Har du noen i helsevesenet du tenker på innimellom

[AnonymBruker]

Selv om det er en stund siden relasjonen ble avsluttet? Jeg var" førstegangssyk" med alvorlig depresjon og ble innlagt. Det hender jeg tenker på flere av de ansatte der fordi de hjalp meg mye da jeg trengte det og var i en sårbar periode. 

@nachnoo Hender det at tankene dine kan rette seg mot tidligere pasienter?

Anonymkode: 950f1...4ee

[nachnoo]

Ja, ofte. 

[Glitter]

Ja. Er to tidligere behandler. Spesielt hun jeg hadde i fem år. Savner henne litt. 

[stjernestøv]

Det hender. 

[emilie321]

Ja, innimellom.   Hadde en trygg og god psykiater i mange år og han tenker jeg på. Samt en som jobbet på akuttpost alle de årene jeg kom dit. Han hadde alltid hovedansvaret for meg da jeg var innlagt.  Innimellom tenker jeg også på andre pleiere som har betydd en forskjell for meg. Vil vel tro at det er normalt.  Dette er tross alt mennesker som har gjort mye for meg. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker fortsatt av og til på hun behandleren som jeg hadde lengst, hun endte opp med  å være den som hjalp meg mest og som jeg åpnet meg mest for.

Anonymkode: 3ab05...7ec

[FjellOgDalar]

Absolutt. Jeg er innom flere av dem i tankene stadig vekk. Noen har jeg også møtt etter jeg ble skrevet ut av systemet. Alltid kjekt å formidle at det går mye bedre med meg, at det finnes håp også der troen på det svinner. 

[Vendi]

Ja, det har jeg. Spesielt en fra 3-4 år siden. Skulle gitt mye for å prate med henne i blant.. 

[AnonymBruker]

Ja, det ble en brå avslutning (av praktiske årsaker, egentlig ikke noe jeg eller behandler ønsker). Hadde etter flere forsøk endelig funnet behandler og terapiform som passet bedre, så det var tøft med et brått brudd. 

Anonymkode: ddda6...211

[Den forsvunne diamanten]

Ja den første psykologen glemmer jeg aldri. Det var han som så meg og hjalp meg med noe veldig vanskelig.

[Sokk]

Jeg tenker ofte på flere, på godt og vondt. Den ene behandleren skulle jeg veldig gjerne hatt mulighet til å kontakte igjen ved behov, men slik fungerer det dessverre ikke.

[Trinity80]

Jeg tenker på min gastokirurg på Ullevåll. Han opererte meg 6 ganger, han ville ikke gi opp. Jeg var 27-28 da. 

En psykiater på DPS som endret mitt sin på psykofarma og jeg gikk med på å prøve mange ulike medisiner til vi vi fant en som hadde god effekt.

@nachnoo for sine gode rå og diskusjoner.  

[Fru2020]

Veldig sjeldent egentlig. Er ingen jeg savner. Jeg kjenner jeg har gått videre fra dem jeg følte jeg hadde en tilknytning til.  De som jeg har nå føler jeg meg ikke så avhengig av så det kommer til å gå helt fint når jeg skal slutte

[AnonymBruker]

Ja, men ikke på noe positiv måte. Et familiemedlem ringte fastlegen min og var bekymra en gang det skjedde.

Anonymkode: 15668...596