Hvorfor skaper legevaktene svingdørspasienter?

[Sokk]

nachnoo skrev (20 minutter siden):

De har et sterkt ubehag og mener de er suicidale. Terskelen for å beskrive seg selv som suicidal har sunket enormt på den tiden jeg har vært i faget.

Jeg ble veldig nysgjerrig på det forrige svaret ditt om at «suicidaliteten» kunne gå over over natten.

Synes pasienter at det da er nyttig med slike ekstremt korte innleggelser? Jeg kan liksom se for meg at utskrivelsen umiddelbart vil kunne trigge en ny runde med slikt sterkt ubehag som oppleves og kommuniseres som suicidalitet.

Jeg har sett anbefalinger som foreslår et par dager med strukturert program for stabilisering. Det er kanskje ressurskrevende, men det må da oppleves som mindre ydmykende og brutalt og kanskje forhindrer det en del direkte reinnleggelser.

Jeg er sikkert veldig biased i diskusjonen fordi jeg selv har opplevd å bli innlagt av overlege på poliklinikken med alvorlig depresjon og mulige vrangforestillinger og bli skrevet ut morgenen etter med en svært krass tone. Fordi jeg jo ikke tenkte helt klart pga. depresjonen ble dette faktisk det verste jeg har opplevd i livet. Så jeg synes ikke at andre skal behøve å oppleve dette heller. 

[cathlin]

Man må ikke glemme at antall sengeplasser i psykiatrien har blitt sterkt redusert i løpet av årene. Det er verken pasientene eller legens feil, men legene må gjøre ganske harde prioriteringer. Den offentlige psykiatrien har mistet mange dyktige behandlere som ikke orker å jobbe slik, og de som er igjen er vel litt blanda drops. 

[nachnoo]

Sokk skrev (1 time siden):

Jeg ble veldig nysgjerrig på det forrige svaret ditt om at «suicidaliteten» kunne gå over over natten.

Mange av disse pasientene opplever det jeg velger å kalle en "emosjonell storm". Ofte har denne lagt seg til neste dag. Trygghet, sovemiddel og en god natts søvn gjør innimellom underverker.

Så til ditt eksempel: Jeg mener dette er grov feilbehandling. En pasient med alvorlig depresjon og mulig psykose skulle aldri vært skrevet ut etter så kort observasjon.

Til det @cathlin skriver: Har du en akuttpost med 12 senger, må den minst syke skrives ut/overføres til lavere nivå når pasient nr 13 meldes til innleggelse. Det er dessverre en realitet overlegen på akuttposten står overfor flere ganger i uken på de aller fleste steder.

[Worriesome Plenty 2]

Manko på sengeplasser har det vært i mange år. Før i tiden da det var flere, var det oftere mye oppbevaring og ikke behandling. Det virker også som noen føler de finner seg selv i pasienteollen. Og vil ha mer behandling enn de kan få. Ressursene er også ujevnt fordelt og suicidale prioriteres. Selvmord er passordet inn på psykiatrisk.

Endret 5 timer siden av Worriesome Plenty 2

[Anonymos]

8 minutes ago, nachnoo said:

Mange av disse pasientene opplever det jeg velger å kalle en "emosjonell storm". Ofte har denne lagt seg til neste dag. Trygghet, sovemiddel og en god natts søvn gjør innimellom underverker.

 

Det er sant. De gangene jeg har vært i enn så sterk emosjonell storm at jeg har hatt seriøse selvmordsplaner, har jeg alltid hatt en liten, fornuftig stemme som sier at det er bedre å gjennomføre imorgen, av ulike praktiske grunner. Når jeg våkner opp dagen etter er det fortsatt ganske tungt, men planene er lagt til side og jeg tenker hakket mer fornuftig. Aldri tenkt på meg selv som suicidal i slike situasjoner, men ser at det er en hårfin grense. 

[cathlin]

nachnoo skrev (26 minutter siden):

Til det @cathlin skriver: Har du en akuttpost med 12 senger, må den minst syke skrives ut/overføres til lavere nivå når pasient nr 13 meldes til innleggelse. Det er dessverre en realitet overlegen på akuttposten står overfor flere ganger i uken på de aller fleste steder.

Det er ikke vanskelig å forstå. Jeg kunne ønsket at dette ble formidlet med ærlighet til pasientene, fremfor å ilegge pasienten alt ansvaret for utskrivelsen. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

De har et sterkt ubehag og mener de er suicidale. Terskelen for å beskrive seg selv som suicidal har sunket enormt på den tiden jeg har vært i faget.

Det er trist lesing. Det hindrer gjerne de sykeste i å få hjelp. Mangler vi ord i språket for å beskrive hvordan vi har det?

Anonymkode: 7d15e...8b0

[Sokk]

cathlin skrev (23 minutter siden):

Det er ikke vanskelig å forstå. Jeg kunne ønsket at dette ble formidlet med ærlighet til pasientene, fremfor å ilegge pasienten alt ansvaret for utskrivelsen. 

Dette poenget har jeg tenkt utrolig mye på. Jeg synes det var veldig vondt de to gangene jeg har fått høre at jeg ikke har noe på avdelingen å gjøre. Det hadde vært mye bedre å få en ærlig samtale om at de har begrenset kapasitet og at «vi tror du kan klare deg uten døgnkontinuerlig oppfølging, så la oss legge en god plan for hvordan du kan følges opp poliklinisk fremover». I stedet for «fuck you, ha deg vekk ditt avskum», som er litt den følelsen jeg har fått (min tolkning har selvsagt vært preget av min sinnstilstand, men likevel). 
 

nachnoo skrev (55 minutter siden):

Mange av disse pasientene opplever det jeg velger å kalle en "emosjonell storm". Ofte har denne lagt seg til neste dag. Trygghet, sovemiddel og en god natts søvn gjør innimellom underverker.

Takk, jeg lærer stadig nye ting. 

[AnonymBruker]

cathlin skrev (2 timer siden):

Man må ikke glemme at antall sengeplasser i psykiatrien har blitt sterkt redusert i løpet av årene. Det er verken pasientene eller legens feil, men legene må gjøre ganske harde prioriteringer. Den offentlige psykiatrien har mistet mange dyktige behandlere som ikke orker å jobbe slik, og de som er igjen er vel litt blanda drops. 

Blanda drops?

Anonymkode: 7d15e...8b0

[AnonymBruker]

Det er kanskje et problem å betegne en gruppe som «kronisk suicidale» når de egentlig ikke er det. Det føles nok slik der og da, men å kalle det for suicidal, gjør også at de som må gripe inn eller legge dem inn, er redd for å gjøre for lite heller enn for mye i tilfelle det går galt denne ENE gangen, til tross for at det kun har vært masse følelser og utsagn/trusler tidligere. 

Anonymkode: d8716...205