Hvis man ikke sier noe i terapi

[AnonymBruker]

Hva skjer da? Sitter psykolog/psykiater der bare helt stille også? Eller?

Anonymkode: 5fb68...f82

[AnonymBruker]

Da bør man gi plassen fra seg til noen som virkelig ønsker å bli bedre. 

Anonymkode: a62ac...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Da bør man gi plassen fra seg til noen som virkelig ønsker å bli bedre. 

Anonymkode: a62ac...ca2

Enig!

Anonymkode: 7fa1b...ccc

[Everybody]

Hvis man ikke sier noe kan man være så deprimert eller syk at man ikke klarer det. Da må behandler foreslå en medisin som gjør en bedre.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (45 minutter siden):

Hvis man ikke sier noe kan man være så deprimert eller syk at man ikke klarer det. Da må behandler foreslå en medisin som gjør en bedre.

Enig, og behandler vil ikke bare sitte stille, men prøve å få pasienten i forsiktig tale ved å stille åpne spørsmål.

Anonymkode: e41a9...747

[nachnoo]

Jeg hadde en gang en pasient som i svært mange timer i starten av terapien ikke sa et eneste ord. Hun møtte opp i god tid, kom inn til riktig tid og sa deretter ingenting før timen var over. Jeg prøvde å få henne på glid med noen enkle spørsmål, men stort sett satt jeg der like stille. Hun var en meget intelligent person, og jeg tror noe løsnet da jeg snakket til henne i et PC-språk. Jeg forklarte tydelig at hennes og min hjerne ikke var på nett verken via kabel eller trådløst. Skulle de kunne kommunisere, måtte hennes tanker gjøres om til lyd som kom ut av munnen. Denne ville treffe mitt øre og bli omgjort til tanker i min hjerne. Så kunne jeg respondere på samme måte, bare med motsatt retning.

Det gikk svært bra med henne i livet. Da hun sluttet, fikk jeg en liten diktbok av henne. Den hadde tittelen "Taushet er gull". Den har jeg fortsatt.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Jeg hadde en gang en pasient som i svært mange timer i starten av terapien ikke sa et eneste ord. Hun møtte opp i god tid, kom inn til riktig tid og sa deretter ingenting før timen var over. Jeg prøvde å få henne på glid med noen enkle spørsmål, men stort sett satt jeg der like stille. Hun var en meget intelligent person, og jeg tror noe løsnet da jeg snakket til henne i et PC-språk. Jeg forklarte tydelig at hennes og min hjerne ikke var på nett verken via kabel eller trådløst. Skulle de kunne kommunisere, måtte hennes tanker gjøres om til lyd som kom ut av munnen. Denne ville treffe mitt øre og bli omgjort til tanker i min hjerne. Så kunne jeg respondere på samme måte, bare med motsatt retning.

Det gikk svært bra med henne i livet. Da hun sluttet, fikk jeg en liten diktbok av henne. Den hadde tittelen "Taushet er gull". Den har jeg fortsatt.

Hvilken fin fortelling:)

Anonymkode: e41a9...747