Hun innser ikke alvoret.

[stjernestøv]

Vernepleieren vil ikke innse at jeg har blitt verre, hun sa de kunne søke om innleggelse i dag og. Når jeg ikke vil det klarer jeg meg på et vis mente hun, da kjenner hun ikke meg. Fikk tilbud om innleggelse av sykepleieren og flere ganger men takket nei, han kjenner meg og at jeg ikke vil det uansett. vil alltid hjem jeg uansett hvilke sykehus det er, hvordan få henne til å innse alvoret? var rar hele tiden når hun var her i dag og ville inni meg bare at hun skulle gå, savner sykepleieren. Det er ikke det at jeg ikke trenger innleggelse men jeg vil ikke og jeg er sta. 

Nå har jeg gjort ting tre dager på rad og kjenner meg helt ødelagt, får vente med å gå til foreldrene mine til fredag. Og jeg har brukt vival for å greie å gjennomføre. 

[Lillemus]

Jeg har inntrykk av at du nekter å ta imot enhver form for hjelp du tilbys, det være seg psykiatrisk eller somatisk. Du blir ikke bedre av å ligge hjemme og ta vival og det vet du.

[stjernestøv]

Lillemus skrev (4 minutter siden):

Jeg har inntrykk av at du nekter å ta imot enhver form for hjelp du tilbys, det være seg psykiatrisk eller somatisk. Du blir ikke bedre av å ligge hjemme og ta vival og det vet du.

ligger ikke hjemme og tar vival heller, var på møte på mandag med sykehjemmet og i går var jeg til tannpleier og på tur med sykepleier fra kommunen. I dag kom vernepleier så vil si jeg tar imot hjelp. 

[Lillemus]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

ligger ikke hjemme og tar vival heller, var på møte på mandag med sykehjemmet og i går var jeg til tannpleier og på tur med sykepleier fra kommunen. I dag kom vernepleier så vil si jeg tar imot hjelp. 

Men du nekter jo kraftig på alt som innebærer hjelp utenfor hjemmet, som innleggelse på sykehus (du var sterkt imot gallestensoperasjonen og nå er det hjerte-inngrepet du slett ikke er interessert i å ta), i tillegg så påstår du at vernepleieren ikke forstår hvor mye dårligere du er. Hva skal hun tro da, når du blånekter å bli innlagt og ta imot hjelp!?

[Vhanja]

Hva slags hjelp ser du for deg at du kunne hatt nytte av?

[stjernestøv]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Men du nekter jo kraftig på alt som innebærer hjelp utenfor hjemmet, som innleggelse på sykehus (du var sterkt imot gallestensoperasjonen og nå er det hjerte-inngrepet du slett ikke er interessert i å ta), i tillegg så påstår du at vernepleieren ikke forstår hvor mye dårligere du er. Hva skal hun tro da, når du blånekter å bli innlagt og ta imot hjelp!?

Ok. Ser poenget ditt. 

[stjernestøv]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Hva slags hjelp ser du for deg at du kunne hatt nytte av?

det må vel psykiatrien finne ut av, de sier bare eksponering så blir det lettere etter hvert men det er ikke min erfaring. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

det må vel psykiatrien finne ut av, de sier bare eksponering så blir det lettere etter hvert men det er ikke min erfaring. 

De kan ikke trylle. Du må være aktiv deltagende selv for å bli bedre. Det hjelper ikke bare å nekte forslagene de kommer med og så forvente at de skal dra frem noe magisk som gjør deg bedre. 

Er det noe du kan prate med dem om? Forsøke gjennom dialog og finne ut hva som kan være alternativene?

[stjernestøv]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

De kan ikke trylle. Du må være aktiv deltagende selv for å bli bedre. Det hjelper ikke bare å nekte forslagene de kommer med og så forvente at de skal dra frem noe magisk som gjør deg bedre. 

Er det noe du kan prate med dem om? Forsøke gjennom dialog og finne ut hva som kan være alternativene?

nei det vet jeg, det går i det samme hver gang. nå mente hun jeg kunne begynne å male igjen eller lese gamle dikt, men eier ikke inspirasjon og gamle dikt blir jeg dårlig av å lese. var ikke på det beste stedet da jeg skrev dem for det meste men noen er jo bare lys og kjærlighet da. nei jeg forventer ikke hjelp heller, de er der for å lytte. det kan av og til hjelpe. 

jeg vet ikke, det er det samme gamle. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

nei det vet jeg, det går i det samme hver gang. nå mente hun jeg kunne begynne å male igjen eller lese gamle dikt, men eier ikke inspirasjon og gamle dikt blir jeg dårlig av å lese. var ikke på det beste stedet da jeg skrev dem for det meste men noen er jo bare lys og kjærlighet da. nei jeg forventer ikke hjelp heller, de er der for å lytte. det kan av og til hjelpe. 

jeg vet ikke, det er det samme gamle. 

Du trenger ikke vente på inspirasjon, du kan bare begynne å male og se hva som skjer. Forfattere sier at de venter ikke på inspirasjon før de skriver, de setter seg ned til et gitt klokkeslett hver dag som en jobb og skriver - så kommer inspirasjonen etterpå.

Ikke at du trenger å sette deg til et bestemt klokkeslett hver dag, ei heller trenger du male spesifikt. Poenget er at jeg tror ikke du kommer noe lenger med å vente på at du får lyst eller vente på at du blir inspirert. Noen ganger må man bare gjøre først, så kommer det etterpå.

Skulle jeg f.eks trent bare de gangene jeg var motivert eller hadde lyst, så hadde det ikke vært så ofte. 

Det handler vel om å fylle dagene dine med noe, enten fysisk eller mentalt (eller begge deler, utfra hva du klarer i din situasjon) slik at du får mindre tid og overskudd til å sitte og gruble og bekymre deg, som jo ikke er ting som hjelper deg. Da er ikke det viktigste nå i begynnelsen at du har lyst til det, men at du bare gjør det.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Du trenger ikke vente på inspirasjon, du kan bare begynne å male og se hva som skjer. Forfattere sier at de venter ikke på inspirasjon før de skriver, de setter seg ned til et gitt klokkeslett hver dag som en jobb og skriver - så kommer inspirasjonen etterpå.

Ikke at du trenger å sette deg til et bestemt klokkeslett hver dag, ei heller trenger du male spesifikt. Poenget er at jeg tror ikke du kommer noe lenger med å vente på at du får lyst eller vente på at du blir inspirert. Noen ganger må man bare gjøre først, så kommer det etterpå.

Skulle jeg f.eks trent bare de gangene jeg var motivert eller hadde lyst, så hadde det ikke vært så ofte. 

Det handler vel om å fylle dagene dine med noe, enten fysisk eller mentalt (eller begge deler, utfra hva du klarer i din situasjon) slik at du får mindre tid og overskudd til å sitte og gruble og bekymre deg, som jo ikke er ting som hjelper deg. Da er ikke det viktigste nå i begynnelsen at du har lyst til det, men at du bare gjør det.

Prøv å ha schizoaffektiv, gad og gå på ap og se hvor lett ting blir  

[Vhanja]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Prøv å ha schizoaffektiv, gad og gå på ap og se hvor lett ting blir  

Aldri sagt det er lett. Hadde det vært lett, så hadde du gjort det for lenge siden.  

[stjernestøv]

Vhanja skrev (10 minutter siden):

Aldri sagt det er lett. Hadde det vært lett, så hadde du gjort det for lenge siden.  

ja det hadde jeg  

[AnonymBruker]

Men du blir jo tatt veldig på alvor når de tilbyr deg innleggelse. Blir jo ikke mer alvor enn det. Hva ønsker du at de skal tilby deg? Mer oppfølging i hjemmet? Da må du i så fall si det. 

Anonymkode: a15aa...805

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du blir jo tatt veldig på alvor når de tilbyr deg innleggelse. Blir jo ikke mer alvor enn det. Hva ønsker du at de skal tilby deg? Mer oppfølging i hjemmet? Da må du i så fall si det. 

Anonymkode: a15aa...805

Og når jeg ikke tar imot innleggelse er det ikke så gale? Jeg sliter veldig nå. nei hun trenger ikke komme oftere. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Og når jeg ikke tar imot innleggelse er det ikke så gale? Jeg sliter veldig nå. nei hun trenger ikke komme oftere. 

Men da forstår jeg ikke hva som er problemet? De tar deg på alvor, men du ønsker ikke hjelpen de tilbyr! Ønsker du egentlig at de skal tvangsinnlegge deg?

Anonymkode: a15aa...805

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da forstår jeg ikke hva som er problemet? De tar deg på alvor, men du ønsker ikke hjelpen de tilbyr! Ønsker du egentlig at de skal tvangsinnlegge deg?

Anonymkode: a15aa...805

Men er det hjelp å være innlagt da? Det må vel finnes andre måter? Tvangsinnlegge nei, om jeg vil det? Har du ikke fått med deg at jeg ikke liker å være innlagt? da hadde jeg i hvert fall fått det dårlig og det vil jeg ikke selvfølgelig. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Men er det hjelp å være innlagt da? Det må vel finnes andre måter? Tvangsinnlegge nei, om jeg vil det? Har du ikke fått med deg at jeg ikke liker å være innlagt? da hadde jeg i hvert fall fått det dårlig og det vil jeg ikke selvfølgelig. 

Jeg prøver bare å forstå hva du vil for du sier ikke hva du har behov for! Hva ønsker du at de skal gjøre for deg?

Anonymkode: a15aa...805

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg prøver bare å forstå hva du vil for du sier ikke hva du har behov for! Hva ønsker du at de skal gjøre for deg?

Anonymkode: a15aa...805

En eller annen terapiform vi kan jobbe aktivt med for å få forandring er hva jeg ønsker meg, ikke bare å si jeg skal eksponere meg. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

En eller annen terapiform vi kan jobbe aktivt med for å få forandring er hva jeg ønsker meg, ikke bare å si jeg skal eksponere meg. 

Har du sagt det tydelig til de? Jeg synes det er skremmende å se hvordan du, og flere andre her inne, i hovedsak blir medisinert som behandling. Du trenger jo medisinene dine, men kanskje kunne du blitt enda bedre med terapi i tillegg. Du må i alle fall si klart og tydelig ifra om hva du ønsker. Kanskje mange ganger også før du blir hørt. 

Anonymkode: a15aa...805