Åpenhet med pårørende

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer med å være åpen og ærlig med pårørende som foreldre eller venner? Og hvor åpen er dere?

Jeg har blitt oppfordret av helsepersonell tidligere til å åpne mer opp og være mer ærlig til mine pårørende som da er mine foreldre. Men jeg tør ikke. Synes det er skummelt (selv om de har vist forståelse for det lille jeg har fortalt). Samtidig vil jeg ikke være en byrde eller at de skal bekymre seg, så derfor tar jeg alltid på en maske eller lyver hvis de spør. Jeg har bipolar, og sliter mest med depresjoner og selvmordstanker/forsøk. 

Anonymkode: 9e29c...f8c

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er deres erfaringer med å være åpen og ærlig med pårørende som foreldre eller venner? Og hvor åpen er dere?

Jeg har blitt oppfordret av helsepersonell tidligere til å åpne mer opp og være mer ærlig til mine pårørende som da er mine foreldre. Men jeg tør ikke. Synes det er skummelt (selv om de har vist forståelse for det lille jeg har fortalt). Samtidig vil jeg ikke være en byrde eller at de skal bekymre seg, så derfor tar jeg alltid på en maske eller lyver hvis de spør. Jeg har bipolar, og sliter mest med depresjoner og selvmordstanker/forsøk. 

Anonymkode: 9e29c...f8c

Jeg var aldri åpen med mine foreldre og ble ikke oppfordret til det heller men det var andre tider da, de visste at jeg hadde angst og det var alt. 

[Drømmeautomat]

Det kommer helt an på de pårørende. 

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (4 minutter siden):

Det kommer helt an på de pårørende. 

Hva kommer det an på?

Anonymkode: 9e29c...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hva er deres erfaringer med å være åpen og ærlig med pårørende som foreldre eller venner? Og hvor åpen er dere?

Jeg har blitt oppfordret av helsepersonell tidligere til å åpne mer opp og være mer ærlig til mine pårørende som da er mine foreldre. Men jeg tør ikke. Synes det er skummelt (selv om de har vist forståelse for det lille jeg har fortalt). Samtidig vil jeg ikke være en byrde eller at de skal bekymre seg, så derfor tar jeg alltid på en maske eller lyver hvis de spør. Jeg har bipolar, og sliter mest med depresjoner og selvmordstanker/forsøk. 

Anonymkode: 9e29c...f8c

En kan jo snakke om hva diagnosen innebærer uten å gå ned i hver minste detalj. 

Anonymkode: 671e2...104

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva kommer det an på?

 

Hvor nær du står dem, om du stoler på dem, hvorvidt de har fikse ideer om piller og psykiatri, etc. Kort sagt: Om det er mennesker som gjør at du tror det vil være til hjelp for deg at du forteller dette.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (27 minutter siden):

Hvor nær du står dem, om du stoler på dem, hvorvidt de har fikse ideer om piller og psykiatri, etc. Kort sagt: Om det er mennesker som gjør at du tror det vil være til hjelp for deg at du forteller dette.

Ja, det er et veldig godt poeng. Jeg stoler på mine foreldre og tror de hadde hatt et ønske om å være til hjelp om jeg hadde åpnet opp, men vi har et forholdsvis overfladisk forhold da vi aldri har snakket om de viktige tingene eller det som er vanskelig før. Jeg tenker også at hadde jeg f.eks sagt til foreldrene mine at jeg var deprimert og/eller suicidal så tenker jeg at de ville bekymret seg og oppført seg annerledes mot meg. Mens det jeg føler jeg trenger når jeg har en dårlig periode er bare å bli behandlet helt som vanlig. Det hadde heller ikke hjulpet meg å snakke om de negative tankene mine med mine foreldre tror jeg, for det har jeg heller behandler til.

Anonymkode: 9e29c...f8c