Klaustrofobisk å være innlagt - hvordan takle det best mulig?

[AnonymBruker]

Jeg er innlagt på akuttpost nå og sliter med at det føles klaustrofobisk. Det som er vanskeligst er at jeg ikke kan gå ut når jeg ønsker, og at jeg ikke ønsker gå ut i avdelingen og at tilfeldige folk av de som jobber her bare åpner døren min med jevne mellomrom. Jeg kom for noen par timer og han som ble kontaktpersonen min etter vaktskifte introduserte seg ikke en gang eller sa en eneste ting, han bare banker på en gang åpner døren og stirrer på meg noen sekunder før han lukker døren igjen. 

Andre som sliter med det samme? Hvordan takler man det?

Anonymkode: a3ca8...8a2

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan takler man det?

Man spør kontaktpersonen direkte om hvordan man skal takle det, med henvisning til den generelle informasjons- og veiledningsplikten.

[Everybody]

Virker som om de bare ser på det som en jobb og ikke egentlig bryr seg så mye om pasientene.

[psykedeliker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Virker som om de bare ser på det som en jobb og ikke egentlig bryr seg så mye om pasientene.

Informasjons- og veiledningsplikten er en del av jobben deres.

[Everybody]

psykedeliker skrev (16 minutter siden):

Informasjons- og veiledningsplikten er en del av jobben deres.

Jada juristen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er innlagt på akuttpost nå og sliter med at det føles klaustrofobisk. Det som er vanskeligst er at jeg ikke kan gå ut når jeg ønsker, og at jeg ikke ønsker gå ut i avdelingen og at tilfeldige folk av de som jobber her bare åpner døren min med jevne mellomrom. Jeg kom for noen par timer og han som ble kontaktpersonen min etter vaktskifte introduserte seg ikke en gang eller sa en eneste ting, han bare banker på en gang åpner døren og stirrer på meg noen sekunder før han lukker døren igjen. 

Andre som sliter med det samme? Hvordan takler man det?

Anonymkode: a3ca8...8a2

De må sjekke at du lever med jevne mellomrom. 

Be om en prat. Underhold deg selv med noe på mobilen. 

Anonymkode: 6ba43...d61

[psykedeliker]

Everybody skrev (9 minutter siden):

Jada juristen.

Har du noen gang prøvd noe av det jeg foreslår?

[AnonymBruker]

Sånn er det å være innlagt. Det er ikke meningen at det skal være koselig heller. 

Anonymkode: 93082...8a3

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er innlagt på akuttpost nå og sliter med at det føles klaustrofobisk. Det som er vanskeligst er at jeg ikke kan gå ut når jeg ønsker, og at jeg ikke ønsker gå ut i avdelingen og at tilfeldige folk av de som jobber her bare åpner døren min med jevne mellomrom.

Det er veldig gjenkjennelig det du nevner. Er du innlagt ved akuttavdeling for første gang? Jeg kan selv huske at det føltes overveldende. En liten brikke i et stort rutinert system.

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg kom for noen par timer og han som ble kontaktpersonen min etter vaktskifte introduserte seg ikke en gang eller sa en eneste ting, han bare banker på en gang åpner døren og stirrer på meg noen sekunder før han lukker døren igjen.

Har du fått en forklaring på hvorfor du blir sett til?

 

Jeg følte meg i likhet med deg, innestengt og fanget. Jeg har tenkt en del i ettertid, at beste måten å håndtere følelsen av klaustrofobi på, er selv å gjøre noe i situasjonen.

 

Husk at kontakten din er der for deg - si at du gjerne vil snakke litt - kanskje om hvordan du har det, rutiner på avdelingen, ønsker for morgendagen. Det kan være lettere å snakke dersom du kan  gå ut f.eks. om du har utgang med følge.

 

Gi beskjed  til vedkommende om det er noe som kan gjøre hverdagen din litt enklere? Som at kontakten presenterer seg. Det kan i farten være en ren forglemmelse eller at det kanskje fra hans/hennes vinkel så ut som at du sov/slappet av/var opptatt. Det har jeg selv fått høre, og det ble ordnet opp i umiddelbart.