Når psykologen blir "bekymret"

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette er et dumt spørsmål, og at jeg burde spørre de det gjelder, men så er ikke det like enkelt heller. Av deres erfaring, hvorfor sier psykologen eller andre helsepersonell man snakker med at de blir bekymret over det jeg sier og forteller? Hva vil de egentlig oppnå? Burde jeg ikke kunne fortelle og dele tankene mine med de uten å være redd for at de skal bli bekymret og lignende? Jeg syns det er ubehagelig når de sier sånt og jeg vil ikke ta med i betraktninger hva de skal føle når jeg velger å dele ting. 

Anonymkode: e89e2...468

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet at dette er et dumt spørsmål, og at jeg burde spørre de det gjelder, men så er ikke det like enkelt heller.

Hvorfor er ikke det like enkelt?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er ikke det like enkelt?

Fordi jeg syns det er ubehagelig å stille spørsmål ved det psykologen gjør/sier direkte til vedkommende. 

Anonymkode: e89e2...468

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fordi jeg syns det er ubehagelig å stille spørsmål ved det psykologen gjør/sier direkte til vedkommende. 

Hvorfor er det ubehagelig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

jeg syns det er ubehagelig

Veien til bedring går ofte gjennom å tåle ubehag. 

Anonymkode: 25316...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veien til bedring går ofte gjennom å tåle ubehag. 

Anonymkode: 25316...8ff

Ja, men så er det ikke det som er temaet og det jeg spør om her. Men hvorvidt det er profesjonelt av behandlere og lignende å komme med slike utsagn.

Anonymkode: e89e2...468

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorvidt det er profesjonelt av behandlere og lignende å komme med slike utsagn.

Er det profesjonelt av deg som pasient å la være å spørre om ting du trenger svar på bare fordi det er "ubehagelig"?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Er det profesjonelt av deg som pasient å la være å spørre om ting du trenger svar på bare fordi det er "ubehagelig"?

Som pasient er man ikke profesjonell. 

Anonymkode: e89e2...468

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som pasient er man ikke profesjonell.

Ikke i den vanlige betydningen av ordet, men i den forstand at man har en rolle og en medvirkningsplikt i pasient-behandler relasjonen.

[FjellOgDalar]

Når de sier de blir bekymret bunner nok i  frykt for personens trygghet. At man ser forverring, bekymrer seg for ytterligere forverring, suicidalitet, har tanker om at de tiltakene man har satt inn ikke er tilstrekkelig, at man må tenke i andre retninger. Eller kanskje bare vise at man tar det som blir sagt på alvor. 

[psykedeliker]

FjellOgDalar skrev (1 minutt siden):

Når de sier de blir bekymret bunner nok i  frykt for personens trygghet.

Mest sannsynlig, men det kan verken pasient eller behandler vite med sikkerhet før de har drøftet saksforholdene uten å holde noe tilbake. Gjetninger og antakelser er et dårlig utgangspunkt for behandling, både for pasient og behandler.

[nachnoo]

Eksempel. Pasienten sier at alt er blitt mye verre og han overveier sterkt å ta livet sitt en av de neste dager. Da kan jeg si at jeg blir bekymret og spør om vi må sette inn noen ekstra tiltak. 
Jeg sier ikke javel og går videre. 

[ISW]

Jeg tror ikke nødvendigvis at bekymringer (fra behandlers side) forstås som bekymringer i sykdoms forstand. Jeg tror mer det er en talemåte som jeg bruker mye selv, både i jobb og frivillig arbeid.

Jeg kan si at jeg kan være bekymret for at et foretak ikke evner å betjene lånet som er innvilget. Det betyr ikke at jeg trenger metakognitiv terapi og bekymringsmestring. Og det er til og med et eksempel langt utenfor helsevesenet.

Endret 4. september av ISW