror ikke at ABB er et godt eksempel på endring av diagnoser i dette tilfellet. I ABBs tilfelle, lå det mye politikk bak og en forventning om et visst utfall.

Worriesome Plenty 2 skrev (På 1.9.2025 den 16.14):

Jeg var med i TOP prosjektet og det var mye mer seriøs utredning enn det jeg har fått før. Jeg gikk inn for å være dønn ærlig og svært nøytral og endte med paranoid schizofreni diagnose.

Jeg kjenner andre som også var med i det prosjektet, og jeg har fått inntrykk av det samme som du nå sier.

 

Kun min mening: Stol mer på en grundig og solid utredning enn et møte med en tilfeldig legevaktslege som møtte deg. Du var kanskje i en svært vanskelig situasjon akkurat da også?