AnonymBruker Skrevet 24. september Skrevet 24. september Jeg har fått selvmordstanker igjen etter lang tid uten og lurer på hvordan jeg kan klare å komme meg ut av de? Er det bare tid og medisiner som gjelder? Og kanskje også fortsette å holde på rutiner og slikt? Kanskje noe annet jeg ikke har tenkt over? Også dere som sliter med selvmordstanker her inne, hva gjør dere for å avlede dere selv? Anonymkode: 65850...df9 0 Siter
Den forsvunne diamanten Skrevet 24. september Skrevet 24. september Jeg prøver å se på de som forbigående tanker som bare er der men jeg ikke trenger å gi de så mye oppmerksomhet. Jeg har også en kriseplan jeg følger. Beklager jeg ikke har noe magisk løsning. Det finnes nok ikke for selvmordstanker😕 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. september Skrevet 24. september Den forsvunne diamanten skrev (1 time siden): Jeg prøver å se på de som forbigående tanker som bare er der men jeg ikke trenger å gi de så mye oppmerksomhet. Jeg har også en kriseplan jeg følger. Beklager jeg ikke har noe magisk løsning. Det finnes nok ikke for selvmordstanker😕 Takk for svar! Hvilke ting har du i kriseplanen din om jeg kan spørre? Nei, det finnes nok ingen magisk løsning dessverre... Anonymkode: 65850...df9 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 26. september Skrevet 26. september Hvis du erfarer at dette er et periodisk problem, kan det hjelpe å tenke at det er en forbigående plage. Tanker dreper deg ikke, selv om de kan være fryktelig plagsomme. Bedre å la det "flyte" forbi enn å legge for mye i det. Blir det veldig intenst kan det være godt å dele det med noen så man slipper å være så ensom med det man sliter med. Nå som jeg vet hvor godt livet egentlig er etter jeg fikk virksom behandling, vet jeg med sikkerhet at det er Hr. Depresjon som snakker om jeg får sånne tanker. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. september Skrevet 26. september FjellOgDalar skrev (44 minutter siden): Hvis du erfarer at dette er et periodisk problem, kan det hjelpe å tenke at det er en forbigående plage. Tanker dreper deg ikke, selv om de kan være fryktelig plagsomme. Bedre å la det "flyte" forbi enn å legge for mye i det. Blir det veldig intenst kan det være godt å dele det med noen så man slipper å være så ensom med det man sliter med. Nå som jeg vet hvor godt livet egentlig er etter jeg fikk virksom behandling, vet jeg med sikkerhet at det er Hr. Depresjon som snakker om jeg får sånne tanker. Ja, har bare problem i perioder, men jeg sliter med å tenke at det er en forbigående plage fordi jeg heller tenker på automatikk "jeg kommer bare til å bli dårlig igjen og igjen uansett fordi det kommer alltid tilbake" og det er sant, selv med det som skal være god medisinering og at jeg gjør 'alt' rett så blir jeg dårlig igjen med jevne mellomrom. Det er vanskelig å snu tankegangen da... Anonymkode: 65850...df9 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.