Hvordan velger man livet?

[AnonymBruker]

Jeg vil først bare si at jeg er innlagt for tiden og har også ellers tett oppfølging så jeg håper det er greit at jeg skriver om selvmordstanker her og at ikke noen blir bekymret for meg. 

Det jeg lurer på er: Hvordan velger man livet? 

Jeg har slitt med selvmordstanker og suicidalitet en stund nå, men har nå innsett at jeg må ta ett valg (og da forhåpentligvis klare å velge livet). Jeg har jo familie som er glade i meg og det burde jo egentlig være nok? Men jeg kjenner meg likegyldig når de f.eks sier de er redde for å miste meg eller er glade i meg. Føler meg som et monster som sier det, men det er sant.

Ellers har jeg fått høre at det er fortsatt mye av livet jeg kommer til å gå glipp av gjennomfører jeg et selvmord. Og jeg klarer jo å se at det er sant, ingen vet hva som vil skje i livet mitt avslutter jeg det. Men jeg kjenner meg egentlig litt likegyldig til det også. 

Anonymkode: 43c84...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vil først bare si at jeg er innlagt for tiden og har også ellers tett oppfølging så jeg håper det er greit at jeg skriver om selvmordstanker her og at ikke noen blir bekymret for meg. 

Det jeg lurer på er: Hvordan velger man livet? 

Jeg har slitt med selvmordstanker og suicidalitet en stund nå, men har nå innsett at jeg må ta ett valg (og da forhåpentligvis klare å velge livet). Jeg har jo familie som er glade i meg og det burde jo egentlig være nok? Men jeg kjenner meg likegyldig når de f.eks sier de er redde for å miste meg eller er glade i meg. Føler meg som et monster som sier det, men det er sant.

Ellers har jeg fått høre at det er fortsatt mye av livet jeg kommer til å gå glipp av gjennomfører jeg et selvmord. Og jeg klarer jo å se at det er sant, ingen vet hva som vil skje i livet mitt avslutter jeg det. Men jeg kjenner meg egentlig litt likegyldig til det også. 

Anonymkode: 43c84...1d1

Man velger livet ved å fortsette. Man bare fortsetter. Man puster, tar til seg næring i første omgang. Når man har krefter til å pusse tenner gjør man det, når man har krefter til å omgås andre gjør man det. De tankene du har nå om at du må ta et valg eller at du er et monster kommer som følge av sykdom. Tanker om man skal leve eller ikke tar man ikke når man er innlagt på psykiatrisk avdeling. Du fortsetter å ta i mot hjelp og gjør så godt du kan med å prøve å holde deg i live. Du trenger ikke gjøre all verdens. 

Anonymkode: 5e36e...da2

[AnonymBruker]

Signerer den over; continue.

Anonymkode: 5c651...4ac

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert at livet etter døden er noe bedre...

Anonymkode: 59d09...111

[Alba]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Livet er vanskelig. Klem