Andre som har vanskelig for å akseptere det å måtte bruke medisiner?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at det er vanskelig for meg å akseptere det at jeg må ta medisiner for min bipolare lidelse resten av livet. Jeg er heldig og har ingen bivirkninger, men likevel er det noe i meg som synes det er ordentlig kjipt å måtte svelge ned medisinene mine to ganger daglig. Jeg bruker 4 ulike medikamenter også. Skulle så gjerne ønske jeg hadde klart meg uten, men de to gangene jeg har forsøkt det så har det ikke gått noe bra så forsøker å innse at det ikke er et alternativ. Er det dumt å bare gi det ett siste forsøk på å slutte?

Anonymkode: 163f4...379

[Glitter]

Ser i hvertfall ikke hvorfor det skulle gå bra denne gangen? 

 

[AnonymBruker]

Jeg kan i hvertfall bekrefte at det var uhorvelig vanskelig for meg å begynne på mirtapazin bare for depresjon og tok flere uker før jeg klarte å ta første dose. Om noe så håper jeg du greier det for jeg får ikke mmer medisin lnger.

Anonymkode: 91ebf...671

[AnonymBruker]

Glitter skrev (22 minutter siden):

Ser i hvertfall ikke hvorfor det skulle gå bra denne gangen? 

 

Godt spørsmål. Jeg tror ikke det hadde gått så bra å slutte i dag (siden jeg er i en dårligere periode nå), men hvis jeg hadde sluttet i en god periode kanskje? 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg kan i hvertfall bekrefte at det var uhorvelig vanskelig for meg å begynne på mirtapazin bare for depresjon og tok flere uker før jeg klarte å ta første dose. Om noe så håper jeg du greier det for jeg får ikke mmer medisin lnger.

Anonymkode: 91ebf...671

Får du ikke mer medisin lenger? Hvorfor ikke?

Anonymkode: 163f4...379

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Godt spørsmål. Jeg tror ikke det hadde gått så bra å slutte i dag (siden jeg er i en dårligere periode nå), men hvis jeg hadde sluttet i en god periode kanskje? 

Anonymkode: 163f4...379

Men kanskje den gode perioden hadde vært pga medisinen. 

Jeg var i en god periode da jeg begynte å bytte medisiner. Nå er jeg plaget med symptomtrykk. Hadde sikkert vært ennå verre hvis jeg sluttet helt og ikke bare byttet. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Men kanskje den gode perioden hadde vært pga medisinen. 

Jeg var i en god periode da jeg begynte å bytte medisiner. Nå er jeg plaget med symptomtrykk. Hadde sikkert vært ennå verre hvis jeg sluttet helt og ikke bare byttet. 

Ja, kanskje? Det er jo ikke så lett å si egentlig... Selv om nå føler jeg meg nesten like dårlig som jeg kan bli helt uten medisiner så man mister på en måte litt troen.

Kjedelig da. 

Anonymkode: 163f4...379

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, kanskje? Det er jo ikke så lett å si egentlig... Selv om nå føler jeg meg nesten like dårlig som jeg kan bli helt uten medisiner så man mister på en måte litt troen.

Kjedelig da. 

Anonymkode: 163f4...379

Ja skjønner det. 

Ja det er kjedelig, men velger å stå i det sånn at jeg får byttet medisin. 

Jeg kan også være ambivalent til medisiner så har valgt en medisin som kommer som injeksjon. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Ja skjønner det. 

Ja det er kjedelig, men velger å stå i det sånn at jeg får byttet medisin. 

Jeg kan også være ambivalent til medisiner så har valgt en medisin som kommer som injeksjon. 

Det er nok lurt å velge injeksjon da ja, men bare 1 av 4 av medisinene jeg bruker kommer i injeksjon så da ser jeg på det som like greit å bare ta alle i tablett form siden jeg uansett må ta tabletter uansett. De skulle laget flere av psykiatri medisinene som injeksjon, men det er kanskje ikke like lett å få til med alle medikamenter?

Anonymkode: 163f4...379

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er nok lurt å velge injeksjon da ja, men bare 1 av 4 av medisinene jeg bruker kommer i injeksjon så da ser jeg på det som like greit å bare ta alle i tablett form siden jeg uansett må ta tabletter uansett. De skulle laget flere av psykiatri medisinene som injeksjon, men det er kanskje ikke like lett å få til med alle medikamenter?

Anonymkode: 163f4...379

Nei tror ikke feks Litium som er salt er bra å få i injeksjon. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Nei tror ikke feks Litium som er salt er bra å få i injeksjon. 

Nei. Jaja, de har i det minste laget den viktigste (antipsykotika) som injeksjon spør du meg. 

Anonymkode: 163f4...379

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Jaja, de har i det minste laget den viktigste (antipsykotika) som injeksjon spør du meg. 

Anonymkode: 163f4...379

Sant 

[UtakknemligDiva]

Jeg har bare tatt den humoristiske biten akkurat der; tenk hvor heldig jeg er som får narkotika, trenger ikke gå rundt på gata og kjøpe for dyre penger eller være usikker på hva jeg får. 

Sånn helt seriøst; Det kommer an på hva slags medisin. Nå bruker jeg bare 1. Den roer ned sinnet, men den går jo ut ila kvelden. Jeg er ofte sint på morgenen, og mot natten. 

Ad, har jeg vurdert om jeg bør begynne på igjen. Men jeg er skeptisk pga langtidsvirkningene. 

En liten bekymring rundt det med sånne medisiner er at de kan bli utilgjengelige. Det skjedde med Aduvanzen for et par år siden. Gikk 1 uke uten. Er redd man blir verre fordi man ikke har vedlikeholdt det å takle smerten som den er. 
 

Det å bruke medisiner skaper også en del ekstrajobb. F.eks å ha med dokumentasjon på at det er ditt om du skal reise. Her har jeg erfart mye uklar info, så da blir jeg den som må drive og finne ut av det. Når jeg er den som er pasient, er dette nok til at jeg blir skeptisk til systemet. 
 

Det andre er faktum at du må ta noen piller for å fungere bra. Jeg føler meg skyldig siden de ikke hadde sånn før, men til gjengjeld hadde de vil ikke alt annet rundt seg som kunne gjøre dem syke heller. 

[AnonymBruker]

Nei. Det er jo ikke medisiner som er problemet, det er sykdommen som er problemet. Medisiner er en del av løsningen. Jeg er ikke underlagt tvang, så jeg velger selv å ta medisiner mot sykdommen.

Så jeg er heller bitter for sykdommen, og for at det ikke finnes enda bedre medisiner med færre bivirkninger.

Jeg synes ikke det er veldig plagsomt å svelge et par piller som del av kveldsstellet. Jeg har ganske mange andre ting i livet mitt som plager meg mer.

Anonymkode: 72691...05c

[Marye]

Nei, jeg led sånn før jeg fik medisiner så kan ikke tenke meg å være uten

[AnonymBruker]

Jeg er mye mer oppbrakt over å måtte bruke lavdose cellegift mot psoriasisartritt enn jeg er over å måtte ta en zyprexa om dagen mot schizofreni. 
 

Man må bare bite det i seg. 
 

Det er mange som har langt tøffere kurer å stå på enn zyprexa og metex tenker jeg. Så jeg klager ikke enda.

Anonymkode: 93315...2bf

[FjellOgDalar]

Å ha kronisk sykdom med tilhørende behov for behandling er kjipt. Kanskje bunner det egentlig i vansker med å akseptere selve det at man er syk?

Medisiner kan jo være et tveegget sverd for noen, et valg mellom bivirkninger og sykdomssymptomer. 

Når det kommer til bp, tenker jeg at det er skummelt å gamble på å kutte ut medisiner - særlig når man har erfart at det ikke har gått bra når man har forsøkt. Jeg har stilt meg selv spørsmålet om jeg føler det på samme måten mtp. at jeg må bruke blodtrykksmedisin. Kanskje en litt banal sammenligning, men bivirkningene av den er mindre alvorlige enn bivirkningene av å la være. Psykisk sykdom kan jo virke mer abstrakt enn fysisk, og man tenker kanskje at det er noe man "bare burde takle". Det tror jeg ikke er noen god strategi med bp. Enten man liker det eller ei, så er det en sykdom. Det er kjipt, men samtidig er det kjipere når man tar den risikoen "å prøve og håndtere det selv" kan innebære. 

[Eva Sofie]

Jeg bestemte meg for ca. 4 år siden, da jeg så statistikken på tilbakefall når pasienter avslutter/slurver med inntaket av psykofarmaca. De tallene var god nok dokumentasjon for meg for å velge å ta medisiner fast over lang tid/livet ut for å leve et stabilt liv.

 

Den medisinkombinasjonen jeg går på nå, gir meg minst mulig bivirkninger og relativt god stabilitet - da er det en pris å betale i å skulle svelge noen tabl. morgen og kveld sammenlignet med alternativet.

 

Det å seponere medisiner ved en kronisk psykisk sykdom, når livet fungerer igjen, kan sammenlignes med  å kutte ut insulin eller stoffskiftemedisiner når kroppen endelig fungerer igjen.

[erik123]

Det er trist å tenke på at jeg må at jeg må gå på antideppresiva resten av livet. Ville gjerne ha sluppet. 

[hattifnattus]

Nei, det har jeg ikke. Kanskje hovedgrunnen er at jeg har stått på medisiner siden jeg var 5 år gammel som måtte tas 2 ganger daglig, for jeg kjenner strengt tatt ikke til en tilværelse hvor det ikke har vært en del av den daglige rutinen min. Da var det heller ikke noe ille å måtte begynne på andre medisiner da jeg ble eldre heller. 

Det er et lite så offer jeg knapt tenker på å måtte bruke max 1 minutt av 24 timer i døgner på å svelge piller et par ganger om dagen når jeg vet hvor mye bedre jeg har det.

[kaNor]

Ja det er kjipt, men velger å tenke at jeg må ha psykofarma. Andre må ta insulin for diabetes, noen blodtrykksmedisin andre for lavt stoffskifte. Også er det oss som må ta for ubalanse i hjernens signalstoffer. Sånn er det bare.