Anonym bruker med mange spørsmål og problemer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

(Det blir vel ett nytt spørsmål: Hva kan jeg gjøre for å ikke føle meg så mislykket?).

Mestring. Push deg selv utenfor komfortsonen og kjenn på mestring når du klarer å gjennomføre ting. Igjen og igjen og igjen.

Anonymkode: 6e320...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Blir for mye å skrive her. Men jeg har psykolog og psykiater som støtter meg og lærer av meg. Jeg har mye kunnskap og er klok sier dem. Men håper du finner ut av veien din videre til et bedre og enklere liv. 

Anonymkode: ff421...8c5

Forstår. Takk, det håper jeg også.

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

du virker veldig selvopptatt, at du tror du er folkes center of attention. Hvorfor? Liker du å tro at du er spesiell og har en betydning for andre?

Anonymkode: c82c7...ee9

Ja, jeg er vel blitt selvopptatt og det er nok psykisk sykdom som har gjort tror jeg. Jeg tror ikke virkelig at jeg er "folks center of attention", med mindre jeg bare mangler selvinnsikt på det da? Spør derfor: Hva er det som gjør at du får det inntrykket? Jeg tror ikke jeg er spesiell eller har en betydning for andre, heller motsatt egentlig. Dårlig selvtillit forteller meg stadig at jeg ikke er noe verdt, at ingen virkelig liker meg osv.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mestring. Push deg selv utenfor komfortsonen og kjenn på mestring når du klarer å gjennomføre ting. Igjen og igjen og igjen.

Anonymkode: 6e320...f57

Ja, det er vel det som må til. Nå for tiden kjenner jeg aldri på mestring, uansett hva jeg har gjort eller hva folk sier om det. Men jeg må kanskje bare fortsette og fortsette og ikke gi meg?

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Forstår. Takk, det håper jeg også.

Ja, jeg er vel blitt selvopptatt og det er nok psykisk sykdom som har gjort tror jeg. Jeg tror ikke virkelig at jeg er "folks center of attention", med mindre jeg bare mangler selvinnsikt på det da? Spør derfor: Hva er det som gjør at du får det inntrykket? Jeg tror ikke jeg er spesiell eller har en betydning for andre, heller motsatt egentlig. Dårlig selvtillit forteller meg stadig at jeg ikke er noe verdt, at ingen virkelig liker meg osv.

Ja, det er vel det som må til. Nå for tiden kjenner jeg aldri på mestring, uansett hva jeg har gjort eller hva folk sier om det. Men jeg må kanskje bare fortsette og fortsette og ikke gi meg?

Anonymkode: ad534...760

Psykisk sykdom gjør ofte at man blir litt selvopptatt, fordi man har mer enn nok med seg selv.

Og ironisk nok kan det også fremstå som om man tror man er spesiell når man sier at man ikke er noe verdt. Hvorfor er du så spesiell at du av alle ikke er noe verdt, når alle andre er det? 

Ja, du må bare fortsette. Utfordringene går ikke over av å mestre noe èn gang, men å gjøre det igjen og igjen over tid. Start i det små og så utvide det til gradvis større utfordringer. Ikke så store at du ikke klarer det, men heller ikke så små at du ikke må pushe deg for å nå målet.

 

Anonymkode: 6e320...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

En annen ting jeg har tenkt på er: 

Hva kan jeg gjøre for å komme meg igjennom helgen?

Jeg har det vanskelig nå fordi jeg kjenner på mye anger (over å ha vært for ærlig). Det hjelper stort sett å skrive tekster og være aktiv her inne og lese bøker eller gå en tur med musikk på ørene, men døgnet har jo 24 timer. Hva mer kan jeg gjøre som kanskje kan hjelpe? Jeg har mestringsplan men det er alt som står på den. Jeg har dessverre ingen venner å besøke og moren min er vekke mens faren min vil jeg ikke bry. Ellers er jeg ganske dårlig på å "trives i eget selskap". Jeg regner med ingen har en quick fix, men kanskje noen har noen mestringsstrategier jeg ikke har tenkt over?

Du kommer deg gjennom helgen. Uansett hva, så tikker sekundene, minuttene og timene av gårde. Men det kan hende du kommer til å tenke en del på det du har skrevet og det du bekymrer deg for. Sånn er det. Vi er mange som er sånn.

Du har listet opp en del aktiviteter som du kan gjøre, og de høres fine ut. Det høres også ut som du har litt få aktiviteter i livet. Da blir det ekstra mye tid til grubling.

Du trenger ikke føle press om å «trives i ditt eget selskap». Det er ok å føle seg ensom, nedfor og engstelig. Kanskje kan det hjelpe å heller akseptere at du står i en ubehagelig situasjon? I stedet for å forsøke å finne alle mulige måter å dempe ubehaget på, inkl å søke bekreftelse på DOL?

Noen forslag til ting å fylle tiden med: pusle puslespill, håndarbeid, tegne/male, fikse/reparere noe hjemme, bake, jogge, sykle, gå på kino. Å begynne med en ny hobby tar mye oppmerksomhet og kan gi mestring etter hvert som du får det til.

Anonymkode: d3801...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Psykisk sykdom gjør ofte at man blir litt selvopptatt, fordi man har mer enn nok med seg selv.

Og ironisk nok kan det også fremstå som om man tror man er spesiell når man sier at man ikke er noe verdt. Hvorfor er du så spesiell at du av alle ikke er noe verdt, når alle andre er det? 

Ja, du må bare fortsette. Utfordringene går ikke over av å mestre noe èn gang, men å gjøre det igjen og igjen over tid. Start i det små og så utvide det til gradvis større utfordringer. Ikke så store at du ikke klarer det, men heller ikke så små at du ikke må pushe deg for å nå målet.

 

Anonymkode: 6e320...f57

Ja, det er vel det som gjør det. Det er ganske altoppslukende, så ikke så lett å tenke på annet. Men nå som jeg virkelig er bevisst på det skal jeg forsøke å jobbe med å vende blikket mer utover.

Det er ett godt spørsmål du stiller. Jeg tenker aldri slike negative tanker om andre som det jeg gjør om meg selv. Og det skal enormt mye til før jeg tenker negativt om noen andre også. Så man kan kanskje stille spørsmålet: Hvorfor hater jeg meg selv så intenst da?

Okei, det er jo greit å vite. Jeg får forsøke skrive ned ett par utfordringer og sette mål om å nå dem.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du kommer deg gjennom helgen. Uansett hva, så tikker sekundene, minuttene og timene av gårde. Men det kan hende du kommer til å tenke en del på det du har skrevet og det du bekymrer deg for. Sånn er det. Vi er mange som er sånn.

Du har listet opp en del aktiviteter som du kan gjøre, og de høres fine ut. Det høres også ut som du har litt få aktiviteter i livet. Da blir det ekstra mye tid til grubling.

Du trenger ikke føle press om å «trives i ditt eget selskap». Det er ok å føle seg ensom, nedfor og engstelig. Kanskje kan det hjelpe å heller akseptere at du står i en ubehagelig situasjon? I stedet for å forsøke å finne alle mulige måter å dempe ubehaget på, inkl å søke bekreftelse på DOL?

Noen forslag til ting å fylle tiden med: pusle puslespill, håndarbeid, tegne/male, fikse/reparere noe hjemme, bake, jogge, sykle, gå på kino. Å begynne med en ny hobby tar mye oppmerksomhet og kan gi mestring etter hvert som du får det til.

Anonymkode: d3801...4da

Det var en fin måte å se det på. Jeg bør vel forsøke å tenke: "Jeg kommer meg igjennom helgen" i stedet for "Jeg tror ikke jeg kommer til å klare komme meg igjennom helgen". Er ikke så lett å endre tankesett, men forsøker å jobbe med det.

Du har rett i at jeg har ganske få aktiviteter i livet og jeg tror nok det hadde hjulpet meg mye bare jeg hadde klart å finne meg en meningsfull hobby (eller en venninne). Men for tiden så er det ingenting som interesserer meg, så det blir til at jeg bare blir sittende å se på serier og filmer. Og det kan kanskje hjelpe litt på, men jeg skulle ønske jeg hadde ett liv som føltes mer meningsfullt.

Jeg skal forsøke å akseptere situasjonen og følelsene mine heller og se om det kan fungere, å skrive i ett dokument i stedet for her inne.

Gode forslag. Å male har jeg alltid hatt lyst til å lære meg men aldri turt (jeg er dårlig på å være dårlig, så har derfor aldri forsøkt).

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å male har jeg alltid hatt lyst til å lære meg men aldri turt (jeg er dårlig på å være dårlig, så har derfor aldri forsøkt).

Det man er dårlig i kan fort bli en fin hobby. For da skal det utrolig lite til for å ha fremgang. 😊 Det trenger ikke bli perfekt første gang, for det er meningen at det skal bli dårlig når man prøver noe nytt for første gang.

Jeg forsøker å lære barnet mitt å spille et instrument. I begynnelsen begynte hun av og til å gråte og ville gi opp etter å ha forsøkt å spille én tone, for det var så stygt og hun var så dårlig! Hun liker jo å være best! Så vi har jobbet mye med det å tåle å være dårlig - med bevissthet om at det går an å velge å bli god, hvis man bare orker å øve. Nå har hun opplevd fremgang, og jeg ser hvordan hun lyser opp for hvert skritt hun kommer videre.

Jeg synes du skal forsøke å male noe i helgen, hva som helst. Det kan gjerne bli stygt og mislykket. Det er likevel et bittelite skritt på veien mot å bli bedre.

Anonymkode: d3801...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det man er dårlig i kan fort bli en fin hobby. For da skal det utrolig lite til for å ha fremgang. 😊 Det trenger ikke bli perfekt første gang, for det er meningen at det skal bli dårlig når man prøver noe nytt for første gang.

Jeg forsøker å lære barnet mitt å spille et instrument. I begynnelsen begynte hun av og til å gråte og ville gi opp etter å ha forsøkt å spille én tone, for det var så stygt og hun var så dårlig! Hun liker jo å være best! Så vi har jobbet mye med det å tåle å være dårlig - med bevissthet om at det går an å velge å bli god, hvis man bare orker å øve. Nå har hun opplevd fremgang, og jeg ser hvordan hun lyser opp for hvert skritt hun kommer videre.

Jeg synes du skal forsøke å male noe i helgen, hva som helst. Det kan gjerne bli stygt og mislykket. Det er likevel et bittelite skritt på veien mot å bli bedre.

Anonymkode: d3801...4da

Ja, det er sant 😊 Og hvis man aldri prøver blir man i alle fall aldri bedre.

Så fint å høre om datteren din og at hun har hatt fremgang og opplever mestring.

Ja, lover jeg skal forsøke male noe 🙂

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig for meg å gjøre bra ting for meg selv?
Jeg tenkte jeg skulle prøve å holde denne tråden positiv, men helt ærlig er det litt vanskelig nå. Jeg skulle jo også holde meg unna og ikke skrive her, men det er også vanskelig. Ville bare lufte noe. Det å gjøre bra ting for meg selv er vanskelig fordi jeg føler at jeg ikke fortjener å ha det bra. Og det er så klart ekstra vanskelig når jeg ikke har det bra. Jeg forsøker løfte blikket litt og tenke på de som virkelig har det mye verre enn meg, men det hjelper ikke på den psykiske fortvilelsen jeg føler. Og jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å få den til å gå over. Forsøker å stå i det og ikke forsøke dempe det, men føler ikke helt at jeg klarer det heller. 

Samtidig på den andre siden skulle jeg ønske at jeg følte mer selvmedfølelse for meg selv og har ett ønske om å jobbe med det. Bli mer glad i meg selv. Jeg regner med at grunnen til at jeg føler jeg ikke fortjener noe bra her i verden er den dårlige selvfølelsen min, så det er jo også noe å jobbe med. Samtidig er jeg egentlig redd for å bli bedre også.

Jeg føler jeg kjemper en innvendig kamp mellom de to ytterpolene. Tankene er nærmest som å stå midt i en krangel der begge sider roper og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg kan gjøre for å stilne de. 

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Da er vi tilbake til - hva er det som gjør deg så spesiell at du ikke fortjener å ha det bra når alle andre gjør det? 

Anonymkode: 6e320...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Da er vi tilbake til - hva er det som gjør deg så spesiell at du ikke fortjener å ha det bra når alle andre gjør det? 

Anonymkode: 6e320...f57

Ja, vi er vel det. Det er jo litt rart hvordan jeg kan tenke at jeg er så verdiløs at jeg ikke er verdt noen ting og samtidig tenke at jeg er spesiell.
___________________________________________
 
Jeg fikk svar fra behandler i dag tidlig. Vi hadde jo egentlig avtalt at hun skulle gi tilbakemelding på onsdag, så jeg ble ganske overrasket. Hun skrev bl.a at den viste selvinnsikt også avsluttet hun med å skrive "Du fortjener det! Du er verdt det!". På en side er jeg lettet over å ha fått en positiv tilbakemelding mens på den andre siden tror jeg ikke på det. Men aller mest er jeg lettet over å ikke trenge vente så lenge på svar. Men jeg angrer fortsatt veldig på at jeg viste henne teksten, så det må jeg jobbe med.

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Her er ett par ting til jeg også har tenkt på.

Jeg har dårlig hukommelse, hvorfor?
Jeg husker veldig lite fra barndommen min noe jeg har fått med meg er normalt for mange. Jeg husker mer fra jeg var tenåring og voksen, men det er flere ting som jeg har glemt som andre trekker frem og husker. Og sånn som fra dag til dag kan jeg huske dårlig også, når jeg er aktiv her inne kan jeg glemme at jeg oppretter tråder, eller hvis jeg ikke skriver inn ting i kalenderen på mobilen glemmer jeg det garantert. Jeg tenkte på her om dagen i hvilke relasjoner jeg har blitt såret og jeg hadde helt glemt å tenke på en nær relasjon som såret meg veldig, vi var nære venner i mange år før hun plutselig ikke ville ha noe med meg å gjøre. Det er nok den som har såret meg mest, men likevel hadde jeg glemt av det? Er ikke det litt rart?

Jeg takler veldig dårlig å være sosial, hva kan jeg gjøre for å takle det bedre?
Når jeg er sosial er jeg redd for å bli avvist, og jeg føler meg mislykket. Jeg føler meg helt kokt i hodet og gåen i kroppen når jeg kommer hjem igjen. Men jeg ønsker jo å være sosial så finnes det i det hele tatt noe jeg kan gjøre for å ikke føle det slik? 

Dere som sliter med tankekjør, kan dere beskrive det?
Jeg er usikker på om det jeg opplever er tankekjør eller ikke. Hodet føles tåkete på en måte og det føles om det er mye “støy” men ikke mange konkrete tanker. Klarer på en måte ikke skille ut tanker fra støyen.

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre at du tar alle disse spørsmålene dine opp med behandleren din? Det finnes ingen orakler her som har førstehånds kjennskap til ditt indre liv. 

Anonymkode: 8821c...4fb

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her er ett par ting til jeg også har tenkt på.

Jeg har dårlig hukommelse, hvorfor?
Jeg husker veldig lite fra barndommen min noe jeg har fått med meg er normalt for mange. Jeg husker mer fra jeg var tenåring og voksen, men det er flere ting som jeg har glemt som andre trekker frem og husker. Og sånn som fra dag til dag kan jeg huske dårlig også, når jeg er aktiv her inne kan jeg glemme at jeg oppretter tråder, eller hvis jeg ikke skriver inn ting i kalenderen på mobilen glemmer jeg det garantert. Jeg tenkte på her om dagen i hvilke relasjoner jeg har blitt såret og jeg hadde helt glemt å tenke på en nær relasjon som såret meg veldig, vi var nære venner i mange år før hun plutselig ikke ville ha noe med meg å gjøre. Det er nok den som har såret meg mest, men likevel hadde jeg glemt av det? Er ikke det litt rart?

Jeg takler veldig dårlig å være sosial, hva kan jeg gjøre for å takle det bedre?
Når jeg er sosial er jeg redd for å bli avvist, og jeg føler meg mislykket. Jeg føler meg helt kokt i hodet og gåen i kroppen når jeg kommer hjem igjen. Men jeg ønsker jo å være sosial så finnes det i det hele tatt noe jeg kan gjøre for å ikke føle det slik? 

Dere som sliter med tankekjør, kan dere beskrive det?
Jeg er usikker på om det jeg opplever er tankekjør eller ikke. Hodet føles tåkete på en måte og det føles om det er mye “støy” men ikke mange konkrete tanker. Klarer på en måte ikke skille ut tanker fra støyen.

Anonymkode: ad534...760

Tror du bør trene på å gruble mindre. Ser ikke at du får noe positivt ut av dette. Hva tenker du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke bedre at du tar alle disse spørsmålene dine opp med behandleren din? Det finnes ingen orakler her som har førstehånds kjennskap til ditt indre liv. 

Anonymkode: 8821c...4fb

Hun er egentlig ikke behandler (jeg bare kaller henne det for å anonymisere meg). Hun har ingen relevant utdanning. Så stiller jeg disse spørsmålene til henne svarer hun nok: enten "Det vet jeg ikke" eller "Mange har det sånn av og til" eller lignende svar som ikke gir meg noe videre innsikt eller hjelp. 

Glitter skrev (3 minutter siden):

Tror du bør trene på å gruble mindre. Ser ikke at du får noe positivt ut av dette. Hva tenker du? 

Ja, jeg vet jeg bør det. Vet bare ikke helt hvordan klare det. Ser ikke ut som jeg får noe positivt av å gruble eller det å skrive her inne? Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Jeg har jo blitt så vandt til å skrive på forum og synes ofte man kan få mange gode svar og innspill. Samtidig hadde jeg nok kanskje hatt bedre nytte av å snakke med en ordentlig behandler. Men vet foreløpig ikke når jeg vil få det.

Anonymkode: ad534...760

[Anonymos]

Det virker som det gjennomgående problemet ditt er at du grubler for mye. Ingenting av det du nevner ellers er alarmerende, verken at du syns det er vanskelig å være sosial, at du har litt dårlig hukommelse eller at det du kanskje har tankekjør. Alle disse tingene er forholdsvis vanlig å slite med i perioder. Mener ikke å bagatellisere noe, prøver bare å si at grublingen gjør vondt verre og at du er tjent med å prøve å legge det litt fra deg. 

[AnonymBruker]

Anonymos skrev (3 minutter siden):

Det virker som det gjennomgående problemet ditt er at du grubler for mye. Ingenting av det du nevner ellers er alarmerende, verken at du syns det er vanskelig å være sosial, at du har litt dårlig hukommelse eller at det du kanskje har tankekjør. Alle disse tingene er forholdsvis vanlig å slite med i perioder. Mener ikke å bagatellisere noe, prøver bare å si at grublingen gjør vondt verre og at du er tjent med å prøve å legge det litt fra deg. 

Ja, det kan du helt sikkert ha rett i. Jeg bare vet ikke helt om jeg faktisk grubler for det er ikke sånn at jeg bare tenker på en ting hele tiden og havner dypt inn i en tankespiral der jeg overtenker. Samtidig har jeg tidligere forsøkt å la tanker gli forbi som på en sky og sette av en konkret tid for det men ingenting av det har funket. Så vet ikke om der faktisk finnes noe som kan funke for meg?

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, det kan du helt sikkert ha rett i. Jeg bare vet ikke helt om jeg faktisk grubler for det er ikke sånn at jeg bare tenker på en ting hele tiden og havner dypt inn i en tankespiral der jeg overtenker. Samtidig har jeg tidligere forsøkt å la tanker gli forbi som på en sky og sette av en konkret tid for det men ingenting av det har funket. Så vet ikke om der faktisk finnes noe som kan funke for meg?

Anonymkode: ad534...760

Som vi har vært inne på tidligere i tråden- bli mer aktiv med hobbyer, trening osv. Fyll dagene med aktiviteter som gir deg mindre tid til å sitte og gruble og skrive på forum.

Anonymkode: 6e320...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg bare vet ikke helt om jeg faktisk grubler for det er ikke sånn at jeg bare tenker på en ting hele tiden og havner dypt inn i en tankespiral der jeg overtenker.

Dette er metagrubling om grubling. På tide å slutte med det og begynne å leve litt mer. Og nei, du trenger ikke gruble deg frem til hvordan du helst vil leve og hvordan man helst bør gå frem for å leve sånn som du helst vil leve, slik at du aldri rekker å komme igang med å leve.

Bare hopp i det!

(Det er mulig SSRI kan få deg til å bry deg litt mindre om ting).

Jeg synes i hvert fall ikke du skal tenke at du må finne en psykolog for å «behandle» alle disse tingene, for det blir bare å omfavne overanalyseringen enda mer. 

Anonymkode: d3801...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Som vi har vært inne på tidligere i tråden- bli mer aktiv med hobbyer, trening osv. Fyll dagene med aktiviteter som gir deg mindre tid til å sitte og gruble og skrive på forum.

Anonymkode: 6e320...f57

Ja, det var det da. Det jeg har vært interessert i tidligere er jeg redd for å starte med nå (fordi jeg er redd for å dumme meg ut osv osv). Og jeg er litt dårlig på å gjøre ting jeg ikke er interessert i eller motivert til, men kan forsøke likevel da? Skal jo male i helga så kanskje det kan bli noe av. Da slipper jeg i det minste andre mennesker.

Anonymkode: ad534...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er metagrubling om grubling. På tide å slutte med det og begynne å leve litt mer. Og nei, du trenger ikke gruble deg frem til hvordan du helst vil leve og hvordan man helst bør gå frem for å leve sånn som du helst vil leve, slik at du aldri rekker å komme igang med å leve.

Bare hopp i det!

(Det er mulig SSRI kan få deg til å bry deg litt mindre om ting).

Jeg synes i hvert fall ikke du skal tenke at du må finne en psykolog for å «behandle» alle disse tingene, for det blir bare å omfavne overanalyseringen enda mer. 

Anonymkode: d3801...4da

Ok. Det var jeg ikke klar over var en greie. Det du skriver om: "Og nei, du trenger ikke gruble deg frem til hvordan du helst vil leve og hvordan man helst bør gå frem for å leve sånn som du helst vil leve, slik at du aldri rekker å komme igang med å leve." traff veldig. For det er akkurat det jeg har gjort siden januar. Jeg skrev da et dokument om alt det jeg ønsker å gjøre og få til i livet, men har aldri turt å ta det første steget.

Hvilket SSRI anbefales da?

Tror du ikke kognitiv terapi kunne funke? Står på venteliste til en som driver med det.

Anonymkode: ad534...760