Anonyms mange bekymringer og spørsmål

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes det er fint du skriver i en tråd. Det gjør det enklere å følge deg og forstå hva du sliter med. Enkeltvise innlegg viser ikke kompleksiteten i hva du kjemper med på samme måte. 

Håper timen din blir ok.

Anonymkode: bd276...319

Takk for det. Samtalen med behandler gikk ok. Hun nevnte ikke teksten jeg hadde skrevet i det hele tatt og jeg turte ikke spørre om det heller. Jeg fikk heller ikke til å nevne selvmordstankene, men fikk spurt hva jeg kunne gjøre med grubling og uro da (siden det ikke føles ut som noe av det jeg gjør hjelper). Og da sa hun at jeg kunne høre på en psykiatri podcast og jeg kunne skrive ned små ting som gav meg glede. Jaja, hun kom jo med ett forslag i det minste så skal ikke klage. Samtidig føler jeg meg ikke helt forstått. 

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke endre perspektiv eller ta meg sammen og det plager meg
Jeg føler meg som et dårlig menneske og grunnene er mange. Andre folk har reelle problemer og har det mye vanskeligere og verre enn meg, likevel klager jeg og synes ting er veldig vanskelig. Jeg føler meg utakknemlig og sytete. Jeg forsøker sette ting i perspektiv, men det hjelper meg ikke til å føle meg bedre likevel. Jeg føler jeg ikke har rett til å ha det vanskelig. Hvorfor klarer jeg ikke bare ta meg sammen?

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

Jeg vil aller helst ikke bli sett eller ta opp plass, men likevel skriver jeg her. Det er vel ganske selvmotsigende. Jeg føler meg så ensom og alene. Jeg skal ikke si at jeg ikke har noen andre mennesker i livet mitt for det stemmer ikke, men i blant føles det slik. Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg virkelig kunne snakke med om alt. Jeg skulle også ønske at jeg sto tryggere i meg selv, turte i større grad å ta egne valg og klarte hjelpe meg selv. Listen over ting jeg skulle ønske jeg turte og klarte er lang. Jeg har lister for alt mulig. Akkurat nå for litt siden laget jeg en liste med tittelen "Hvis du velger å fortsette å leve må du". Har skrevet ned blant annet å lære å male og dra på flere fjellturer og tenne bål. Jeg skal nok komme meg igjennom dette også. 

Det er jo verdensdagen for selvmordsforebygging i dag og det er tungt å se alle videoene i sosiale media, både fra de som har mistet noen i selvmord og de som har slitt eller sliter med selvmordstanker selv. Samtidig gir det et håp og et ønske om å kjempe videre. 

Det overrasker meg egentlig litt at folk leser tråden her og i alle fall når jeg får svar, at noen har tatt seg tid til å lese det jeg skriver og skriver ett svar til meg. Så vil også bare si at jeg setter pris på at dere tar dere tid. (Samtidig er jeg litt nervøs for å skrive for mye her og bli plagsom). 

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vil aller helst ikke bli sett eller ta opp plass, men likevel skriver jeg her. Det er vel ganske selvmotsigende. Jeg føler meg så ensom og alene. Jeg skal ikke si at jeg ikke har noen andre mennesker i livet mitt for det stemmer ikke, men i blant føles det slik. Jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg virkelig kunne snakke med om alt. Jeg skulle også ønske at jeg sto tryggere i meg selv, turte i større grad å ta egne valg og klarte hjelpe meg selv. Listen over ting jeg skulle ønske jeg turte og klarte er lang. Jeg har lister for alt mulig. Akkurat nå for litt siden laget jeg en liste med tittelen "Hvis du velger å fortsette å leve må du". Har skrevet ned blant annet å lære å male og dra på flere fjellturer og tenne bål. Jeg skal nok komme meg igjennom dette også. 

Det er jo verdensdagen for selvmordsforebygging i dag og det er tungt å se alle videoene i sosiale media, både fra de som har mistet noen i selvmord og de som har slitt eller sliter med selvmordstanker selv. Samtidig gir det et håp og et ønske om å kjempe videre. 

Det overrasker meg egentlig litt at folk leser tråden her og i alle fall når jeg får svar, at noen har tatt seg tid til å lese det jeg skriver og skriver ett svar til meg. Så vil også bare si at jeg setter pris på at dere tar dere tid. (Samtidig er jeg litt nervøs for å skrive for mye her og bli plagsom). 

Anonymkode: 803da...6e0

Jeg tror ikke du skal undervurdere hvor mange som går med de samme, eller lignende, tanker. Du er ikke alene.

Samtidig så virker det som du bruker altfor mye tid på egen psyke og et eller annet selvforbedringsprosjekt. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig.

Du legger også veldig mye i hendene til din «behandler», som vel ikke egentlig er en ordentlig behandler? Da er det ikke rart du blir skuffet av at hun ikke tar opp alt du har skrevet, at du ikke får snakket om selvmordstankene og at hun korter ned tiden. Det høres ut som du skulle ønske hun var noe annet enn det hun er. Så kanskje blir du mindre skuffet hvis du skrur ned forventningene og ikke tenker at hun skal fungere som psykolog.

Jeg forstår at du er misfornøyd med livet og at du lengter etter så mye mer, men i stedet for å forsøke å perfeksjonere hele livet og hele deg, kanskje du kan fokusere mer på de små og hverdagslige tingene? Og virkelig ta ett steg av gangen?

De fleste av oss lever ikke så fantastiske liv - det er faktisk mest hverdag, plikter og kjedelige ting, og ofte gjør vi de pliktene på en ganske middelmådig måte. Og det er helt greit. Du trenger ikke være den beste versjonen av deg selv. Du er liksom god nok som du er. Og hvis du vil endre noe i livet ditt, så må du velge ut én ting av gangen. Ellers er det helt umulig og du føler deg mislykket. 

Anonymkode: d2460...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg tror ikke du skal undervurdere hvor mange som går med de samme, eller lignende, tanker. Du er ikke alene.

Samtidig så virker det som du bruker altfor mye tid på egen psyke og et eller annet selvforbedringsprosjekt. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig.

Du legger også veldig mye i hendene til din «behandler», som vel ikke egentlig er en ordentlig behandler? Da er det ikke rart du blir skuffet av at hun ikke tar opp alt du har skrevet, at du ikke får snakket om selvmordstankene og at hun korter ned tiden. Det høres ut som du skulle ønske hun var noe annet enn det hun er. Så kanskje blir du mindre skuffet hvis du skrur ned forventningene og ikke tenker at hun skal fungere som psykolog.

Jeg forstår at du er misfornøyd med livet og at du lengter etter så mye mer, men i stedet for å forsøke å perfeksjonere hele livet og hele deg, kanskje du kan fokusere mer på de små og hverdagslige tingene? Og virkelig ta ett steg av gangen?

De fleste av oss lever ikke så fantastiske liv - det er faktisk mest hverdag, plikter og kjedelige ting, og ofte gjør vi de pliktene på en ganske middelmådig måte. Og det er helt greit. Du trenger ikke være den beste versjonen av deg selv. Du er liksom god nok som du er. Og hvis du vil endre noe i livet ditt, så må du velge ut én ting av gangen. Ellers er det helt umulig og du føler deg mislykket. 

Anonymkode: d2460...f2e

Takk for et konstruktivt og fint svar, har kopiert det og lagret det i dagbok dokumentet jeg har slik at jeg har det til senere også. Håper det var greit.

Jeg tenker du har rett i at jeg bruker alt for mye tid på egen psyke og et selvforbedringsprosjekt. Jeg har flere lister med ting jeg ønsker å jobbe med og forbedre i livet mitt bl.a en liste med tittelen “Bli den beste versjonen av deg selv”. For det er jo det jeg ønsker og prøver på, men så føler jeg stort sett at jeg aldri lykkes med noen ting noen sinne (i alle fall føles det slik ut nå i den sinnsstemningen jeg er i for tiden og egentlig stort sett ellers også).

Jeg har jo vert psykisk syk i 10 år nå og mange år av livet mitt har dagene dreid seg mest om å overleve fra time til time med behandler. Livet mitt har heldigvis blitt bedre siden da, og jeg har klart å fylle dagene med mer, som jobb og hobbyer. Men det er mye jeg savner og skulle ønske jeg hadde også, som en venninne og en hobby som jeg ikke tør å begynne med nå i frykt for å dumme meg ut og hva andre måtte tenke om meg.

Også er det så klart alt jeg føler er galt med psyken min som jeg tenker jeg trenger hjelp til å fikse på, som den dårlige selvtilliten min, selvhatet og lite kontakt med følelser osv osv (listen er lang). Og jeg skjønner jo på en måte at kanskje det ikke er hensiktsmessig som du sier å fokusere så mye på det. Men så har jeg jo i mange ÅR vert ganske overbevist om at “får jeg hjelp til å fikse dette blir livet mitt bra/sånn jeg ønsker det skal være” og da er det litt vanskelig å snu den tankegangen.

Det stemmer at min behandler ikke er en ordentlig behandler. Jeg står på venteliste til en behandler som faktisk er behandler da men usikkert når jeg får begynne hos henne. Men jeg er helt enig i at jeg burde skru ned forventningene mine til førstnevnte. Kanskje også til sistnevnte? Jeg er veldig klar og motivert for å jobbe med meg selv, men kanskje det ikke er nok? Kanskje må jeg heller jobbe med å akseptere at jeg ikke kan bli bedre... 

Det med å fokusere på de små hverdagslige tingene og ta ett steg om gangen var et godt råd. Jeg tar det til meg. Jeg tenker jeg skal skrive en liste med veldig små mål som jeg kan jobbe mot som er veldig overkommelige å få til. Jeg tenker at de målene jeg har nå, som f.eks det å få en venninne blir på en måte litt for stort, uoversiktlig og vanskelig for meg, spesielt siden jeg sliter såpass med relasjoner. Og da blir det til at jeg blir sittende hver dag og ikke lykkes, men er målene mindre skal det mindre til for å lykkes og man vil nok føle at man har mer fremgang. Kanskje har man mer reell fremgang også.

Det du skriver om "Du trenger ikke være den beste versjonen av deg selv" traff veldig for det er akkurat det jeg trengte å høre. For det er jo akkurat det jeg sliter meg selv ut med og snakker negativt til meg selv om for å ikke klare. Ingenting av det jeg gjør blir noen gang bra nok (føler jeg). 

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

Jeg har bestilt time hos fastlegen og lurer litt på hvordan jeg skal legge frem problemet. Jeg håper på å kunne øke dose på medisinen jeg går på. Jeg sliter med at jeg har selvskading og selvmords tanker og er redd jeg snart blir deprimert. Er det best å si det rett ut? Eller bør jeg kanskje heller si at jeg sliter med negative tanker? Jeg er dårlig på dette...

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har bestilt time hos fastlegen og lurer litt på hvordan jeg skal legge frem problemet. Jeg håper på å kunne øke dose på medisinen jeg går på. Jeg sliter med at jeg har selvskading og selvmords tanker og er redd jeg snart blir deprimert. Er det best å si det rett ut? Eller bør jeg kanskje heller si at jeg sliter med negative tanker? Jeg er dårlig på dette...

Anonymkode: 803da...6e0

Si det som er mest ærlig og best beskriver det du føler og hvordan du har det. 

Anonymkode: 944c6...ddc

[Glitter]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har bestilt time hos fastlegen og lurer litt på hvordan jeg skal legge frem problemet. Jeg håper på å kunne øke dose på medisinen jeg går på. Jeg sliter med at jeg har selvskading og selvmords tanker og er redd jeg snart blir deprimert. Er det best å si det rett ut? Eller bør jeg kanskje heller si at jeg sliter med negative tanker? Jeg er dårlig på dette...

Anonymkode: 803da...6e0

Det er alltid best å være tydelig og si det som det er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har bestilt time hos fastlegen og lurer litt på hvordan jeg skal legge frem problemet. Jeg håper på å kunne øke dose på medisinen jeg går på. Jeg sliter med at jeg har selvskading og selvmords tanker og er redd jeg snart blir deprimert. Er det best å si det rett ut? Eller bør jeg kanskje heller si at jeg sliter med negative tanker? Jeg er dårlig på dette...

Anonymkode: 803da...6e0

Du kan si det rett ut til fastlegen. 

Anonymkode: d2460...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Si det som er mest ærlig og best beskriver det du føler og hvordan du har det. 

Anonymkode: 944c6...ddc

 

Glitter skrev (19 timer siden):

Det er alltid best å være tydelig og si det som det er. 

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du kan si det rett ut til fastlegen. 

Anonymkode: d2460...f2e

Takk for svar, jeg går for å være ærlig, tydelig og si det rett ut. Det enkle er vel ofte det beste... 

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for å bli deprimert. Jeg forsøker jo å gjøre alt det jeg vet er bra for meg, som å fortsette å møte på jobb, spise regelmessig, komme meg ut på tur osv. Samtidig har jeg en følelse av at jeg ikke fortjener å ha det bra som ødelegger. Det er hardt å kjempe i mot. Hvordan kan jeg klare å legge fra meg den tanken om at jeg ikke fortjener å ha det bra?

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er så redd for å bli deprimert. Jeg forsøker jo å gjøre alt det jeg vet er bra for meg, som å fortsette å møte på jobb, spise regelmessig, komme meg ut på tur osv. Samtidig har jeg en følelse av at jeg ikke fortjener å ha det bra som ødelegger. Det er hardt å kjempe i mot. Hvordan kan jeg klare å legge fra meg den tanken om at jeg ikke fortjener å ha det bra?

Anonymkode: 803da...6e0

Kan du klare å se på den tanken som et symptom på dine utfordringer? For det er jo det de tankene er. Det er faktisk ganske vanlig at mange som sliter psykisk har den tanken, det gjelder ikke bare deg. Så det er et symptom, på lik linje med andre symptomer.

Anonymkode: 944c6...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du klare å se på den tanken som et symptom på dine utfordringer? For det er jo det de tankene er. Det er faktisk ganske vanlig at mange som sliter psykisk har den tanken, det gjelder ikke bare deg. Så det er et symptom, på lik linje med andre symptomer.

Anonymkode: 944c6...ddc

Ja, det var et godt forslag. Jeg skal forsøke å se på det på den måten. 

Anonymkode: 803da...6e0

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er så redd for å bli deprimert. Jeg forsøker jo å gjøre alt det jeg vet er bra for meg, som å fortsette å møte på jobb, spise regelmessig, komme meg ut på tur osv. Samtidig har jeg en følelse av at jeg ikke fortjener å ha det bra som ødelegger. Det er hardt å kjempe i mot. Hvordan kan jeg klare å legge fra meg den tanken om at jeg ikke fortjener å ha det bra?

Anonymkode: 803da...6e0

Når begynte man å få som fortjent her i livet? Mange får overhodet ikke det de fortjener, og andre får noe de ikke fortjener. Sånn er livet. Du kan derimot forholde deg til at «man høster som man sår». Det virker for meg nesten litt som om selvhatet har en funksjon for deg. Du tillater deg selv å ikke gjøre eller unnlater å gjøre både x og y fordi du hater deg selv. Du fortjener ikke å ha det bra, så da kan du ikke jobbe mot depresjonen. Alt kan liksom forklares med ar du hater deg selv. Det virker nesten som en slags «unnskyldning» på dette punktet. Jeg tviler ikke på at selvhat er noe du sliter med, men det fremstår nesten som om du dyrker det frem. Du bekymrer deg nok ekstremt mye over egne følelser og tanker, og du hadde muligens hatt godt av å ha bekymringer utover dette. Fokusert på mer hverdagslige ting eller et eller annet fremfor å drive deg selv til vanvidd. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (43 minutter siden):

Når begynte man å få som fortjent her i livet? Mange får overhodet ikke det de fortjener, og andre får noe de ikke fortjener. Sånn er livet. Du kan derimot forholde deg til at «man høster som man sår». Det virker for meg nesten litt som om selvhatet har en funksjon for deg. Du tillater deg selv å ikke gjøre eller unnlater å gjøre både x og y fordi du hater deg selv. Du fortjener ikke å ha det bra, så da kan du ikke jobbe mot depresjonen. Alt kan liksom forklares med ar du hater deg selv. Det virker nesten som en slags «unnskyldning» på dette punktet. Jeg tviler ikke på at selvhat er noe du sliter med, men det fremstår nesten som om du dyrker det frem. Du bekymrer deg nok ekstremt mye over egne følelser og tanker, og du hadde muligens hatt godt av å ha bekymringer utover dette. Fokusert på mer hverdagslige ting eller et eller annet fremfor å drive deg selv til vanvidd. 

Jeg tenker du har helt rett i veldig mye av det du skriver, kanskje egentlig alt. Svaret ditt ble en liten oppvekker for meg egentlig. Spesielt det med at selvhatet har fått en funksjon for meg og at alt kan forklares med at jeg hater meg selv og at det blir en slags unnskyldning. Jeg tror livet mitt hadde blitt mye bedre hadde jeg klart å ha mer selvaksept og medfølelse, samt det å fokusere mer utover og på andre ting i livet mitt enn meg selv. Jeg forsøker å endre det, men det er ikke så lett å snu disse dårlige vanene som jeg har hatt så lenge. Jeg mangler også driv på en måte, så selv hobbyer jeg har drevet med tidligere og funnet glede i har jeg ikke motivasjon til lenger. Så da blir det til at jeg bare blir sittende her inne på forumet, skriver dagbok eller ser serier, og det gir ofte ganske mye rom for grubling dessverre. 

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å være helt ærlig. For i dag spurte behandler om jeg var suicidal og jeg svarte "ja, kanskje litt" men det var ikke sannheten. Egentlig så strever jeg en god del akkurat nå, ikke bare litt. Jeg har egentlig ikke noen god grunn for å holde tilbake heller utenom at jeg ikke er så glad i å snakke om selvmordstanker o.l. også det at jeg er redd hun skal bli skikkelig bekymret. Burde jeg åpne mer opp neste gang jeg møter henne? Og i så fall hvordan? Jeg synes som sagt det er vanskelig å snakke om... 

Anonymkode: 803da...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sliter med å være helt ærlig. For i dag spurte behandler om jeg var suicidal og jeg svarte "ja, kanskje litt" men det var ikke sannheten. Egentlig så strever jeg en god del akkurat nå, ikke bare litt. Jeg har egentlig ikke noen god grunn for å holde tilbake heller utenom at jeg ikke er så glad i å snakke om selvmordstanker o.l. også det at jeg er redd hun skal bli skikkelig bekymret. Burde jeg åpne mer opp neste gang jeg møter henne? Og i så fall hvordan? Jeg synes som sagt det er vanskelig å snakke om... 

Anonymkode: 803da...6e0

Jeg lurer litt på at du i det hele tatt spør om du bør åpne deg mer opp. Er det ikke åpenbart for deg også at det er det riktige? Hvordan skal du få god hjelp hvis du ikke er ærlig om hvor store dine utfordringer er?

Ang hvordan - du kan jo skrive ned det du tenker og føler når du er hjemme og kjenner på det. Så kan du vise de notatene til behandler neste time.

Anonymkode: 944c6...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Egentlig så strever jeg en god del akkurat nå, ikke bare litt.

Jeg lurer på om du har sagt at behandler ikke er helsepersonell. Er hen i team med helsepersonell? For det høres ut som du trenger litt mer hjelp å støtte nå, f.eks fra fastlegen. 

Anonymkode: d2460...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer litt på at du i det hele tatt spør om du bør åpne deg mer opp. Er det ikke åpenbart for deg også at det er det riktige? Hvordan skal du få god hjelp hvis du ikke er ærlig om hvor store dine utfordringer er?

Ang hvordan - du kan jo skrive ned det du tenker og føler når du er hjemme og kjenner på det. Så kan du vise de notatene til behandler neste time.

Anonymkode: 944c6...ddc

Jo, det er vel egentlig åpenbart at det er det riktige, det var et dumt spørsmål fra min side. God ide å skrive det ned, skal gjøre det. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer på om du har sagt at behandler ikke er helsepersonell. Er hen i team med helsepersonell? For det høres ut som du trenger litt mer hjelp å støtte nå, f.eks fra fastlegen. 

Anonymkode: d2460...f2e

Stemmer at hun ikke er helsepersonell, men hun er i et team med helsepersonell ja. Hun sendte meg sms i ste der hun skrev at de (teamet) ville følge meg opp tettere nå så det er jo positivt. 

Anonymkode: 803da...6e0