Anonym bruker med mange spørsmål og problemer

[AnonymBruker]

Jeg har fått tilbakemelding på at jeg bruker forumet for mye og det beklager jeg så mye. Så jeg tenkte at jeg heller kunne forsøke å lage en samletråd for alt det jeg lurer på og sliter med. Da er det jo lettere for de som irriterer seg over meg å overse tråden også. 

Jeg skulle gjerne introdusert meg selv, men siden det øker sjansen for å bli igjenkjent tør jeg ikke det. Så dere får bare forsøke å tenke på meg som Ninni fra mummidalen eller noe. 

Jeg kan kanskje begynne med spørsmålet: Jeg trenger enormt mye bekreftelse på alt mulig, og også andre mennesker tanker og meninger om det meste. Hvordan kan jeg slutte med det? (Det og det at jeg ikke har noen andre i livet mitt jeg føler jeg virkelig kan være 100% ærlig med er jo største grunnen til at jeg oppretter tråder og er aktiv her inne - og målet mitt er egentlig å slutte å være aktiv her inne fordi jeg er egentlig veldig redd for å bli igjenkjent). 

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har fått tilbakemelding på at jeg bruker forumet for mye og det beklager jeg så mye. Så jeg tenkte at jeg heller kunne forsøke å lage en samletråd for alt det jeg lurer på og sliter med. Da er det jo lettere for de som irriterer seg over meg å overse tråden også. 

Jeg skulle gjerne introdusert meg selv, men siden det øker sjansen for å bli igjenkjent tør jeg ikke det. Så dere får bare forsøke å tenke på meg som Ninni fra mummidalen eller noe. 

Jeg kan kanskje begynne med spørsmålet: Jeg trenger enormt mye bekreftelse på alt mulig, og også andre mennesker tanker og meninger om det meste. Hvordan kan jeg slutte med det? (Det og det at jeg ikke har noen andre i livet mitt jeg føler jeg virkelig kan være 100% ærlig med er jo største grunnen til at jeg oppretter tråder og er aktiv her inne - og målet mitt er egentlig å slutte å være aktiv her inne fordi jeg er egentlig veldig redd for å bli igjenkjent). 

Anonymkode: ad534...760

Bare slutt med det. Stol på deg selv og dine egne vurderinger. Så enkelt, og så vanskelig. Klare du det ikke, søker du hjelp. 

Anonymkode: 483c7...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare slutt med det. Stol på deg selv og dine egne vurderinger. Så enkelt, og så vanskelig. Klare du det ikke, søker du hjelp. 

Anonymkode: 483c7...fb7

Ja, jeg skulle ønske jeg klarte å bare slutte med det men dette er jo noe jeg har gjort i mange år. Altså fra jeg var tenåring minst. Husker ikke helt hvordan ting var når jeg var barn. Jeg misliker å måtte ta valg og er ofte ganske så ambivalent til det meste, selv på enkle ting som "Hvilken vei skal vi gå videre?" (Høyre eller venstre). 

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg skulle ønske jeg klarte å bare slutte med det men dette er jo noe jeg har gjort i mange år. Altså fra jeg var tenåring minst. Husker ikke helt hvordan ting var når jeg var barn. Jeg misliker å måtte ta valg og er ofte ganske så ambivalent til det meste, selv på enkle ting som "Hvilken vei skal vi gå videre?" (Høyre eller venstre). 

Anonymkode: ad534...760

Øv deg på å ta valg. Start med små valg som ikke har noen konsekvenser. Som f.eks om du skal gå til høyre eller venstre når du går tur, hva du vil ha til middag osv. Sjekk om det er lettere for deg å ta valget der og da eller å planlegge i forkant. (Når jeg går tur i dag skal jeg svinge til høyre i krysset, etterpå skal jeg lage lasagne til middag).

Så er avgjørelsen tatt også gjør du det bare. Du må rett og slett øve på det.

Anonymkode: 6e320...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Øv deg på å ta valg. Start med små valg som ikke har noen konsekvenser. Som f.eks om du skal gå til høyre eller venstre når du går tur, hva du vil ha til middag osv. Sjekk om det er lettere for deg å ta valget der og da eller å planlegge i forkant. (Når jeg går tur i dag skal jeg svinge til høyre i krysset, etterpå skal jeg lage lasagne til middag).

Så er avgjørelsen tatt også gjør du det bare. Du må rett og slett øve på det.

Anonymkode: 6e320...f57

Okei, da skjønner jeg at det er en øvingssak, skal forsøke det i morgen. Jeg kan sikkert også ta det opp med behandler etter hvert, kanskje få noen tips i prosessen der.

Jeg er litt oppgitt fordi jeg føler jeg har så mange feil som må fikses og jeg har stort sett lite fremgang. (Det blir vel ett nytt spørsmål: Hva kan jeg gjøre for å ikke føle meg så mislykket?). Samtidig så klarer jeg vel egentlig også å se at jeg har hatt fremgang tidligere år og har egentlig kommet ett godt stykke, det er bare siste årene det har stått stille. Og jeg er bare ikke helt der jeg ønsker å være enda, og det vil vel alltid være noe å jobbe mot eller som man ønsker å endre?

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Det eneste som vil føre deg fremover er å utfordre deg selv og tåle ubehag. Det gjelder overfor behandler, i ny jobb, prøve å finne venner, kjæreste osv. osv.

Ja, det vil kreve noe av deg, men det finnes ingen enkel løsning. Små skritt framover + mindre grubling er løsningen. 

Anonymkode: 7fb52...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det eneste som vil føre deg fremover er å utfordre deg selv og tåle ubehag. Det gjelder overfor behandler, i ny jobb, prøve å finne venner, kjæreste osv. osv.

Ja, det vil kreve noe av deg, men det finnes ingen enkel løsning. Små skritt framover + mindre grubling er løsningen. 

Anonymkode: 7fb52...0b5

Det er sant. Jeg er stort sett dårlig på å tåle ubehag og unnviker lett, men det er noe jeg skal gjøre mitt beste for å jobbe med. Jeg ønsker jo ikke å leve slik som jeg lever nå resten av livet for det kommer jeg til å angre på og da må jeg endre meg. 

Hvordan vet du forresten at jeg skal begynne i ny jobb og forsøker finne venner? Er jeg så lett å kjenne igjen?

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått tilbakemelding på at jeg bruker forumet for mye og det beklager jeg så mye. Så jeg tenkte at jeg heller kunne forsøke å lage en samletråd for alt det jeg lurer på og sliter med. Da er det jo lettere for de som irriterer seg over meg å overse tråden også. 

Jeg skulle gjerne introdusert meg selv, men siden det øker sjansen for å bli igjenkjent tør jeg ikke det. Så dere får bare forsøke å tenke på meg som Ninni fra mummidalen eller noe. 

Jeg kan kanskje begynne med spørsmålet: Jeg trenger enormt mye bekreftelse på alt mulig, og også andre mennesker tanker og meninger om det meste. Hvordan kan jeg slutte med det? (Det og det at jeg ikke har noen andre i livet mitt jeg føler jeg virkelig kan være 100% ærlig med er jo største grunnen til at jeg oppretter tråder og er aktiv her inne - og målet mitt er egentlig å slutte å være aktiv her inne fordi jeg er egentlig veldig redd for å bli igjenkjent). 

Anonymkode: ad534...760

Så mye hyggeligere det hadde vært om du skaffa deg et nick. Da kunne vi heia på deg og backet deg opp litt mer. For nå blir dte bare drøssevis av innlegg om det samme, som jeg ikke helt klare rå skjønne om er samme person eller ikke. Enklere å gi gode råd når man kjenner litt til personen. Men det er for farlig regner jeg med.  Vel, da gidder ikke jeg heller være noe annet enn anonym i disse trådene.

Anonymkode: 465fe...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så mye hyggeligere det hadde vært om du skaffa deg et nick. Da kunne vi heia på deg og backet deg opp litt mer. For nå blir dte bare drøssevis av innlegg om det samme, som jeg ikke helt klare rå skjønne om er samme person eller ikke. Enklere å gi gode råd når man kjenner litt til personen. Men det er for farlig regner jeg med.  Vel, da gidder ikke jeg heller være noe annet enn anonym i disse trådene.

Anonymkode: 465fe...dcf

Du har rett, det er for farlig. Eller, jeg hadde sikkert klart å skrive med nick en stund, men så er det faren med å bli igjenkjent da og det gjør at jeg bare til slutt bare hadde sluttet å skrive. Det føles tryggere å skrive som anonym, men vi får se etter hvert om jeg klarer å bli litt mer selvsikker og trygg i meg selv, om jeg kanskje tør å begynne å skrive med nick   

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Jeg vet

Anonymkode: ff421...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet

Anonymkode: ff421...8c5

Hva vet du?

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å tenke på at jeg ikke får noe tilbakemelding på teksten jeg sendte til behandler før neste uke. “Hva tenker hun om meg nå?” er ett spørsmål jeg stiller meg selv mye. Og det får jeg ikke vite før på onsdag. Jeg ser stadig for meg alt det negative hun kommer til å si. Og hvis hun er nøytral eller kanskje til og med positiv til det jeg har skrevet, vil jeg i det hele tatt tro henne?

Det å skrive her inne er skummelt fordi jeg er redd for hva folk tenker om meg og samtidig har jeg ikke noe kontroll på hvem det er som leser. Og nå som jeg skriver alt i samme tråd blir det lettere å kjenne meg igjen også. Jeg får mest lyst til å slutte å skrive her inne, men siden jeg finner svarene hjelpsomme er det en positiv side ved det og. Og en annen ting er at det hjelper meg å skrive her inne, jeg tør være litt mer synlig og være mer åpen og ærlig (og skrive ting jeg aldri hadde turt å si til noen på ekte). Også får jeg øvd på å stå i ubehaget. Også har jeg nok blitt ganske hektet også, etter å ha vært på ulike forum siden jeg var 12. Internett har nesten blitt en slags erstatning for det ekte livet fordi jeg ikke tør leve det ekte livet.

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Hvis du starter dagbok er det lettere å følge deg. Du må ha et nick da ja, men ingen andre enn faste brukere kan kjenne deg igjen der. Folk utenfra som ikke er aktive her får ikke lest dagbøkene. Og da er gjenkjennelsesfaren meget liten. 

Anonymkode: 8821c...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du starter dagbok er det lettere å følge deg. Du må ha et nick da ja, men ingen andre enn faste brukere kan kjenne deg igjen der. Folk utenfra som ikke er aktive her får ikke lest dagbøkene. Og da er gjenkjennelsesfaren meget liten. 

Anonymkode: 8821c...4fb

Skulle gjerne gjort det, men jeg har ikke nok innlegg til å få tilgang der nå. Kanskje jeg burde begynne å poste med nick nå da så jeg kan skrive der i stedet etter hvert.   

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er jeg så lett å kjenne igjen?

Anonymkode: ad534...760

Ja, du er lett å kjenne igjen her inne. Det er tross alt et lite forum, og du er tidvis svært aktiv med å opprette tråder. 

Det betyr derimot ikke at du er lett gjenkjennelig for andre enn faste brukere her inne. 

Anonymkode: 7fb52...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, du er lett å kjenne igjen her inne. Det er tross alt et lite forum, og du er tidvis svært aktiv med å opprette tråder. 

Det betyr derimot ikke at du er lett gjenkjennelig for andre enn faste brukere her inne. 

Anonymkode: 7fb52...0b5

Jeg skjønner. Jeg er nok ikke så anonym som det jeg har trodd og det skremmer meg skikkelig. Har mest bare lyst til å logge av og aldri komme tilbake, men skal forsøke å heller lære av det og stå i ubehaget. For som jeg har nevnt så ser jeg jo mange positive sider med dette forumet også.
___________________________________________________
En annen ting jeg har tenkt på er: 

Hva kan jeg gjøre for å komme meg igjennom helgen?

Jeg har det vanskelig nå fordi jeg kjenner på mye anger (over å ha vært for ærlig). Det hjelper stort sett å skrive tekster og være aktiv her inne og lese bøker eller gå en tur med musikk på ørene, men døgnet har jo 24 timer. Hva mer kan jeg gjøre som kanskje kan hjelpe? Jeg har mestringsplan men det er alt som står på den. Jeg har dessverre ingen venner å besøke og moren min er vekke mens faren min vil jeg ikke bry. Ellers er jeg ganske dårlig på å "trives i eget selskap". Jeg regner med ingen har en quick fix, men kanskje noen har noen mestringsstrategier jeg ikke har tenkt over?

Anonymkode: ad534...760