Å gå utenfor komfortsonen

[Siena]

Jeg har en liste med ting jeg ønsker å gjøre i livet, men så har jeg veldig dårlig selvtillit og en redsel i meg som stadig stopper meg. Jeg forsøker å tenke at små steg mot målet er bedre enn ingenting, men ofte får jeg ikke til små steg en gang. 

Hvilken erfaring har dere med å gå utenfor komfortsonen? Er det noe en kan gjøre for å få det til lettere?

[AnonymBruker]

Ta det porsjonsvis. Start med noe som ikke er så krevende og øk deretter. Å gjøre ting som er litt ukomfortabelt er en treningssak. Man kan lære seg å like det, men det hjelper på å ikke være så veldig redd for å tabbe seg ut og slike ting. Det er absolutt en diger bremsekloss

Anonymkode: 9023b...903

[Siena]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta det porsjonsvis. Start med noe som ikke er så krevende og øk deretter. Å gjøre ting som er litt ukomfortabelt er en treningssak. Man kan lære seg å like det, men det hjelper på å ikke være så veldig redd for å tabbe seg ut og slike ting. Det er absolutt en diger bremsekloss

Anonymkode: 9023b...903

Godt poeng. Hvordan kan man lære seg å like det? Er det bare prøving og feiling som skal til? Akkurat nå er jeg så nervøs og redd at den tanken virker veldig fjern. 

[AnonymBruker]

Enig i at du bør begynne i det små og føle mestring. Kan du gi noen eksempler på hva du kunne tenke deg å prøve? 

Anonymkode: aef2a...dbc

[Siena]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig i at du bør begynne i det små og føle mestring. Kan du gi noen eksempler på hva du kunne tenke deg å prøve? 

Anonymkode: aef2a...dbc

Ja, selvfølgelig. To av tingene er å delta på klatre kurs og gjøre en innsats for å bli kjent med en ny venninne. 

[AnonymBruker]

Siena skrev (52 minutter siden):

Godt poeng. Hvordan kan man lære seg å like det? Er det bare prøving og feiling som skal til? Akkurat nå er jeg så nervøs og redd at den tanken virker veldig fjern. 

Det kommer litt an på hva du mener med å gå utenfor komfortsonen. Hvis det er snakk om ting som gir deg veldig sterk angst, så er det viktig å ikke gjøre ting som ikke overvelder deg. Da snakker vi om regulering og toleransevinduet. I slike tilfeller så er det viktig at det er på et nivå som gjør at du får mestring eller opplever at du taklet det uten å gå helt i lås eller full panikkmodus.

Hvis det bare handler om å gjøre ting som du synes er litt flaut og kanskje gjør deg litt sosialt eksponert for å bli dømt (typisk slike ting som kan være en bremse) så tror jeg en god øvelse kan være å øve seg litt på egenhånd også. Hvis du synes det er litt flaut å danse så kanskje du kan danse for deg selv og være litt i ubehaget på den måten. Da blir du vant med følelsen av at noe er ukomfortabelt. Kanskje blir det litt gøy. Sånn kan man starte helt i det små, og bygge seg opp over tid.

Når det kommer til klatrekurs så kan du kanskje starte med å dra på åpen klatring en dag. Bare dra og være der litt. Hvis det går bra så kan du dra på kurs.

Anonymkode: 9023b...903

[AnonymBruker]

Det viktigste er egentlig å få erfaring med å kjenne litt på ubehagsfølelsen og etterhvert lære å snu den til noe positivt. Tenke tanker som at "nå utfordrer jeg meg" eller "nå lærer jeg meg noe nytt og jeg gjør det selv om det er litt skummelt". Det er viktig å støtte seg selv i slike prosesser

Anonymkode: 9023b...903

[AnonymBruker]

Er jo det som gir vekst og utvikling. 

Anonymkode: 2fa86...98a

[Siena]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kommer litt an på hva du mener med å gå utenfor komfortsonen. Hvis det er snakk om ting som gir deg veldig sterk angst, så er det viktig å ikke gjøre ting som ikke overvelder deg. Da snakker vi om regulering og toleransevinduet. I slike tilfeller så er det viktig at det er på et nivå som gjør at du får mestring eller opplever at du taklet det uten å gå helt i lås eller full panikkmodus.

Hvis det bare handler om å gjøre ting som du synes er litt flaut og kanskje gjør deg litt sosialt eksponert for å bli dømt (typisk slike ting som kan være en bremse) så tror jeg en god øvelse kan være å øve seg litt på egenhånd også. Hvis du synes det er litt flaut å danse så kanskje du kan danse for deg selv og være litt i ubehaget på den måten. Da blir du vant med følelsen av at noe er ukomfortabelt. Kanskje blir det litt gøy. Sånn kan man starte helt i det små, og bygge seg opp over tid.

Når det kommer til klatrekurs så kan du kanskje starte med å dra på åpen klatring en dag. Bare dra og være der litt. Hvis det går bra så kan du dra på kurs.

Anonymkode: 9023b...903

Jeg tror ikke jeg har ordentlig angst, har i alle fall ikke blitt diagnostisert med det, men kan kjenne mye på nervøsitet og redsel likevel. 

Det var en lur måte å gjøre det på, tenker jeg skal både forsøke å danse for meg selv og ta en tur innom klatring bare for å klatre en eller flere ganger. Det er jo greit å teste det ut alene eller med noen man er trygg på først pluss at det er mer uforpliktende og trenger ikke vare like lenge som et kurs. Kjenner jeg gruer meg bare jeg skriver om det, men vil jeg komme meg videre i livet må jeg nok utfordre meg selv litt.

[AnonymBruker]

Siena skrev (16 minutter siden):

Det var en lur måte å gjøre det på, tenker jeg skal både forsøke å danse for meg selv og ta en tur innom klatring bare for å klatre en eller flere ganger. Det er jo greit å teste det ut alene eller med noen man er trygg på først pluss at det er mer uforpliktende og trenger ikke vare like lenge som et kurs. Kjenner jeg gruer meg bare jeg skriver om det, men vil jeg komme meg videre i livet må jeg nok utfordre meg selv litt.

Jeg har hatt sosial angst og slitt med å gjøre "flaue" ting tidligere. Nå gir jeg totalt f*en. Ikke en ting jeg ikke vil gjøre fordi det er flaut eller jeg kan drite meg ut eller liknende. Det er fordi jeg øvde meg på å gjøre det ukomfortable så mye at jeg til slutt endte opp med å få en personlighet som er sånn at hvis det er noe jeg merker at jeg synes virker skummelt så er det ingenting jeg heller vil enn å gjøre akkurat det. Det er gøy å utfordre seg selv!

Anonymkode: 9023b...903

[Siena]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har hatt sosial angst og slitt med å gjøre "flaue" ting tidligere. Nå gir jeg totalt f*en. Ikke en ting jeg ikke vil gjøre fordi det er flaut eller jeg kan drite meg ut eller liknende. Det er fordi jeg øvde meg på å gjøre det ukomfortable så mye at jeg til slutt endte opp med å få en personlighet som er sånn at hvis det er noe jeg merker at jeg synes virker skummelt så er det ingenting jeg heller vil enn å gjøre akkurat det. Det er gøy å utfordre seg selv!

Anonymkode: 9023b...903

Så fint å høre at du ble kvitt den sosiale angsten. Det ligger det sikkert en del arbeid bak. Tok det lang tid fra du begynte å utfordre deg selv og til du ikke brydde deg noe mer?