Feedback til DPS på behandling man har fått?

[AnonymBruker]

 

Jeg har nylig avsluttet et lengre forløp på DPS. Har i denne perioden fått lagt til en diagnose, mens en jeg hadde fra før ble byttet ut med en ny. Da medisinene mine var langt fra landet ved avslutning valgte jeg å oppsøke privat psykiater (svært erfaren og kompetent ift. problemstillingene det gjelder) for en vurdering, inkludert en revurdering av diagnose. Vedkommende leste hele journalen og pekte på en rekke forhold ved diagnostisering og medisinering ved DPS som enten ikke er i tråd med god faglig vurdering (eller lignende formulering) og/ eller strider med retningslinjer fra Helsedirektoratet. 

 

Jeg har opplevd mye frustrasjon i møte med en av psykiaterne ved DPS, da både generelle råd og medisinering virket relativt vilkårlig. Har vurdert å henvende meg til DPS med en (høflig og saklig) tilbakemelding, da jeg tenker at behandlingen jeg mottok tidvis forverret situasjonen min betraktelig og at sykdomsperioden nok kunne vært redusert med annen behandling (som det var kjent fra tidligere at jeg responderte på), selv om sistnevnte jo er umulig å si sikkert.

 

Tenker selvsagt ikke at jeg ikke har et ansvar selv når det gjelder å medvirke i behandlingen, men opplevde i liten grad at innspillene mine ble hensyntatt.

 

Er det noen som har tanker rundt dette, evt erfaring med å selv gi feedback på behandling man har fått i etterkant? 

 

Motivasjonen min er i all hovedsak at andre pasienter får medikamentell behandling ihht. gjeldende retningslinjer og ikke minst vurderinger som baserer seg på historikken til pasienten. Samtidig tror jeg at en liten del av meg også ønsker å gi en evt. tilbakemelding fordi jeg har følt meg ganske maktesløs i møte med dette systemet (og da kan det jo hende at det er like greit å bare la det ligge)

Anonymkode: a43fc...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg har nylig avsluttet et lengre forløp på DPS. Har i denne perioden fått lagt til en diagnose, mens en jeg hadde fra før ble byttet ut med en ny. Da medisinene mine var langt fra landet ved avslutning valgte jeg å oppsøke privat psykiater (svært erfaren og kompetent ift. problemstillingene det gjelder) for en vurdering, inkludert en revurdering av diagnose. Vedkommende leste hele journalen og pekte på en rekke forhold ved diagnostisering og medisinering ved DPS som enten ikke er i tråd med god faglig vurdering (eller lignende formulering) og/ eller strider med retningslinjer fra Helsedirektoratet. 

 

Jeg har opplevd mye frustrasjon i møte med en av psykiaterne ved DPS, da både generelle råd og medisinering virket relativt vilkårlig. Har vurdert å henvende meg til DPS med en (høflig og saklig) tilbakemelding, da jeg tenker at behandlingen jeg mottok tidvis forverret situasjonen min betraktelig og at sykdomsperioden nok kunne vært redusert med annen behandling (som det var kjent fra tidligere at jeg responderte på), selv om sistnevnte jo er umulig å si sikkert.

 

Tenker selvsagt ikke at jeg ikke har et ansvar selv når det gjelder å medvirke i behandlingen, men opplevde i liten grad at innspillene mine ble hensyntatt.

 

Er det noen som har tanker rundt dette, evt erfaring med å selv gi feedback på behandling man har fått i etterkant? 

 

Motivasjonen min er i all hovedsak at andre pasienter får medikamentell behandling ihht. gjeldende retningslinjer og ikke minst vurderinger som baserer seg på historikken til pasienten. Samtidig tror jeg at en liten del av meg også ønsker å gi en evt. tilbakemelding fordi jeg har følt meg ganske maktesløs i møte med dette systemet (og da kan det jo hende at det er like greit å bare la det ligge)

Anonymkode: a43fc...6a4

Oh shit, da jeg gikk inn på dette innlegget trodde jeg først at jeg hadde skrevet det selv.

Jeg har nylig vært i kontakt med pasient- og brukerombudet fordi jeg rett og slett har nådd min tålegrense for hva jeg kan bli utsatt for i psykiatrien. De anbefalte meg å sende en klage. Jeg har mange punkter som jeg tror jeg har god grunn til å klage på.

For meg handler det også om et behov for rettferdighet. At noen tar ansvar for det som har gått galt og de konsekvensene det har fått for meg. Uten at jeg har lyst til å ramme enkeltpersoner (kanskje med ett hederlig unntak). Jeg fantaserer om at det skal føre til endring i praksis.

Jeg jobber med et utkast til klage, men jeg vet ikke om jeg kommer til å sende den. Foreldrene mine fraråder sterkt å klage fordi de frykter en lang liste med mulige negative konsekvenser og for at belastningen skal utløse mer sykdom hos meg.

Jeg vet ikke hva jeg ender med. Jeg er nysgjerrig på hva du velger å gjøre.

Jeg kan anbefale å snakke med pasient- og brukerombudet. Om ikke annet var hun jeg snakket med empatisk og hun anerkjente de vonde opplevelsene jeg hadde hatt. Dette var en empati jeg ofte savnet i møte med psykiatrien. 

Anonymkode: 86a13...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oh shit, da jeg gikk inn på dette innlegget trodde jeg først at jeg hadde skrevet det selv.

Jeg har nylig vært i kontakt med pasient- og brukerombudet fordi jeg rett og slett har nådd min tålegrense for hva jeg kan bli utsatt for i psykiatrien. De anbefalte meg å sende en klage. Jeg har mange punkter som jeg tror jeg har god grunn til å klage på.

For meg handler det også om et behov for rettferdighet. At noen tar ansvar for det som har gått galt og de konsekvensene det har fått for meg. Uten at jeg har lyst til å ramme enkeltpersoner (kanskje med ett hederlig unntak). Jeg fantaserer om at det skal føre til endring i praksis.

Jeg jobber med et utkast til klage, men jeg vet ikke om jeg kommer til å sende den. Foreldrene mine fraråder sterkt å klage fordi de frykter en lang liste med mulige negative konsekvenser og for at belastningen skal utløse mer sykdom hos meg.

Jeg vet ikke hva jeg ender med. Jeg er nysgjerrig på hva du velger å gjøre.

Jeg kan anbefale å snakke med pasient- og brukerombudet. Om ikke annet var hun jeg snakket med empatisk og hun anerkjente de vonde opplevelsene jeg hadde hatt. Dette var en empati jeg ofte savnet i møte med psykiatrien. 

Anonymkode: 86a13...9db

Er det poliklinisk behandling du vil klage på?

Anonymkode: 51d85...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det poliklinisk behandling du vil klage på?

Anonymkode: 51d85...e3d

Poliklinikk og døgnavdeling ved samme institusjon. 

Anonymkode: 86a13...9db

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det noen som har tanker rundt dette, evt erfaring med å selv gi feedback på behandling man har fått i etterkant?

Ja, jeg minner den lokale DPS'en jevnlig på hvor ubrukelige de er, og hva dette egentlig koster samfunnet, og hvordan de skjuler denne kostnaden for politikere og vanlige folk.

De har selvfølgelig plikt til å svare på alle mine henvendelser i henhold til forvaltningslovens bestemmelser.

På fagspråket heter dette papirterrorisme - å overbelaste motstanderens administasjonsapparat med fillesaker og småpirk. Det burde være unødvendig for en borger i et liberalt demokrati å bruke slike virkemidler ovenfor et statlig foretak, men det virker som det er det eneste språket de forstår.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Foreldrene mine fraråder sterkt å klage fordi de frykter en lang liste med mulige negative konsekvenser og for at belastningen skal utløse mer sykdom hos meg.

Kan du poste den listen her med begrunnelser for hvert punkt, slik at alle får lese den? Det er ganske viktig at borgerne får vite om eventuelle ulovlige praksiser i de offentlige tjenestene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oh shit, da jeg gikk inn på dette innlegget trodde jeg først at jeg hadde skrevet det selv.

Jeg har nylig vært i kontakt med pasient- og brukerombudet fordi jeg rett og slett har nådd min tålegrense for hva jeg kan bli utsatt for i psykiatrien. De anbefalte meg å sende en klage. Jeg har mange punkter som jeg tror jeg har god grunn til å klage på.

For meg handler det også om et behov for rettferdighet. At noen tar ansvar for det som har gått galt og de konsekvensene det har fått for meg. Uten at jeg har lyst til å ramme enkeltpersoner (kanskje med ett hederlig unntak). Jeg fantaserer om at det skal føre til endring i praksis.

Jeg jobber med et utkast til klage, men jeg vet ikke om jeg kommer til å sende den. Foreldrene mine fraråder sterkt å klage fordi de frykter en lang liste med mulige negative konsekvenser og for at belastningen skal utløse mer sykdom hos meg.

Jeg vet ikke hva jeg ender med. Jeg er nysgjerrig på hva du velger å gjøre.

Jeg kan anbefale å snakke med pasient- og brukerombudet. Om ikke annet var hun jeg snakket med empatisk og hun anerkjente de vonde opplevelsene jeg hadde hatt. Dette var en empati jeg ofte savnet i møte med psykiatrien. 

Anonymkode: 86a13...9db

Tusen takk for at du deler erfaringen din. Det er interessant (og mest av alt beklagelig) at vi ser ut til å ha lignende opplevelser.

Jeg har fått god, om ikke nødvendigvis riktig, hjelp av mange ved DPS, og ønsker, som deg, virkelig ikke å ramme enkeltpersoner som jeg har inntrykk av at virkelig har stått på for å hjelpe meg. (Men igjen, som deg, støtte jeg på et unntak, og jeg tenker at vedkommende burde holde seg milevis unna enhver pasientkontakt).

Takk for forslag om pasient- og brukerombudet. Jeg har vært innom tanken på å ta kontakt med dem. 

Grunnen til at jeg vurderer om det er verdt det eller ikke er både muligheten for at DPS ikke bryr seg og bare fortsetter som før (som jeg strengt tatt ikke vil finne ut av) og evt om det blir journalført slik at jeg blir sett på som en vanskelig pasient dersom jeg skulle havne i tilsvarende situasjon i fremtiden og må søkes inn til DPS på nytt

Anonymkode: a43fc...6a4

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Kan du poste den listen her med begrunnelser for hvert punkt, slik at alle får lese den? Det er ganske viktig at borgerne får vite om eventuelle ulovlige praksiser i de offentlige tjenestene.

Jeg vet ikke om deres frykt har rot i virkeligheten, de har ikke spesiell kjennskap til psykiatrien. Det handler om ulike former for gjengjeldelse, at jeg blir nektet helsehjelp i fremtiden, ryktespredning og brudd på taushetsplikten og at de vil gå veldig i forsvarsmodus og svare/møte meg på en ufin måte som blir for belastende for meg. 

Anonymkode: 86a13...9db

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vet ikke om deres frykt har rot i virkeligheten, de har ikke spesiell kjennskap til psykiatrien. Det handler om ulike former for gjengjeldelse, at jeg blir nektet helsehjelp i fremtiden, ryktespredning og brudd på taushetsplikten og at de vil gå veldig i forsvarsmodus og svare/møte meg på en ufin måte som blir for belastende for meg.

Du bør utfordre dem til å bli med deg til legen for å drøfte dette, slik at de blir nødt til å stå for det de har sagt.

I tidligere tider, der psykiatrien var en helt lukket disiplin, kunne det være noe i slike påstander. Men i dag finnes det mange systemer og sikkerhetsmekanismer som skal sikre pasientenes rettigheter og hindre denne typen maktmisbruk. Det er nok det eneste positive som har kommet ut av New Public Management.

 

Endret 7. oktober av psykedeliker

[AnonymBruker]

10 hours ago, psykedeliker said:

Ja, jeg minner den lokale DPS'en jevnlig på hvor ubrukelige de er, og hva dette egentlig koster samfunnet, og hvordan de skjuler denne kostnaden for politikere og vanlige folk.

De har selvfølgelig plikt til å svare på alle mine henvendelser i henhold til forvaltningslovens bestemmelser.

På fagspråket heter dette papirterrorisme - å overbelaste motstanderens administasjonsapparat med fillesaker og småpirk. Det burde være unødvendig for en borger i et liberalt demokrati å bruke slike virkemidler ovenfor et statlig foretak, men det virker som det er det eneste språket de forstår.

Åpenbart at behandling på DPS ikke har hjulpet i ditt tilfelle, for det du gjør her er sykt. Barnslig måte å vise din skuffelse på. Finn deg noe annet å gjøre enn å kverulere og krangle med alt du ser så blir nok livet litt bedre. 

Anonymkode: e3299...924

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Åpenbart at behandling på DPS ikke har hjulpet i ditt tilfelle, for det du gjør her er sykt.

Min fastlege er ikke enig med deg.

[cathlin]

Du kan sikkert prøve men jeg tviler på at de har tid til å bry seg. 

[AnonymBruker]

Sjokk at dette var DPS. Vet du, jeg hadde faktisk ikke giddet. Du får bare et blablabla-svar tilbake og selv om du prøver å hjelpe, så kommer det ikke til å bidra med noe. Jeg har et svært dårlig inntrykk av DPS, etter å ha vært der i flere runder i løpet av en 10-års periode. Siste utredning ifjor og de klarer aldri å lande problematikken helt. De klarer ikke å se enkeltmenneske og de klarer ikke å se symptom som maskeres eller helheten i deg. Kun fokus på det du vil utredes for eller misforståelse av hvordan du egentlig har det. Ikke får man mange timer der heller. Hva hjelper 1 gang pr uke for de som virkelig sliter eller som har en sammensatt problemstilling?

Siste utredning i fjor og de klarer ikke å se det som jeg klarer å se tydelig en gang, og jeg er ikke psykolog eller har noen utdannelse i det hele tatt. Jeg vil strekke meg så langt å si at DPS er ubrukelig. Jeg har uføretrygd, så for meg gjør det ikke noe. Nå er jeg ferdig. Aldri mer DPS!

Anonymkode: 1b388...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Sjokk at dette var DPS. Vet du, jeg hadde faktisk ikke giddet. Du får bare et blablabla-svar tilbake og selv om du prøver å hjelpe, så kommer det ikke til å bidra med noe. Jeg har et svært dårlig inntrykk av DPS, etter å ha vært der i flere runder i løpet av en 10-års periode. Siste utredning ifjor og de klarer aldri å lande problematikken helt. De klarer ikke å se enkeltmenneske og de klarer ikke å se symptom som maskeres eller helheten i deg. Kun fokus på det du vil utredes for eller misforståelse av hvordan du egentlig har det. Ikke får man mange timer der heller. Hva hjelper 1 gang pr uke for de som virkelig sliter eller som har en sammensatt problemstilling?

Siste utredning i fjor og de klarer ikke å se det som jeg klarer å se tydelig en gang, og jeg er ikke psykolog eller har noen utdannelse i det hele tatt. Jeg vil strekke meg så langt å si at DPS er ubrukelig. Jeg har uføretrygd, så for meg gjør det ikke noe. Nå er jeg ferdig. Aldri mer DPS!

Anonymkode: 1b388...598

Takk til deg og andre over som har lest og kommentert. Kjedelig å høre om erfaringene dine og forstår at du ikke vil returnere til DPS.

Har selv en mer blandet erfaring fra flere ulike forløp. Skjønner også at det sikkert er et krevende system å jobbe i, og at hvis behandlere får ny pasient ukentlig må andre ut, og muligens også uten å være avklart. Men denne gangen har det vært mye rart, og det som står i epikrisen matcher tidvis ikke innholdet i journalen og det gis inntrykk av bedre effekt av behandling enn det som var tilfelle. Fikk også råd av en lege om å "ikke kjenne så mye etter" da jeg beskrev store stemningssvingninger på medisiner. Det har vært en del sånne ting som har opplevdes både frustrerende og provoserende.

Du har sikkert rett i at dette ikke fører frem og at det i beste fall kommer et generisk svar i retur. 

Anonymkode: 8aa18...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk til deg og andre over som har lest og kommentert. Kjedelig å høre om erfaringene dine og forstår at du ikke vil returnere til DPS.

Har selv en mer blandet erfaring fra flere ulike forløp. Skjønner også at det sikkert er et krevende system å jobbe i, og at hvis behandlere får ny pasient ukentlig må andre ut, og muligens også uten å være avklart. Men denne gangen har det vært mye rart, og det som står i epikrisen matcher tidvis ikke innholdet i journalen og det gis inntrykk av bedre effekt av behandling enn det som var tilfelle. Fikk også råd av en lege om å "ikke kjenne så mye etter" da jeg beskrev store stemningssvingninger på medisiner. Det har vært en del sånne ting som har opplevdes både frustrerende og provoserende.

Du har sikkert rett i at dette ikke fører frem og at det i beste fall kommer et generisk svar i retur. 

Anonymkode: 8aa18...577

Du kan klage videre til Statsforvalteren i fylket, som kan vurdere å åpne tilsyn. 

Anonymkode: 86a13...9db

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men denne gangen har det vært mye rart, og det som står i epikrisen matcher tidvis ikke innholdet i journalen og det gis inntrykk av bedre effekt av behandling enn det som var tilfelle. Fikk også råd av en lege om å "ikke kjenne så mye etter" da jeg beskrev store stemningssvingninger på medisiner. Det har vært en del sånne ting som har opplevdes både frustrerende og provoserende.

Anonymkode: 8aa18...577

Jeg tror dessverre at det er skremmende mange som sitter på lignende erfaring som deg. Det vil bli flere, jo mer økonomiske kutt som gjøres i psykiatrien i takt som effektivitetskravene øker. Det sier seg selv.

 

Jeg vurderte i sin tid å gjøre som deg, da jeg valgte å bli avsluttet på DPS, men jeg valgte å legge tiden og alle feil som ble gjort på DPS bak meg. Kreftene ble lagt i ny terapi. I dag vet jeg at det aktuelle DPS-et har bedret seg en god del mtp. faglig ekspertise enn da jeg hadde min siste time der for omtrent 10 år siden.

 

Ang. å sende klage - det er også mulig å sende inn klage til www.ukom.no (undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten), uansett kommunal eller spesialist/sykehus). Dersom de velger å gå inn i en sak, går de svært grundig inn for å undersøke hva som har ført til feil og hvordan det kunne skje på individ og systemnivå. Det skal en del til før de tar en sak, men det er deres ansvar å vurdere, ikke innsender. Les mer om hva som trengs på nettsiden - http://ukom.no

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Jeg tror dessverre at det er skremmende mange som sitter på lignende erfaring som deg. Det vil bli flere, jo mer økonomiske kutt som gjøres i psykiatrien i takt som effektivitetskravene øker. Det sier seg selv.

 

Jeg vurderte i sin tid å gjøre som deg, da jeg valgte å bli avsluttet på DPS, men jeg valgte å legge tiden og alle feil som ble gjort på DPS bak meg. Kreftene ble lagt i ny terapi. I dag vet jeg at det aktuelle DPS-et har bedret seg en god del mtp. faglig ekspertise enn da jeg hadde min siste time der for omtrent 10 år siden.

 

Ang. å sende klage - det er også mulig å sende inn klage til www.ukom.no (undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten), uansett kommunal eller spesialist/sykehus). Dersom de velger å gå inn i en sak, går de svært grundig inn for å undersøke hva som har ført til feil og hvordan det kunne skje på individ og systemnivå. Det skal en del til før de tar en sak, men det er deres ansvar å vurdere, ikke innsender. Les mer om hva som trengs på nettsiden - http://ukom.no

Takk for deling av erfaringen din og lenke til ukom Det kjente jeg ikke til fra tidligere. Har ikke planer om å melde fra om dette til noen høyere instans enn evt DPS, da feilene som ble gjort ikke er så graverende at jeg tenker at noen tilsynsmyndighet bør brukes ressurser på å ettergå saken. 

Likevel føles det kjedelig å bruke penger på å gå privat for å få riktig behandling (som tross alt ikke er så komplisert), da DPS ikke så noe behov for videre hjelp hos avtalespesialist.  Den kampen orket jeg ikke å ta.

Tenker nok jeg bare lar dette ligge etter gode innspill fra folk i tråden, og at det å lufte ut frustrasjonen her hjelper i seg selv.

Anonymkode: 8aa18...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 22.09):

 

Jeg har nylig avsluttet et lengre forløp på DPS. Har i denne perioden fått lagt til en diagnose, mens en jeg hadde fra før ble byttet ut med en ny. Da medisinene mine var langt fra landet ved avslutning valgte jeg å oppsøke privat psykiater (svært erfaren og kompetent ift. problemstillingene det gjelder) for en vurdering, inkludert en revurdering av diagnose. Vedkommende leste hele journalen og pekte på en rekke forhold ved diagnostisering og medisinering ved DPS som enten ikke er i tråd med god faglig vurdering (eller lignende formulering) og/ eller strider med retningslinjer fra Helsedirektoratet. 

 

Jeg har opplevd mye frustrasjon i møte med en av psykiaterne ved DPS, da både generelle råd og medisinering virket relativt vilkårlig. Har vurdert å henvende meg til DPS med en (høflig og saklig) tilbakemelding, da jeg tenker at behandlingen jeg mottok tidvis forverret situasjonen min betraktelig og at sykdomsperioden nok kunne vært redusert med annen behandling (som det var kjent fra tidligere at jeg responderte på), selv om sistnevnte jo er umulig å si sikkert.

 

Tenker selvsagt ikke at jeg ikke har et ansvar selv når det gjelder å medvirke i behandlingen, men opplevde i liten grad at innspillene mine ble hensyntatt.

 

Er det noen som har tanker rundt dette, evt erfaring med å selv gi feedback på behandling man har fått i etterkant? 

 

Motivasjonen min er i all hovedsak at andre pasienter får medikamentell behandling ihht. gjeldende retningslinjer og ikke minst vurderinger som baserer seg på historikken til pasienten. Samtidig tror jeg at en liten del av meg også ønsker å gi en evt. tilbakemelding fordi jeg har følt meg ganske maktesløs i møte med dette systemet (og da kan det jo hende at det er like greit å bare la det ligge)

Anonymkode: a43fc...6a4

Jeg har prøvd å gi feedback og kan si at det er bortkastet energi. Hva jeg som pasient mente eller følte ble ikke ofra en eneste kalori.

Anonymkode: ad697...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har prøvd å gi feedback og kan si at det er bortkastet energi. Hva jeg som pasient mente eller følte ble ikke ofra en eneste kalori.

Anonymkode: ad697...788

Hvordan ga du feedback? Sendte du en formell klage?

Anonymkode: 86a13...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvordan ga du feedback? Sendte du en formell klage?

Anonymkode: 86a13...9db

Nei, tok først opp med behandlerne mine hva jeg var misfornøyd med og trodde man kunne bli enige der men da skjønte jeg at å sende noe formell klage ikke er noe vits. Det var ikke sånn at de hadde gjort noe ulovlig men mere det at en konklusjon etter utredning var helt på trynet og basert på en god del feil som både familie, lege, nav (rapporter fra arbeidsutprøving) støtta meg på, og senere DPS uten at de ville gjøre om noe uten ny utredning.  Så nei, formell klage ble ikke sendt og hadde heller ikke gjort noe forskjell. Ble flere år etterpå et møte med meg, fastlegen og en annen person som kjente meg godt fordi måten jeg ble behandla på DPS plagde meg voldsomt men igjen ble det gitt faen. Ble tilbudt ny vurdering men da jeg ble henvist fikk jeg avslag på dagen hehe. Hele greia endte med uføretrygd. 

Anonymkode: ad697...788