Er dette en vrangforestilling?

[AnonymBruker]

La oss si at du har en tanke eller idé om noe. Som har delvis rot i virkeligheten, men som er så overdrevet at andre ikke deler den. F.eks en besettelse om at partner er utro også viser det seg at partner faktisk har vært litt utro, men besettelsen gikk ut på at det var mye mer (denne saken gjelder egentlig noe annet). Ideen er ikke bisarr.

Du bruker veldig mye tid på denne ideen eller besettelsen. Du legger planer og gjør vurderinger ut fra at denne besettelsen er sann. Den oppstår som noe du ganske plutselig oppdager og den skaper sterke følelser i deg og girer deg opp.

Den varer i nesten tre måneder, men den dabber litt av midtveis før den kommer tilbake igjen med full kraft. Men da skjønner du at noe er rart, siden du har variert i overbevisningen. Du tenker at andre vil tro du er gal hvis du forteller det til noen. Likevel forteller du det til noen utvalgte få fordi det betyr så mye for deg.

Du skjønner etter hvert at det kan bli oppfattet av andre som symptom på sykdom. Du skjønner at du ikke bør si noe om dette til en psykiater som vurderer å tvangsinnlegge deg. Etter at en annen psykiater forteller at ideen er feil, så lar du det ligge litt og du skjønner at du ikke må snakke om det og du forsøker å legge det vekk. Men denne ideen betyr fortsatt mye for deg.

To uker senere får du en ny idé med samme karakter, bare om noe helt annet. Etter hvert går begge over og du lurer på hva som gikk av deg og du angrer på at du har sagt det til noen.

Et par måneder senere kommer den første overbevisningen tilbake en dag du våkner grytidlig og du velger da å forberede en argumentasjonsrekke for å overbevise din behandler i psykiatrien om at du faktisk har rett.

Er dette en vrangforestilling? Hvis ikke, hva kan man kalle det? Jeg tenker særlig på det at det har en viss rot i virkeligheten og at man skjønner at andre vil reagere og at man tidvis tenker selv at det kanskje er et symptom på sykdom.

Er det psykotisk? Eller nærpsykotisk? Hva bør man kalle det?

Anonymkode: 7bf41...9d5

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Et par måneder senere kommer den første overbevisningen tilbake en dag du våkner grytidlig og du velger da å forberede en argumentasjonsrekke for å overbevise din behandler i psykiatrien om at du faktisk har rett.

Det er behandleren som har bevisbyrden i slike tilfeller, ikke pasienten. Hvem har fortalt deg noe annet?

Endret 7. oktober av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Det er behandleren som har bevisbyrden i slike tilfeller, ikke pasienten. Hvem har fortalt deg noe annet?

Dette er ikke i forbindelse med en konflikt med behandler. Jeg forsøker å forstå hva slags symptom dette er. 

Anonymkode: 7bf41...9d5

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er ikke i forbindelse med en konflikt med behandler. Jeg forsøker å forstå hva slags symptom dette er. 

Det var i så fall et dårlig eksempel du brukte. Det du spør etter kan nok kalles et oppheng, det er ikke det samme som en vrangforestilling.

[nachnoo]

psykedeliker skrev (10 minutter siden):

Det er behandleren som har bevisbyrden i slike tilfeller, ikke pasienten. Hvem har fortalt deg noe annet?

Igjen: Psykiatrisk behandling er ikke lik en rettssak. Å snakke om bevisbyrde er meningsløst. Pasienten er ikke tiltalt, og behandler er ikke aktor. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Det var i så fall et dårlig eksempel du brukte. Det du spør etter kan nok kalles et oppheng, det er ikke det samme som en vrangforestilling.

Ja, det er det jeg spør etter. Hva slags symptom er egentlig dette. Er slike oppheng typisk for enkelte diagnoser?

Anonymkode: 7bf41...9d5

[psykedeliker]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Pasienten er ikke tiltalt, og behandler er ikke aktor. 

Det er jo akkurat det jeg sier. Men problemet er at mange pasienter villeder hverandre til å tro at det er slik, og legger dermed opp motstrategier som bare skaper enda mer vanskeligheter.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man blir innlagt av å ha en "ufarlig vrangforestilling". Noe av det jeg sist brukte behandlingstimen til var å sammen med behandler vurdere om en frykt jeg har er rasjonell eller ikke, om reaksjonene mine i visse situasjoner som skjedde nylig (som trigger nettopp denne frykten) er vanlige eller om det er jeg som overdriver. For jeg skjønner nettopp det at jeg er mer opptatt av denne frykten enn folk flest, men så skjer det ting som faktisk skjer - jeg innbiller meg det jo ikke - som støtter opp under berettigelse av frykten. Det er nesten ikke til å tro, men de hender jo, så slik blir jeg enda mer opphengt i denne frykten jeg har. Og jeg skjønner at jeg på en måte er mer opptatt av temaet enn folk flest, men samtidig skjer det ting som kan utgjøre en faktisk trussel... Hvordan skal jeg da vite om måten jeg reagerer på og hva jeg føler da er overdrevet eller helt riktig? Jeg snakket om dette uten at jeg følte det var fare for noe som helst. Jeg tror at behandler ville sagt det til meg om de tenkte at tenkemåten min var helt syk, for det var jo det jeg spurte om, og at det taler for at man ikke har direkte vrangforestillinger så lenge noe av det som trigger har rot i virkeligheten OG at man selv i det hele tatt vurderer: er det jeg tenker nå rasjonelt eller ikke. 

Anonymkode: 86a09...954

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det psykotisk? Eller nærpsykotisk? Hva bør man kalle det?

Med forbehold. Ut fra det du beskriver, vil jeg kalle det en angstlidelse der grubling og overtenking er av en slik grad at det er sykdom.

Du blir ikke tvangsinnlagt om du forteller om dette, men du kan bli tilbudt kognitiv terapi, som jeg mener må være førstevalg ved denne lidelsen.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (10 minutter siden):

Med forbehold. Ut fra det du beskriver, vil jeg kalle det en angstlidelse der grubling og overtenking er av en slik grad at det er sykdom.

Du blir ikke tvangsinnlagt om du forteller om dette, men du kan bli tilbudt kognitiv terapi, som jeg mener må være førstevalg ved denne lidelsen.

Tusen takk for svar. Ingen har foreslått å tvangsinnlegge meg for dette heldigvis.

Kan det være et symptom på depresjon, evt bipolar? Eller ville du ikke tenkt i de baner? Jeg hadde veldig mye angst, men jeg fikk ikke en angstdiagnose. Jeg fikk heller ikke depresjonsdiagnose selv om jeg var nedstemt og hadde tilleggssymptomer. Jeg tror angsten dominerte bildet. Grubling og overtenking var en viktig del av det. Jeg tenker selv i ettertid at jeg burde fått diagnose enten depresjon eller bipolar (basert på hele sykdomsforløpet og historikken), også lurer jeg på om disse tankene/besettelsene var viktige og evt kunne støttet dette. Jeg fortalte om dem til en behandler, men det ble ikke skrevet ned i journal, så han som satte diagnose visste ikke om det (jeg turte ikke ta det opp på nytt). 

Det dannet seg raskt en hypotese om at symptomene mine skyldtes relasjonelle vansker, fordi den ene ideen handlet om at noen jeg sto i nær relasjon til var farlig og ville skade meg. Så jeg snakket mye om problemer i den relasjonen. Den andre handlet om at noen var forelsket i meg og at vi i hemmelighet skulle kommunisere i koder. Men dette siste har jeg ikke fortalt til noen behandlere fordi jeg er så ekstremt flau. Jeg har ikke disse tankene nå.

Jeg er også litt bekymret for at dette skal bli til noe mer fordi en slektning har vrangforestillinger som er paranoide og erotomani. Men kanskje er dette bare en bekymring det også.

Anonymkode: 7bf41...9d5

[nachnoo]

Jeg tørr ikke være mer spesifikk kun ut fra et par innlegg på DOL.  Depresjon kan gi grubling og overtenking. Bipolar lidelse krever jo også "oppoversvingninger" som hypomani eller mani.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (4 timer siden):

Jeg tørr ikke være mer spesifikk kun ut fra et par innlegg på DOL.  Depresjon kan gi grubling og overtenking. Bipolar lidelse krever jo også "oppoversvingninger" som hypomani eller mani.

Takk for svar. Jeg forstår at det blir litt kryptisk.

Jeg har i ettertid fått diagnosen bipolar lidelse type 2. Jeg mener jeg fikk denne diagnosen altfor sent og at det kunne spart meg for mye vondt hvis den hadde blitt satt tidligere og jeg hadde fått riktig behandling. Det er flere andre grunner til at jeg mener at den burde blitt satt tidligere, jeg bare lurer på om dette «symptomet» kan være en av dem.

Disse tankene/besettelsene har opptrådt under det jeg selv tenker er bipolare episoder med ulike fortegn. Jeg lurer på om de kan ha vært et viktig symptom, som burde ledet tankene i retning av at det var snakk om en reell psykisk lidelse som f.eks depresjon eller bipolar. Men nå høres det ut som dette kanskje ikke hadde gjort så mye forskjell, for det var uansett ingen tvil om at jeg hadde mye angst og tankekjør.

Jeg har nok selv tenkt at disse tankene er et slags «bevis» på at det faktisk var snakk om sykdom utover diagnosen jeg fikk: «tilpasningsforstyrrelse». Men jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette og da er det vanskelig å snakke om det. Jeg har tidligere sett det engelske uttrykket «overvalued idea», men jeg vet ikke hva det er på norsk eller om det er treffende.

Anonymkode: 7bf41...9d5

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Den andre handlet om at noen var forelsket i meg og at vi i hemmelighet skulle kommunisere i koder.

Dette forekommer jo faktisk selv om det er langt fra vanlig, så tanken er ikke helt bortreist.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Dette forekommer jo faktisk selv om det er langt fra vanlig, så tanken er ikke helt bortreist.

Ja, det forekommer nok. Men det kan av ulike grunner være nokså urealistisk og bortreist likevel. 

Anonymkode: 7bf41...9d5

[AnonymBruker]

@nachnoo tror du dette symptomet kunne hatt betydning for diagnose? Eller er det like forenlig med tilpasningsforstyrrelse? I sistnevnte fall lar jeg det bare ligge.

Slike urealistiske tanker som opptar meg under episoder, men som ikke er vrangforestillinger eller psykotiske, hva bør jeg kalle dem? Grubletanker? 

Anonymkode: 7bf41...9d5

[nachnoo]

1. Ja. Lite forenlig med tilpasningsforstyrrelse.

2. Godt forslag 🙂

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (26 minutter siden):

1. Ja. Lite forenlig med tilpasningsforstyrrelse.

2. Godt forslag 🙂

Tusen takk for hjelpen. Nå er dette en god del klarere for meg. 

Anonymkode: 7bf41...9d5