De som tar livet sitt og har familie

[AnonymBruker]

Er de psykotiske på øyeblikket? 

Jeg lurer. Ser på sosiale medier med blant annet influensere eller andre mennesker som sitter igjen uten de høyt elskede. 

Selv mistet jeg en bekjent (heldigvis bare bekjent) til selvmord. Noen blir forbannet av å ta dette innover seg. 

Håper ikke dette blir slettet. Må da være lov å se virkeligheten, ikke bare skyve alt bort. Og glemme de som tok livet sitt 

Anonymkode: 823ed...249

[Grendel]

Jeg kjenner dessverre flere. Enten er jeg en veldig dårlig venn, eller så er jeg venn med de som ikke har andre venner.

Jeg tror det handler om personen selv. De har en grå sjel.

[Anonymos]

13 minutes ago, AnonymBruker said:

Er de psykotiske på øyeblikket? 

Jeg lurer. Ser på sosiale medier med blant annet influensere eller andre mennesker som sitter igjen uten de høyt elskede. 

Selv mistet jeg en bekjent (heldigvis bare bekjent) til selvmord. Noen blir forbannet av å ta dette innover seg. 

Håper ikke dette blir slettet. Må da være lov å se virkeligheten, ikke bare skyve alt bort. Og glemme de som tok livet sitt 

Anonymkode: 823ed...249

Jeg mistet en lillebror i selvmord for mange år siden. Han var godt fungerende helt til det skjedde, så hans selvmord var et klassisk lyn fra klar himmel-tilfelle. Avskjedsbrevet hans tydet på at han forstod noe av smerten han kom til å etterlate oss i familien med, men den akutt veldig vanskelige situasjonen han plutselig befant seg i gjorde at han mistet gangsyn og ikke så noen annen utvei. Om han var psykotisk er umulig å si, men jeg er overbevist om at han ikke var ved sine fulle fem da det skjedde. Mange av omstendighetene tyder også på det. 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke de er psykotiske, heller desperat og fortvilet?

Anonymkode: e2fde...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg tror ikke de er psykotiske, heller desperat og fortvilet?

Anonymkode: e2fde...1b6

Uten å nevne navn men ei kjent sangerinnes søster tok livet iår. Jeg forstår bare ikke. Med barn og alt. Livet er tøft, forferdelig tøft. Men det blir vel ei gang bedre eller er jeg naiv? Om 5år kan det være hun hadde mestret det vonde. Hun var jo en glad sjel... 

Anonymkode: 823ed...249

[AnonymBruker]

Er så tabu å prate om selvmord, hvorfor? Fordi det er stygt gjort? Det etter loven er nevnt som ulovlig og straffbart men vanskelig å straffe de når de allerede er døde. 

Anonymkode: 823ed...249

[munchin]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Uten å nevne navn men ei kjent sangerinnes søster tok livet iår. Jeg forstår bare ikke. Med barn og alt. Livet er tøft, forferdelig tøft. Men det blir vel ei gang bedre eller er jeg naiv? Om 5år kan det være hun hadde mestret det vonde. Hun var jo en glad sjel... 

Anonymkode: 823ed...249

Man klarer nok ikke å se at ting kan bli bedre når man har det så tungt? Alt blir farget svart? Du sier at hun var en glad sjel. Hva legger du i det?

[AnonymBruker]

Verden er ikke for alle. Jeg har godtatt det og lever på mine egne premisser. Orker ikke forholde meg til andre, eller samfunnet og alle normene som foregår der. Det blir for slitsomt. Trives bedre alene. Jeg er heldigvis ganske frigjort å kjenner ikke på skam, slik mange andre gjør. Jeg har godtatt at jeg er fucka og det er så digg!!! på alle mulige måter

Anonymkode: 4776b...563

[ISW]

Veldig mange jeg snakker med om dette, forteller at de føler at de gjør familien sin en tjeneste ved å ta livet sitt. Dette er dessverre normale tanker under en depresjon (men selvsagt feil). Jeg tror ikke man kan kalle det for psykose. 

[Trinity80]

For noen blir livet for tungt. Det kan være ulike årsaker til denne overveldende og håpløse følelsen. Alt fra sykdom, psykdom, økonomi, relasjoner osv osv - man orker rett og slett ikke kortene man har blitt utdelt i livet.

Kan for eksempel nevne søsteren til en norsk kjendis: hun hadde perfekte liv med familie, barn, penger, insta-livet osv. Så tok hun livet sitt brått. Hun orket ikke å opprettholde fasaden lenger. 

Så jeg tror kanskje at selv om man tar livet sitt av svært ulike grunner, så kan det bunne i samme følelse: håpløshet. 

[AnonymBruker]

Alle som tar livet sitt er ikke i psykose. Alle har heller ikke enndepresjon. Det handler ofte  om manglende impulskontroll. 

Anonymkode: 99b5d...7a2

[ISW]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler ofte  om manglende impulskontroll.

Det har du nok rett i (f.eks. manglende impulskontroll pga. rus, ung alder eller sykdom), men det må jo foreligge en trigger for de vanskelige tankene likevel, men den manglende impulskontrollen gjør at man lettere handler etter tankene. Det er nok få som tenker at nå er livet bra, så nå tar jeg livet mitt.

[AnonymBruker]

munchin skrev (11 timer siden):

Man klarer nok ikke å se at ting kan bli bedre når man har det så tungt? Alt blir farget svart? Du sier at hun var en glad sjel. Hva legger du i det?

Ja defor spør jeg om de er tilregnelig i øyeblikket? Noen velger dato for å ta livet sitt og andre gjør det på impuls. Tar overdose for eks. Dette med søsteren hennes skjedde rett før påska. Utrolig vondt å tenke på familien hennes og hvor vondt og langt nede hun må ha vært. Hun hadde jo til tider dyp depresjon. 

Anonymkode: 823ed...249

[AnonymBruker]

54 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja defor spør jeg om de er tilregnelig i øyeblikket? Noen velger dato for å ta livet sitt og andre gjør det på impuls. Tar overdose for eks. Dette med søsteren hennes skjedde rett før påska. Utrolig vondt å tenke på familien hennes og hvor vondt og langt nede hun må ha vært. Hun hadde jo til tider dyp depresjon. 

Anonymkode: 823ed...249

Det kan også være en akutt hendelse som har skjedd som har trigget det frem hos en person som ellers har lav impulskontroll og sterk pågangsmot. F. Eks at kjæresten slo opp, besteforeldre som døde, husdyr som døde osv. 

Anonymkode: 4ddd8...87d

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Det har du nok rett i (f.eks. manglende impulskontroll pga. rus, ung alder eller sykdom), men det må jo foreligge en trigger for de vanskelige tankene likevel, men den manglende impulskontrollen gjør at man lettere handler etter tankene. Det er nok få som tenker at nå er livet bra, så nå tar jeg livet mitt.

Det antok jeg var åpenbart.

Anonymkode: 99b5d...7a2

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det etter loven er nevnt som ulovlig og straffbart men vanskelig å straffe de når de allerede er døde. 

Har du en lenke til den spesifikke paragrafen?

[Osten]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er så tabu å prate om selvmord, hvorfor? Fordi det er stygt gjort? Det etter loven er nevnt som ulovlig og straffbart men vanskelig å straffe de når de allerede er døde. 

Anonymkode: 823ed...249

Det er da ikke ulovlig og straffbart å ta livet sitt i Norge, merkelig utsagn

[Glitter]

Da jeg var suicidal så var det mange ulike grunner. Slet med borderline og hadde lav terskel for å bli suicidal. 

Men jeg har også forsøkt på selvmord i en sannsynligvis psykotisk tilstand. Har alvorlige skader etter det. 

Tror det er mange grunner til at noen gjør det. Jeg tenkte at etterlatte hadde det bedre uten meg.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 0.27):

Er så tabu å prate om selvmord, hvorfor? Fordi det er stygt gjort?

Å tie ihjel emnet er ikke bra. Det handler mer om hvordan man snakker om selvmord og hva fokuset er på. Om du opplever det som tabubelagt at emnet tas opp, skyldes det kanskje usikkerhet? Om et emne er ukjent/fremmed, følger gjerne usikkerheten med.

AnonymBruker skrev (På 7.9.2025 den 0.27):

Det etter loven er nevnt som ulovlig og straffbart men vanskelig å straffe de når de allerede er døde. 

Anonymkode: 823ed...249

Å ta eget liv har ikke blitt sett på som en kriminell handling siden starten av 1900-tallet. Det gjelder ikke ifølge nåværende norsk lov. I dag tilbys hjelp.

 

I enkelte religiøse miljøer, får man høre at dette  er straffbart. I så fall, overfor hvem? Ikke Norges Lover.

[AnonymBruker]

Da jeg gjorde forsøk så hadde jeg mistet emosjonell kontakt med alle jeg var glad i, inkludert egne barn. Det at jeg var glad i dem var noe jeg visste som en slags faktakunnskap, men jeg klarte ikke kjenne det eller sette meg inn I andre menneskers følelser i det hele tatt. Det er vanskelig å forklare. Forsøkene jeg gjorde var heller ikke planlagte, men kom som plutselige impulser der jeg bare handlet uten å tenke så mye overhodet. Det er fortsatt vanskelig å forstå hva jeg tenkte, for jeg la ikke så mye i det liksom. Jeg hadde ingen forutsetninger for å klare å sette meg inn I hva handlingen egentlig kunne ha betydd om jeg ikke hadde blitt reddet. 

Har noen helt absurde minner fra å våkne på en intensivstasjon og kort tid etter få besøk av mor og bror som drev og gråt og gråt. Husker det som veldig ubehagelig og nesten uutholdelig irriterende. Jeg følte ingenting av det de følte. For meg var det slik: Jeg hadde visst nesten dødd, men så var jeg ikke død allikevel, så hvorfor da ikke bare gå videre? Klatre ikke skjønne hva som var så fælt. 

Jeg er for øvrig en vanlig arbeidstager, en forelder som bidrar i fellesskapet og en som nok blir ansett som en ganske engasjert foreldrer av andre. Men jeg har hatt depresjoner og kjemper konstant mot dem i ulike grader. Har mindre fordommer mot folk som dessvetre tar sitt liv til tross for å ha barn før og nå, sikkert fordi jeg har "opplevd det" selv og skjønner at det er mulig å elske sine barn uendelig i det ene øyeblikket, og være helt forandret under svært dårlige perioder. 

Anonymkode: 5ba3b...9d9