stjernestøv Skrevet 19. september Skrevet 19. september jeg har vært gjennom mye stress med sykehusopphold både her og i Bergen, på onsdag sendte de meg med ambulanse og jeg var livredd og sikker på at ambulansesjåførene kidnappet meg og skulle voldta og drepe meg. dette tenkte jeg på hele veien og tenkte jeg måtte finne meg i min skjebne, men vi kom frem til sykehuset og var da forvirret og sliten. Var på et slags venteopphold og lå i sengen og så opp i taket, der kravlet det masse maur og jeg så også lys i taket. Når jeg lukket øynene var jeg i en annen dimensjon, ble redd av alt men sa bare til dem at jeg var forvirret. jeg gråt stille for meg selv og jeg som aldri gråter, det ble for mye for meg. er dette vanlig når man har schizoaffektiv selv om man tar medisin? Er det noe jeg kunne gjort med det? har ikke lyst å bli sånn igjen men det er jo sykehusskrekken min, vet jeg må på sykehus igjen. Burde jeg sagt noe? Sa det til en sykepleier på sykehuset her i går. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. september Forfatter Skrevet 19. september prøvde å ringe min gamle sykepleier i dag for har følt meg så lost, som revet med av vinden mot min vilje. ingen respons, får vente til vernepleier kommer i neste uke da. Fikk bestilt medisiner og mannen hentet, de hadde ikke imovane så fikk zopiclone men de sa det var det samme. Får se da. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. september Skrevet 19. september Jeg vil si det er vanlig. Mye stress/uro i omgivelsene og indre stress fordi du selv var redd for høy puls - kan gi slike symptomer som du beskriver. Det kunne hjulpet deg om du fortalte dem dette, men jeg skjønner at det kan være veldig vanskelig. Anonymkode: ffe0c...dad 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. september Forfatter Skrevet 19. september AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg vil si det er vanlig. Mye stress/uro i omgivelsene og indre stress fordi du selv var redd for høy puls - kan gi slike symptomer som du beskriver. Det kunne hjulpet deg om du fortalte dem dette, men jeg skjønner at det kan være veldig vanskelig. Anonymkode: ffe0c...dad Ok. Ja da er det vel vanlig da, det er vanskelig å snakke med ukjente folk. Hele tiden på sykehuset sa jeg det gikk greit selv om alt var veldig ukomfortabelt og stress. Bare at jeg var forvirret i begynnelsen sa jeg. 0 Siter
Drømmeautomat Skrevet 19. september Skrevet 19. september Forstår det sånn at du er på et somatisk sykehus? Syns du skal si til dem hva du opplever, i hvert fall på større sykehus tror jeg det er vanlig at de har psykologer eller psykiatere du kan snakke med. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. september Forfatter Skrevet 19. september Drømmeautomat skrev (27 minutter siden): Forstår det sånn at du er på et somatisk sykehus? Syns du skal si til dem hva du opplever, i hvert fall på større sykehus tror jeg det er vanlig at de har psykologer eller psykiatere du kan snakke med. er hjemme nå heldigvis og takk for det, skal huske på det til neste gang. var somatisk ja, uff det er ikke kjekt. 1 Siter
stjernestøv Skrevet 19. september Forfatter Skrevet 19. september Drømmeautomat skrev (4 minutter siden): God bedring! Takk for det. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. september Forfatter Skrevet 19. september Marye skrev (1 minutt siden): ja, det går an og det er ikke noe rart. Ok. det var så ubehagelig å være sånn. 0 Siter
cathlin Skrevet 19. september Skrevet 19. september stjernestøv skrev (5 timer siden): jeg har vært gjennom mye stress med sykehusopphold både her og i Bergen, på onsdag sendte de meg med ambulanse og jeg var livredd og sikker på at ambulansesjåførene kidnappet meg og skulle voldta og drepe meg. dette tenkte jeg på hele veien og tenkte jeg måtte finne meg i min skjebne, men vi kom frem til sykehuset og var da forvirret og sliten. Var på et slags venteopphold og lå i sengen og så opp i taket, der kravlet det masse maur og jeg så også lys i taket. Når jeg lukket øynene var jeg i en annen dimensjon, ble redd av alt men sa bare til dem at jeg var forvirret. jeg gråt stille for meg selv og jeg som aldri gråter, det ble for mye for meg. er dette vanlig når man har schizoaffektiv selv om man tar medisin? Er det noe jeg kunne gjort med det? har ikke lyst å bli sånn igjen men det er jo sykehusskrekken min, vet jeg må på sykehus igjen. Burde jeg sagt noe? Sa det til en sykepleier på sykehuset her i går. Stress når det blir akutt og ambulansen kommer, men altså, ingen får kidnappe Stjernestøv! Neste gang du må kan du kanskje få noe mer beroligende eller kan noen være med deg. Hvis du har avtale om oppmøte slipper man det akutte og uventede stresset. Bra at du sa det til sykepleier. Hvordan er det med deg nå? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. september Forfatter Skrevet 19. september cathlin skrev (1 minutt siden): Stress når det blir akutt og ambulansen kommer, men altså, ingen får kidnappe Stjernestøv! Neste gang du må kan du kanskje få noe mer beroligende eller kan noen være med deg. Hvis du har avtale om oppmøte slipper man det akutte og uventede stresset. Bra at du sa det til sykepleier. Hvordan er det med deg nå? nei får ikke håpe det skjer. fikk jo bare en vival før jeg reiste så burde nok fått to, han i ambulansen spurte jo om han skulle sitte med meg men jeg var jo redd han så jeg sa nei. ja sykepleieren var så grei, han strøk på meg på sykehuset og holdt meg i hånden da jeg fikk en medisin som gav reaksjoner i kroppen. Virkelig flink fyr. jo er noe urolig for at det skal komme igjen men pulsen har vært stabil i dag så medisinen hjelper nok den, bare håper jeg får sove i natt. har lyst å besøke foreldrene mine i morgen, skulle jo der på tirsdag da dette hendte. 1 Siter
stjernestøv Skrevet 20. september Forfatter Skrevet 20. september Så har jeg vært så sliten i ettertid også, er det normalt etter et psykotisk gjennombrudd? Og etter alt med sykehus osv? Besøkte jo mine foreldre i dag og måtte ha mannen med, vi var det vel i førti minutt så måtte jeg gå. 0 Siter
ISW Skrevet 20. september Skrevet 20. september stjernestøv skrev (16 minutter siden): Så har jeg vært så sliten i ettertid også, er det normalt etter et psykotisk gjennombrudd? Og etter alt med sykehus osv? Besøkte jo mine foreldre i dag og måtte ha mannen med, vi var det vel i førti minutt så måtte jeg gå. Jeg tenker at alt du har opplevd må kunne kalles normalt (men vondt). Det er normalt å få psykotiske gjennombrudd ved alvorlig stress, det er normalt å bli veldig engstelig når du opplever sånne plager som du har gjort, og det er normalt å bli sliten etterpå. Hjerter kan lage mye rare rytmer uten at det betyr at du holder på å dø. Nå har du fått medisin som demper pulsen din, og da er det ikke noe farlig. Du får ikke puls på 200 igjen. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. september Forfatter Skrevet 20. september ISW skrev (2 minutter siden): Jeg tenker at alt du har opplevd må kunne kalles normalt (men vondt). Det er normalt å få psykotiske gjennombrudd ved alvorlig stress, det er normalt å bli veldig engstelig når du opplever sånne plager som du har gjort, og det er normalt å bli sliten etterpå. Hjerter kan lage mye rare rytmer uten at det betyr at du holder på å dø. Nå har du fått medisin som demper pulsen din, og da er det ikke noe farlig. Du får ikke puls på 200 igjen. Ok tusen takk ❤️ Det er betryggende å vite. 0 Siter
Worriesome Plenty 2 Skrevet 22. september Skrevet 22. september Tenker dette var noen dager der du kunne brukt mer vival enn din vanlige daglige tablett. Hos meg roer benzo meg ned selv om jeg har kraftig angst og begynner å bli paranoid. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 22. september Forfatter Skrevet 22. september Worriesome Plenty 2 skrev (41 minutter siden): Forresten god bedring! Jo takk. ja kunne nok brukt mer benzo men fikk bare en, burde jo hatt to da da dette stresset meg veldig. Det var ikke lett å stå i og det preger meg fortsatt. 0 Siter
Fionys Skrevet 22. september Skrevet 22. september Det lureste er å være åpen og ærlig med behandlerne dine for å bli best mulig ivaretatt. Hva var du redd for siden du unlot å fortelle om det? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 22. september Forfatter Skrevet 22. september Fionys skrev (6 minutter siden): Det lureste er å være åpen og ærlig med behandlerne dine for å bli best mulig ivaretatt. Hva var du redd for siden du unlot å fortelle om det? Jeg vet ikke, jeg var bare redd og forvirret. Gråt stille for meg selv og følte meg forlatt, syns det var en kald plass. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.