Reaksjon etter å ha pusher seg for mye

[Angstlei]

Har hatt en veldig bra utvikling m.t.p angsten en god stund. Valgte å prøve meg i 50% jobbtrening de siste 3 månedene, jobb hver dag.
Hadde mye angst allerede fra dag 1, men tenkte det ville gå seg til, men ble bare verre. Fikk ikke puste, mistet følelsen i ansiktet flere ganger osv. Når jeg kom hjem kollapset jeg og måtte ringe metal helse. Hadde vondt i magen hver morgen. Skjønte dette ikke funka og sa fra meg jobben. Nå har jeg vel en reaksjon på dette?, kanskje ikke så rart etter å ha pressa seg hver dag i 3 måneder.
Er så ufattelig nervøs hele tiden. Er dette noe som vil stabilisere seg tror dere? Noen med gode råd til å takle dette på en gid måte?

[SoloSuper]

Det høres ut som at du har presset deg for hardt ja. Det er viktig å holde eksponeringen på et nivå som ikke er overveldende og det skal bli lettere over tid. Hvis du opplever forverring så burde du gjøre ting annerledes

[Angstlei]

Ja, hadde bare håpet på at jeg ikke skulle bli så dårlig. Er ett følelsesmessig og nervevrak. Vet nesten ikke hvordan jeg skal holde ut.

[SoloSuper]

Det er veldig tøft å ha såpass mye angst. Når jeg slet som mest med angsten, så prøvde jeg å tenke på at det å våge og utfordre meg igjen og igjen til tross for alt ubehaget og smerten det skapte var en veldig karakterbyggende prosess. Om man kommer seg gjennom tunnellen og ut på andre siden, så har man lært seg ferdigheter i å stå i ubehagelige ting som de som slipper å slite med denne typen ting aldri har behøvd å utsette seg for. Det kan komme godt med senere!

[Angstlei]

SoloSuper skrev (21 timer siden):

Det er veldig tøft å ha såpass mye angst. Når jeg slet som mest med angsten, så prøvde jeg å tenke på at det å våge og utfordre meg igjen og igjen til tross for alt ubehaget og smerten det skapte var en veldig karakterbyggende prosess. Om man kommer seg gjennom tunnellen og ut på andre siden, så har man lært seg ferdigheter i å stå i ubehagelige ting som de som slipper å slite med denne typen ting aldri har behøvd å utsette seg for. Det kan komme godt med senere!

Ja, tenkte det jeg også, men overdrev litt antageligvis. Nå er angsten verre enn på veldig lenge. Har hyperventilert i 8 timer nå

[krøll9]

Ikke at jeg vil støtte å pushe seg så mye at man kommer i en tilstand du har nå, men må bare si BRA JOBBA! Ikke sikkert det er rette type jobb eller rette type mengde for deg men synes nå du er utrolig god på å stå på og forsøke skape deg en bærekraftig hverdag. Alle trenger noe å gå til og det er godt å bidra. Men kanskje du ikke har funnet riktig vei ennå. Heier på deg. 

Blir selv helt overstimulert og står under strøm i flere dager etter intense jobbperioder - i alle fall når jeg ikke er i form. Kanskje gå saktere frem? Kan du bytte utprøvingsplass/type jobb? Kan du jobbe mindre enn 50% eller er det imot en eller annen regel? 

[Angstlei]

krøll9 skrev (På 15.12.2025 den 22.43):

Ikke at jeg vil støtte å pushe seg så mye at man kommer i en tilstand du har nå, men må bare si BRA JOBBA! Ikke sikkert det er rette type jobb eller rette type mengde for deg men synes nå du er utrolig god på å stå på og forsøke skape deg en bærekraftig hverdag. Alle trenger noe å gå til og det er godt å bidra. Men kanskje du ikke har funnet riktig vei ennå. Heier på deg. 

Blir selv helt overstimulert og står under strøm i flere dager etter intense jobbperioder - i alle fall når jeg ikke er i form. Kanskje gå saktere frem? Kan du bytte utprøvingsplass/type jobb? Kan du jobbe mindre enn 50% eller er det imot en eller annen regel? 

Går til Fontenehuswt hver dag, har pleid å ha det bra der, når har jeg hatt angst hele uka. I dag fikk jeg panikk og måtte dra,det var første gang. Er helt ødelagt. Skjønner jeg må jobbe med tankene bedre. 

[AnonymBruker]

18 minutes ago, Angstlei said:

Går til Fontenehuswt hver dag, har pleid å ha det bra der, når har jeg hatt angst hele uka. I dag fikk jeg panikk og måtte dra,det var første gang. Er helt ødelagt. Skjønner jeg må jobbe med tankene bedre. 

Er det noe spesielt du er redd for?

Anonymkode: e525d...5bc

[krøll9]

Angstlei skrev (1 time siden):

Går til Fontenehuswt hver dag, har pleid å ha det bra der, når har jeg hatt angst hele uka. I dag fikk jeg panikk og måtte dra,det var første gang. Er helt ødelagt. Skjønner jeg må jobbe med tankene bedre. 

Du gjør sikkert så godt du kan og det høres vondt ut å ha det slik som du har det nå. Det høres ut som du allerede har fornuftige tanker om å skape noen rammer i livet ditt, men det er sikkert ikke bare bare med store forandringer heller og ikke bare å tenke annerledes. En utfordring er kanskke å finne riktig balanse mellom å presse seg gjennom noe ubehagelig for en overgang og det å ta for hardt i. Håper du finner din balanse mellom hvile og fungering i jobb eller ute generelt, f.eks. på Fontenehuset. Ikke vær for streng med deg selv da, så har du sikkert bedre forutsetning til å kunne tilpasse deg nye rammer etterhvert, enn om kanskje tregere enn du forestilte deg. Håper du har noen gode rådgivere og støttespillere på din vei. 

Endret 18. desember 2025 av krøll9

[Angstlei]

krøll9 skrev (34 minutter siden):

Du gjør sikkert så godt du kan og det høres vondt ut å ha det slik som du har det nå. Det høres ut som du allerede har fornuftige tanker om å skape noen rammer i livet ditt, men det er sikkert ikke bare bare med store forandringer heller og ikke bare å tenke annerledes. En utfordring er kanskke å finne riktig balanse mellom å presse seg gjennom noe ubehagelig for en overgang og det å ta for hardt i. Håper du finner din balanse mellom hvile og fungering i jobb eller ute generelt, f.eks. på Fontenehuset. Ikke vær for streng med deg selv da, så har du sikkert bedre forutsetning til å kunne tilpasse deg nye rammer etterhvert, enn om kanskje tregere enn du forestilte deg. Håper du har noen gode rådgivere og støttespillere på din vei. 

Takk. Har en psykiatrisk sykepleier jeg ser annenhver uke som er flink. 
Problemet med hvile er at jeg ikke slapper av hjemme eller noen steder, Fontenehuset var det siste stedet, har heller ikke noen familie jeg kan være hos. Liker ikke å være alene med tankene, men har jo ikke noe valg, ett sted må jeg jo være. 

[Eva Sofie]

Angstlei skrev (På 15.12.2025 den 17.12):

Ja, tenkte det jeg også, men overdrev litt antageligvis. Nå er angsten verre enn på veldig lenge. Har hyperventilert i 8 timer nå

Jeg synes det var flott at du turte å prøve. Jeg tenker litt som @krøll9 - har du noen på Fontenehuset som kjenner deg og som kan være din støttespiller? Du nevner Mental Helse, og det er bra at du har god hjelp i de, men blir du selv sett av noen? Jeg håper ikke du står alene i alt.

Og det samme tenker jeg om jobben du prøvde deg i. Ble du sett av leder på jobb og dine behov? Fikk du hverdagen din nok tilrettelagt? Det trenger ikke handle om de store tingene, men mindre avtaler/muligheter som er avtalt at du kan gjøre for å forbedre arbeidshverdagen din. Dette er en plikt alle arbeidsgivere har. Jeg nevner det, fordi jeg håper du tør prøve deg igjen når tiden blir inne.

 

Jeg håper du ser på dette forsøket som en styrke. Ikke et nederlag. Du våget tross alt å prøve. Noen ganger faller vi. Vi har aldri rykket tilbake til start i det vi begynner å stable oss på beina igjen...

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det noe spesielt du er redd for?

Anonymkode: e525d...5bc

Er nok «bare» angst for angsten. Har taklet angsten min feil siden begynnelsen, og begynner først nå å skjønne at jeg må jobbe med og stå i angsten i stedet for unvikelses strategier. Alle ganger jeg har vært hos psykolog tidligere har jeg ikke fått dette inn i huet.

[Angstlei]

Eva Sofie skrev (16 timer siden):

Jeg synes det var flott at du turte å prøve. Jeg tenker litt som @krøll9 - har du noen på Fontenehuset som kjenner deg og som kan være din støttespiller? Du nevner Mental Helse, og det er bra at du har god hjelp i de, men blir du selv sett av noen? Jeg håper ikke du står alene i alt.

Og det samme tenker jeg om jobben du prøvde deg i. Ble du sett av leder på jobb og dine behov? Fikk du hverdagen din nok tilrettelagt? Det trenger ikke handle om de store tingene, men mindre avtaler/muligheter som er avtalt at du kan gjøre for å forbedre arbeidshverdagen din. Dette er en plikt alle arbeidsgivere har. Jeg nevner det, fordi jeg håper du tør prøve deg igjen når tiden blir inne.

 

Jeg håper du ser på dette forsøket som en styrke. Ikke et nederlag. Du våget tross alt å prøve. Noen ganger faller vi. Vi har aldri rykket tilbake til start i det vi begynner å stable oss på beina igjen...

Ja, de på Fontenehuset er supre, som familie. Jobben var også tilrettelagt og kollegaen kunne ikke vært hyggeligere. Jeg skulle nok ha sagt ifra at jeg sleit myye tidligere, men har lært det nå. 
Er bare skuffet over at jeg får det med pusten på Fontenehuset, i dag var det litt bedre og var nok lur og du hjem litt tidligere mens jeg hadde det ganske ok. 
Savner tettere kognitiv behandling, at jeg ikke har klart å dra nytte av det før håper jeg ikke gjør at jeg ikke kan få det nå. 

Ser heldigvis ikke på dette som ett nederlag, utrolig stolt over det jeg har fått til. 

[Angstlei]

Har hatt det tøft i jula. Gikk en liten tur i sted og fikk litt «blaff» av panikk. Slik jeg hadde det når jeg endte opp med å sitte hjemme med mor, redd for å gå ut døra. 
Må holde fast ved att dette er ett lite steg tilbake, men at det ikke nødvendigvis blir slik igjen. Må bare akseptere at slik er det nå. Er vel det som er riktig?

[Eva Sofie]

Angstlei skrev (1 time siden):

Må holde fast ved att dette er ett lite steg tilbake, men at det ikke nødvendigvis blir slik igjen. Må bare akseptere at slik er det nå. Er vel det som er riktig?

Det er helt riktig. Kan du klare å minne deg selv på alt du har fått til siden den gang? Det som er annerledes siden da og nå?

[krøll9]

Angstlei skrev (10 timer siden):

Har hatt det tøft i jula. Gikk en liten tur i sted og fikk litt «blaff» av panikk. Slik jeg hadde det når jeg endte opp med å sitte hjemme med mor, redd for å gå ut døra. 
Må holde fast ved att dette er ett lite steg tilbake, men at det ikke nødvendigvis blir slik igjen. Må bare akseptere at slik er det nå. Er vel det som er riktig?

Men hva gjorde du denne gangen? Du snudde om? Brøt du ut i panikk eller klarte du å kontrollert fullføre gåturen og komme deg tilbake i trygge omgivelser på en grei måte? Håper på sistnevnte, og at du vil kunne ta deg en ny tur i morgen. Heia deg. 

Nå er de viktigste juledagene over og du kan nesten blåse av for overstått jul. 

[Angstlei]

krøll9 skrev (20 timer siden):

Men hva gjorde du denne gangen? Du snudde om? Brøt du ut i panikk eller klarte du å kontrollert fullføre gåturen og komme deg tilbake i trygge omgivelser på en grei måte? Håper på sistnevnte, og at du vil kunne ta deg en ny tur i morgen. Heia deg. 

Nå er de viktigste juledagene over og du kan nesten blåse av for overstått jul. 

Gikk sammen med en kamerat som gjorde det lettere. Vi snudde og gikk tilbake, eller gikk ikke lengre tur, som heller ikke ar planen.

Var ute tidligere i dag på sykkel, skulle i en butikk. Gruet meg, men gikk fint. Nettopp gått en tur, kjente da mer på den gamle angsten, men gikk bra. Selv når jeg jobbet og gikk tur på søndag, bare for å gå, kunne jeg kjenne litt på det samme, men da går jeg å føler etter,slik jeg ikke skal. 

[frosken]

Angstlei skrev (På 26.12.2025 den 15.19):

Har hatt det tøft i jula. Gikk en liten tur i sted og fikk litt «blaff» av panikk. Slik jeg hadde det når jeg endte opp med å sitte hjemme med mor, redd for å gå ut døra. 
Må holde fast ved att dette er ett lite steg tilbake, men at det ikke nødvendigvis blir slik igjen. Må bare akseptere at slik er det nå. Er vel det som er riktig?

Du høres ut som om du har det betydelig bedre enn du hadde den perioden du skrev mye her inne. Jeg er imponert over det du har fått til:-)

[Angstlei]

Kjenner nervene er ekstreme, biter hardt i magen store deler av dagen. Psykologen mente det ville bedre seg automatisk når hverdagen kommer, vet ikke om det er så lett. 
Må hente medisiner i dag og tør ikle gå, tar sykkelen, klarer ikke presse meg mer. 
Syntes dette er vanskelig å takle 🙁