Har holdt på å skrive en personlig tekst i 3 år, hvordan tørre vise den til behandler?

[AnonymBruker]

I teksten har jeg skrevet ganske utdypende og veldig personlig og ærlig (føler jeg) om hva jeg sliter med og dokumentet er 5 sider. Jeg har holdt på å skrevet på denne teksten i 3 år nå, men aldri turt å vise den frem til noen behandler. Men nå etter å ha gått uten behandler en stund får jeg en ny behandler og jeg tenker at tiden er inne for å vise den. Selv om jeg ikke en gang har møtt vedkommende enda. Men det jeg lurer på er: Hvordan tør jeg vise den frem? 

Skal sies at en del av historikken min er å avslutte behandlere når jeg føler de begynner å kjenne meg for godt. Så jeg er redd for at når jeg viser  teksten så vil jeg føle at jeg ikke har noe annet valg enn å avslutte. Selv om jeg jo også ikke ønsker å avslutte (fordi jeg ønsker jo hjelp). Hvordan kan jeg unngå det?

Anonymkode: db49e...bfb

[psykedeliker]

Du bestemmer deg for å gjøre det, og så bare gjør du det uten å lytte til følelsene.

Evt. kan du gå den lange veien i deg selv med å finne ut hvorfor du lar følelsene overstyre fornuften, hvem du har lært det av etc.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

I teksten har jeg skrevet ganske utdypende og veldig personlig og ærlig (føler jeg) om hva jeg sliter med og dokumentet er 5 sider. Jeg har holdt på å skrevet på denne teksten i 3 år nå, men aldri turt å vise den frem til noen behandler. Men nå etter å ha gått uten behandler en stund får jeg en ny behandler og jeg tenker at tiden er inne for å vise den. Selv om jeg ikke en gang har møtt vedkommende enda. Men det jeg lurer på er: Hvordan tør jeg vise den frem? 

Skal sies at en del av historikken min er å avslutte behandlere når jeg føler de begynner å kjenne meg for godt. Så jeg er redd for at når jeg viser  teksten så vil jeg føle at jeg ikke har noe annet valg enn å avslutte. Selv om jeg jo også ikke ønsker å avslutte (fordi jeg ønsker jo hjelp). Hvordan kan jeg unngå det?

Anonymkode: db49e...bfb

Vil du ha en sjanse til å få hjelp så viser du alt og er ærlig. Vil du heller ha det slik du har det nå viser du ingenting. Ditt valg.

Anonymkode: c580b...28a

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (55 minutter siden):

Du bestemmer deg for å gjøre det, og så bare gjør du det uten å lytte til følelsene.

Evt. kan du gå den lange veien i deg selv med å finne ut hvorfor du lar følelsene overstyre fornuften, hvem du har lært det av etc.

Ja, det er vel det jeg må gjøre. Men det er vanskelig å ikke lytte til følelsene. Men hva med det at jeg er redd for at det å vise frem teksten kan føre til at jeg avslutter henne? Hvordan kan jeg unngå det? 

Anonymkode: db49e...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vil du ha en sjanse til å få hjelp så viser du alt og er ærlig. Vil du heller ha det slik du har det nå viser du ingenting. Ditt valg.

Anonymkode: c580b...28a

Men hvis jeg viser teksten og det ender med at jeg avslutter henne får jeg heller ikke hjelp? (Ja, jeg vet at det er jeg som er ansvarlig for mine egne handlinger, men det er sykt vanskelig å la være).

Anonymkode: db49e...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Men hvis jeg viser teksten og det ender med at jeg avslutter henne får jeg heller ikke hjelp? (Ja, jeg vet at det er jeg som er ansvarlig for mine egne handlinger, men det er sykt vanskelig å la være).

Anonymkode: db49e...bfb

Nei da får du heller ikke hjelp, det er ditt valg. Du bestemmer selv hva du vil gjøre med livet ditt. Det handler vel egentlig om modenhet. Å gjøre noe selv om det er ubehagelig, eller å sulle seg inn i egne følelser.

Anonymkode: c580b...28a