Glitter Skrevet 6. november Skrevet 6. november Fri for depresjon og psykose, større nettverk og en liten jobb. Nå raser ting sammen og det er lite jeg kan gjøre. 0 Siter
munchin Skrevet 6. november Skrevet 6. november Glitter skrev (53 minutter siden): Fri for depresjon og psykose, større nettverk og en liten jobb. Nå raser ting sammen og det er lite jeg kan gjøre. Nå skal du få hjelp. Det skal gå bra💚 0 Siter
Glitter Skrevet 7. november Skrevet 7. november munchin skrev (11 timer siden): Nå skal du få hjelp. Det skal gå bra💚 Håper det. ❤️ 0 Siter
skogbrann Skrevet 7. november Skrevet 7. november Å være i stand til å føle positive følelser, kunne glede seg til eller over noe. Å kunne kjenne på tilfredshet og lettelse når jeg får til noe, har oppnådd noe, eller noe går slik jeg håpet på. Å kunne være i hvert fall litt fornøyd med meg selv når jeg får til noe jeg jobbet hardt for å få til. Å kunne føle kjærlighet for menneskene i livet mitt. Egentlig bare at følelsene jeg burde kjent på ikke er totalt fraværende, og at det ikke bare er et uendelig tomrom der noe burde vært. Følelsesmessige reaksjoner på godt og vondt. I flere situasjoner er tomhet, tristhet og andre negative følelser berettiget, så disse følelsene er også «ideelle» å kjenne på. Jeg trenger ikke mye glede, jeg er fornøyd med bare litt. Å kjenne meg i hvert fall litt levende. Men mest av alt fravær av intens psykisk smerte. Jeg kan si meg fornøyd med tristhet som grunnfølelse, men ikke en intens tristhet som tar over hele livet. I tillegg er «idealet» i fungere relativt normalt, kunne konsentrere meg om noe, komme i gang med ting, studere/jobbe osv. Rett og slett være i stand til å ha innhold i livet som kan forårsake de positive følelsene jeg vil ha. Heldigvis for meg er jeg mye nærmere det «idealet» nå enn før, så jeg har ikke så mye å klage over. 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 8. november Skrevet 8. november AnonymBruker skrev (På 6.11.2025 den 15.47): Jeg har hatt langvarig depresjon og er blitt litt bedre. Allikevel har jeg en grunnfølelse av tristhet og jeg er aldri ekte glad. Jeg vet at jeg setter pris gode mennesker i livet mitt og jeg har begynt å klare å si til meg selv at jeg er god nok(har en historie med mye selvhat). Når er du fornøyd med slik du har det emosjonelt? Anonymkode: 37038...816 Det å ha det bra for meg, innebærer å bevare ønsket om å ville forstå/lære mer om ulike temaer. Det gir meg enormt mye glede å gi noe til andre, i form av praktisk hjelp eller konkrete ting. Fysiskk helse er minst like viktig som psykisk - den ene påvirker garantert den andre positivt og negativt. Og - det å ha støtte fra sine nærmeste, forsto jeg ikke viktigheten av, før jeg ble samboer og fikk innblikk i en godt fungerende familie. 2 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.