Klage på DPS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi er sannsynligvis flere som har opplevd å føle at man er litt på "nåde " ved behandling på DPS, og det kan føre til at man innretter seg etter hjelpen man får, da den ofte er sårt tiltrengt og man ikke har andre alternativer.  Dette utelukker ikke at man kan og bør si fra ved åpenbar feilbehandling, men i realiteten oppleves det ikke som man har flust av muligheter som pasient.

Enig. Jeg følte meg 100% på nåde så lenge jeg var pasient. Nå er jeg ikke pasient lenger, så jeg føler meg friere til å si hva jeg egentlig mener. Men er det alltid en risiko for tilbakefall og da er det veldig veldig dumt hvis jeg da ikke får hjelp eller blir møtt på en veldig dårlig måte fordi jeg klaget. 

Anonymkode: 69667...01a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg følte meg 100% på nåde så lenge jeg var pasient. Nå er jeg ikke pasient lenger, så jeg føler meg friere til å si hva jeg egentlig mener.

Hvordan skal helsevesenet bli bedre når pasienter ikke gir tilbakemeldinger, men isteden sprer feilinformasjon og fryktpropaganda seg imellom?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 14.26):

Jeg tenker da å klage på kvaliteten på behandlingen.

Kan man bli utestengt/nektet behandling?

Ryktespredning?

Spredning av helseopplysninger?

Få nye diagnoser?

 

Anonymkode: 69667...01a

Jeg ser det (understrekede) skje med en person jeg har kjent siden h*n var tenåring. Kompleks sak jeg ikke skal og kan gå inn på. Vedkommende avvises kategorisk av DPS og diagnoser vris på.

 

Men generelt: Jeg tenker at en bør veie sine ord om en klager, for de kan i neste omgang bli brukt mot deg. Jo mer hjelp/støtte du kan trenge, jo mer utsatt er du. Jeg ser at reaksjoner dessverre kan tolkes som symptomer.

 

En upopulær sammenligning kanskje, men: En gjør seg heller ikke uvenner med kollegaer og sjefen på jobb, om en ønsker å bli lenge i stillingen...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (35 minutter siden):

Jeg ser det (understrekede) skje med en person jeg har kjent siden h*n var tenåring. Kompleks sak jeg ikke skal og kan gå inn på. Vedkommende avvises kategorisk av DPS og diagnoser vris på.

 

Men generelt: Jeg tenker at en bør veie sine ord om en klager, for de kan i neste omgang bli brukt mot deg. Jo mer hjelp/støtte du kan trenge, jo mer utsatt er du. Jeg ser at reaksjoner dessverre kan tolkes som symptomer.

 

En upopulær sammenligning kanskje, men: En gjør seg heller ikke uvenner med kollegaer og sjefen på jobb, om en ønsker å bli lenge i stillingen...

Takk. Det var sånne tilbakemeldinger jeg var ute etter.

Jeg kan se for meg at jeg risikerer noen nye diagnoser basert på klagen. 

Men nå har jeg brukt så mye tid på den og forsømt andre ting og jeg klarer ikke la det ligge eller konsentrere meg om andre ting.

Så kanskje må jeg bare klage for å kunne gjøre noe annet igjen. 

Anonymkode: 69667...01a

[frosken]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk. Det var sånne tilbakemeldinger jeg var ute etter.

Jeg kan se for meg at jeg risikerer noen nye diagnoser basert på klagen. 

Men nå har jeg brukt så mye tid på den og forsømt andre ting og jeg klarer ikke la det ligge eller konsentrere meg om andre ting.

Så kanskje må jeg bare klage for å kunne gjøre noe annet igjen. 

Anonymkode: 69667...01a

Jeg synes det kommer an på to ting:

1. Har du konkrete eksempler som underbygger påstanden om mangelfull kvalitet i behandlingsforløpet? En generell klage på manglende kvalitet, kan fort bli forstått som om manglende selvinnsikt i egen atferd i terapi-prosessen. 

2. Folk reagerer ulikt på å få avslag, ikke bli tatt seriøst osv. For noen vil belastningen ved evt. å bli dårlig møtt i en klageprosess, være såpass stor at det kan være lurt å unnlate å klage hvis grunnlaget for klagen ikke er svært sterkt. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så kanskje må jeg bare klage for å kunne gjøre noe annet igjen. 

Anonymkode: 69667...01a

Hva ønsker du å oppnå (endre) med å klage?

Hvor langt tilbake ligger det du vil klage på?

[AnonymBruker]

frosken skrev (44 minutter siden):

Jeg synes det kommer an på to ting:

1. Har du konkrete eksempler som underbygger påstanden om mangelfull kvalitet i behandlingsforløpet? En generell klage på manglende kvalitet, kan fort bli forstått som om manglende selvinnsikt i egen atferd i terapi-prosessen. 

2. Folk reagerer ulikt på å få avslag, ikke bli tatt seriøst osv. For noen vil belastningen ved evt. å bli dårlig møtt i en klageprosess, være såpass stor at det kan være lurt å unnlate å klage hvis grunnlaget for klagen ikke er svært sterkt. 

Jeg har mange konkrete og velbegrunnede punkter. Det har helt klart skjedd en del feil. Men jeg vil også få frem hvordan feilene har påvirket meg, for det viser hvorfor det er viktig at ting blir gjort riktig.

Jeg tror jeg vil oppleve det som en krevende prosess etter at klagen er sendt. Jeg er forberedt på mye frustrasjon og tårer. Kanskje destabilisering av tilstanden min. Jeg tipper at flere sikkert vil tenke at klagen er et symptom på diverse diagnoser. Men hva så? Fortjener ikke personer med f.eks. emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse å bli møtt på en god måte? Eller gjelder ikke vanlige regler da?

Nå er det nesten blitt en besettelse, det går utover søvn og andre forpliktelser. Jeg klarer ikke å la det ligge nå.

Jeg trenger å vite at noen har hørt min side av saken også. Jeg har vært snill og flink gjennom hele behandlingen, men det har ikke beskyttet meg fra å bli utsatt for mye rart. Nå vil jeg si fuck it og stå opp for meg selv. 

Eva Sofie skrev (24 minutter siden):

Hva ønsker du å oppnå (endre) med å klage?

Hvor langt tilbake ligger det du vil klage på?

Jeg ønsker i hovedsak å gi innspill til forbedring av rutiner og praksis slik at ikke andre pasienter blir rammet av samme feil. Jeg ønsker også helst et notat i journalen med viktig info om diagnoser og mine tidligere erfaringer slik at den som vurderer meg ved en evt rehenvisning får riktig informasjon (for det er så mye feil i journalen).

Alt er fra 2023 til nå nylig. 

Anonymkode: 69667...01a

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har mange konkrete og velbegrunnede punkter. Det har helt klart skjedd en del feil. Men jeg vil også få frem hvordan feilene har påvirket meg, for det viser hvorfor det er viktig at ting blir gjort riktig.

Jeg tror jeg vil oppleve det som en krevende prosess etter at klagen er sendt. Jeg er forberedt på mye frustrasjon og tårer. Kanskje destabilisering av tilstanden min. Jeg tipper at flere sikkert vil tenke at klagen er et symptom på diverse diagnoser. Men hva så? Fortjener ikke personer med f.eks. emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse å bli møtt på en god måte? Eller gjelder ikke vanlige regler da?

Nå er det nesten blitt en besettelse, det går utover søvn og andre forpliktelser. Jeg klarer ikke å la det ligge nå.

Jeg trenger å vite at noen har hørt min side av saken også. Jeg har vært snill og flink gjennom hele behandlingen, men det har ikke beskyttet meg fra å bli utsatt for mye rart. Nå vil jeg si fuck it og stå opp for meg selv. 

Jeg ønsker i hovedsak å gi innspill til forbedring av rutiner og praksis slik at ikke andre pasienter blir rammet av samme feil. Jeg ønsker også helst et notat i journalen med viktig info om diagnoser og mine tidligere erfaringer slik at den som vurderer meg ved en evt rehenvisning får riktig informasjon (for det er så mye feil i journalen).

Alt er fra 2023 til nå nylig. 

Anonymkode: 69667...01a

Måten du skriver om dette, gjør meg betenkt. Jeg ville ha utsatt avgjørelsen noen uker. 

Behandlere vet at feil påvirker pasientene, så det at du vil vise hvorfor det er viktig at ting blir gjort riktig er å skyte på åpent mål. En slik klage vil i beste fall kunne hjelpe deg, men neppe ha betydning for helsetjenestene. Dersom du tror det vil hjelpe deg selv, så kan det være verdt et forsøk, men akkurat nå virker du såpass hekta på dette, at du vil være tjent med litt avkjøling før du setter i gang - tror jeg. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (6 minutter siden):

Måten du skriver om dette, gjør meg betenkt. Jeg ville ha utsatt avgjørelsen noen uker. 

Behandlere vet at feil påvirker pasientene, så det at du vil vise hvorfor det er viktig at ting blir gjort riktig er å skyte på åpent mål. En slik klage vil i beste fall kunne hjelpe deg, men neppe ha betydning for helsetjenestene. Dersom du tror det vil hjelpe deg selv, så kan det være verdt et forsøk, men akkurat nå virker du såpass hekta på dette, at du vil være tjent med litt avkjøling før du setter i gang - tror jeg. 

Jeg har satt i gang for lenge siden. Jeg er snart ferdig. 

Anonymkode: 69667...01a

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ønsker i hovedsak å gi innspill til forbedring av rutiner og praksis slik at ikke andre pasienter blir rammet av samme feil. Jeg ønsker også helst et notat i journalen med viktig info om diagnoser og mine tidligere erfaringer slik at den som vurderer meg ved en evt rehenvisning får riktig informasjon (for det er så mye feil i journalen).

Anonymkode: 69667...01a

Jeg forstår godt hvilken frustrasjon du står i. Om du nå blir destabilisert, trenger hjelp av det systemet du har klaget på behandlingen fra og går inn i "krisemodus". Kan det være at du istedenfor sementerer deres oppfattelse av deg - "det er slik vi har oppfattet pasienten hele tiden", og du oppnår istedenfor det stikk motsatte av hva du ønsker?

 

Jeg tenker at @frosken gir et klokt råd. Ta seg tid til å vente til følelsene har roet seg og klarsynet kommer tilbake. Da unngår man å uttrykke uheldige setninger som øker konfliktnivået.

 

Det jeg ser at ødelegger for mange som er uenig med helsevesenet, er at en gir en  respons umiddelbart, uten å la følelsene bli avkjølt. Jeg har sett på sidelinjen, fra flere, at mange misforståelser kunne ha blitt unngått. Pasient og helsevesen kan ha fokus på to ulike ting i samme samtale uten at man vet det.

[Eva Sofie]

 

PS: Jeg tenker ofte på en setning fra psykologen min, når jeg vikler meg inn i slike tanker som det du beskriver her: "Let it be". Det er ikke min oppgave å redde hele verden, ei heller systemet.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Jeg forstår godt hvilken frustrasjon du står i. Om du nå blir destabilisert, trenger hjelp av det systemet du har klaget på behandlingen fra og går inn i "krisemodus". Kan det være at du istedenfor sementerer deres oppfattelse av deg - "det er slik vi har oppfattet pasienten hele tiden", og du oppnår istedenfor det stikk motsatte av hva du ønsker?

 

Jeg tenker at @frosken gir et klokt råd. Ta seg tid til å vente til følelsene har roet seg og klarsynet kommer tilbake. Da unngår man å uttrykke uheldige setninger som øker konfliktnivået.

 

Det jeg ser at ødelegger for mange som er uenig med helsevesenet, er at en gir en  respons umiddelbart, uten å la følelsene bli avkjølt. Jeg har sett på sidelinjen, fra flere, at mange misforståelser kunne ha blitt unngått. Pasient og helsevesen kan ha fokus på to ulike ting i samme samtale uten at man vet det.

Jeg har ingen erfaring med å gå inn i «krisemodus» på en slik måte at jeg har behov for hjelp fra psykiatrien. Slik journalen min står nå er jeg ganske sikker på at jeg ikke vil få riktig hjelp når jeg har behov for det uansett.

Men jeg er redd for å rett og slett bli utestengt fordi jeg har vært misfornøyd. Kanskje jeg kan henvises til et annet DPS? Jeg håper jo at jeg ikke vil få tilbakefall, men det er alltid en risiko. Særlig hvis jeg plutselig hører på de som sier jeg ikke trenger medisinene mine.

De som vil tolke klagen som et symptom mener jeg har diagnosen allerede. Så hvilken forskjell gjør det? Jeg har blitt utredet flere ganger og jeg har aldri oppfylt kriteriene for diagnosen. Jeg har aldri oppført meg slik det er beskrevet at slike pasienter oppfører seg i møte med psykiatrien. Når jeg likevel har fått diagnosen uten grunnlag, hvilken forskjell gjør det å klage?

Mens jeg skrev dette svaret ringte en fra pasient og brukerombudet. Så nå har jeg sendt et utkast dit. Så da kan de kanskje hjelpe meg med å sortere om jeg har noe å klage på eller ikke. 

Anonymkode: 69667...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De som vil tolke klagen som et symptom mener jeg har diagnosen allerede. Så hvilken forskjell gjør det? Jeg har blitt utredet flere ganger og jeg har aldri oppfylt kriteriene for diagnosen. Jeg har aldri oppført meg slik det er beskrevet at slike pasienter oppfører seg i møte med psykiatrien. Når jeg likevel har fått diagnosen uten grunnlag, hvilken forskjell gjør det å klage?

 

Anonymkode: 69667...01a

Litt samme greia som jeg har vært borti. Påsto ditt og datt og at de hadde snakket med familien min, så da fikk jeg familie til å bekrefte at det hadde de ikke gjort. Da sa de bare at diagnose er ferskvare så at du hadde den og den diagnosen før betyr ikke at du har den nå. Det er en måte å ikke ta ansvar for feil diagnostisering mener jeg. Bare for å teste hva de mente med at diagnose er ferskvare spurte jeg om det gjaldt autisme også, om man kunne bli kvitt autisme. Ja, det kunne man fikk jeg beskjed om. Der og da så skjønte jeg at dette er folk som man ikke kommer noe vei med og bare la hele greia bak meg. Prøvde iallfall

Å klage blir mest sannsynlig bare å kaste bort tid. Stor sannsynlighet for at de mener det er diagnostisk også. Det skal være ganske grove feil som er gjort for å få noe medhold. 

Hos meg var det mye feil i journalen min i forhold til opplysninger om meg så jeg har blitt ganske skeptisk til alt som kan dokumenteres pga det også, mye fordi fastlegen min også har tatt en snarvei mtp dokumentasjon ifbm NAV f. eks. Ikke at det hadde noe negative konsekvenser for meg sånn sett.

Anonymkode: 7f361...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Litt samme greia som jeg har vært borti. Påsto ditt og datt og at de hadde snakket med familien min, så da fikk jeg familie til å bekrefte at det hadde de ikke gjort. Da sa de bare at diagnose er ferskvare så at du hadde den og den diagnosen før betyr ikke at du har den nå. Det er en måte å ikke ta ansvar for feil diagnostisering mener jeg. Bare for å teste hva de mente med at diagnose er ferskvare spurte jeg om det gjaldt autisme også, om man kunne bli kvitt autisme. Ja, det kunne man fikk jeg beskjed om. Der og da så skjønte jeg at dette er folk som man ikke kommer noe vei med og bare la hele greia bak meg. Prøvde iallfall

Å klage blir mest sannsynlig bare å kaste bort tid. Stor sannsynlighet for at de mener det er diagnostisk også. Det skal være ganske grove feil som er gjort for å få noe medhold. 

Hos meg var det mye feil i journalen min i forhold til opplysninger om meg så jeg har blitt ganske skeptisk til alt som kan dokumenteres pga det også, mye fordi fastlegen min også har tatt en snarvei mtp dokumentasjon ifbm NAV f. eks. Ikke at det hadde noe negative konsekvenser for meg sånn sett.

Anonymkode: 7f361...1dd

Hos meg stemte ikke diagnosen med dokumenterte opplysninger i journalen. Jeg fikk helt feil behandling. Jeg fikk riktig diagnose senere og den riktige behandlingen har hatt god effekt. Derfor har jeg et bittelite håp om at noen vil si seg enig i at feil har blitt begått.

Anonymkode: 69667...01a

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (21 timer siden):

Jeg ser det (understrekede) skje med en person jeg har kjent siden h*n var tenåring.

Jeg kjenner også til én slik sak. Det var en pasient som sjikanerte behandlerne sine så grovt at h*n ble utestengt fra behandlingsstedet. Men dette var et ekstremt tilfelle med en lang forhistorie både i og utenfor psykiatrien.

Eva Sofie skrev (21 timer siden):

Men generelt: Jeg tenker at en bør veie sine ord om en klager, for de kan i neste omgang bli brukt mot deg.

Nei, så lenge man forholder seg til fakta og saklighet trenger man ikke "veie sine ord". Utgangspunktet er - og må være - at behandingsstedene følger lovverket, og ikke utsetter pasienter for represalier når de benytter seg av klageretten. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hos meg stemte ikke diagnosen med dokumenterte opplysninger i journalen. Jeg fikk helt feil behandling. Jeg fikk riktig diagnose senere og den riktige behandlingen har hatt god effekt.

Litt samme situasjon som jeg sto i for en del år siden.

 

Mitt fokus har ligget på ny terapi og økt fungering. På den måten indirekte vise at tidligere behandling ikke var virksom  feil.sammenlignet med dagens.

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Derfor har jeg et bittelite håp om at noen vil si seg enig i at feil har blitt begått.

Anonymkode: 69667...01a

Du fikk råd... og du må ha lykke til.

 

Jeg har støttet en som har stått i sak og ankesak mot NPE. Jeg har tenkt i ettertid at pasienter bør ha et godt nettverk rundt seg i slike prosesser, dessverre.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (33 minutter siden):

Litt samme situasjon som jeg sto i for en del år siden.

 

Mitt fokus har ligget på ny terapi og økt fungering. På den måten indirekte vise at tidligere behandling ikke var virksom  feil.sammenlignet med dagens.

Du fikk råd... og du må ha lykke til.

 

Jeg har støttet en som har stått i sak og ankesak mot NPE. Jeg har tenkt i ettertid at pasienter bør ha et godt nettverk rundt seg i slike prosesser, dessverre.

Det er bare det at hvis jeg en dag blir henvist tilbake fordi jeg er syk igjen, så er journalen min veldig misvisende. Så da kommer jeg bare til å bli utsatt for de samme feilene igjen.

Jeg kommer garantert til å bli avvist på feil grunnlag. 

Anonymkode: 69667...01a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er bare det at hvis jeg en dag blir henvist tilbake fordi jeg er syk igjen, så er journalen min veldig misvisende.

I så fall opplyser du om dette, og sjekker at det blir notert i journalen. Det er uansett den profesjonelle part som har bevisbyrden dersom det skulle være uenighet om de faktiske forhold.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

I så fall opplyser du om dette, og sjekker at det blir notert i journalen. Det er uansett den profesjonelle part som har bevisbyrden dersom det skulle være uenighet om de faktiske forhold.

Etter min erfaring gir de blanke i bevisbyrde. Bevisbyrde har bare betydning hvis jeg saksøker dem. Inntil da er det de som bestemmer.

Men ja, jeg skal prøve å få noe litt tydelig info notert i journalen. 

Anonymkode: 69667...01a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter min erfaring gir de blanke i bevisbyrde.

Har du tatt dette opp direkte med dem?