AnonymBruker Skrevet 3. februar Skrevet 3. februar Når fornektet du det og hvorfor, når godtok du det og hvorfor? Anonymkode: d9861...e77 0 Siter
Sokk Skrevet 3. februar Skrevet 3. februar Jeg fornekter det når jeg er deprimert, jeg tror jeg aldri har vært deprimert og at jeg har faket alt. Har ikke hatt en skikkelig god hypomani siden jeg fikk diagnosen, så jeg vet ikke helt hva jeg tenker i en slik situasjon. Da det på et tidligere tidspunkt var et spørsmål om jeg hadde diagnosen og jeg hadde hypomani, så tenkte jeg bare at «haha, javel, jeg bryr meg ikke, jeg vil jo gjøre alle disse tingene». 0 Siter
munchin Skrevet 3. februar Skrevet 3. februar Jeg er veldig i tvil enda, 5 år etter satt diagnose (bp2). Begrunnelsen for det er nok at jeg kun har hatt en angivelig hypomani (var ikke i kontakt med helsevesenet på dette tidspunktet). 0 Siter
Vendi Skrevet 3. februar Skrevet 3. februar (endret) Tviler stadig vekk. Spesielt når jeg er symptomfri. Men kan tvile når jeg er syk også. Endret 3. februar av Vendi 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. februar Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Når fornektet du det og hvorfor, når godtok du det og hvorfor? Anonymkode: d9861...e77 Hva med deg selv? Anonymkode: 8779c...44d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 3. februar Skrevet 3. februar AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Hva med deg selv? Anonymkode: 8779c...44d Jeg godtok diagnosen med åpne armer først. Fordi jeg trengte hjelp. Jeg tvilte på det først når jeg kom ut av seroquel tåka / depresjon. Skjønte at min egen selvkritikk på grunn av langvarig stress og traumer, utbrenthet har påvirket mine svar i utredningen mye fordi svarene kom fra et ekstremt selvkritisk perspektiv.Jeg tror ikke jeg selv innså hvor deprimert jeg var på det tidspunktet, fordi alt er relativt og jeg hadde hatt det verre. Fikk diagnosen litt over ett år siden. Slik jeg ser det har jeg aldri hatt en manisk episode heller ikke hypomani. Bare angst, hypervigilens og mer angst. Fordi de gangene jeg har " virket" hypoman har jeg aldri følt at det er godt eller følt at jeg har masse energi som kommer lett. Jeg har bare presset meg selv til randen og det har vært slitsomt og krampaktig og til slutt ble helt kaputt. Så får nå se om jeg må godta det på ny, eller om de andre diagnoser jeg har kan forklare saken uten flere diagnoser. Anonymkode: d9861...e77 0 Siter
Glitter Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar Jeg tvilte ikke. Men tviler av og til på shizoaffektiv. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar Jeg trodde lenge jeg hadde bipolar fordi mannen trodde jeg hadde det, har aldri fått diagnosen. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar Jeg ble egentlig ganske lettet, og har ikke vært i tvil om at det er riktig diagnose, Bp2. Har slitt med depresjoner av og på siden tidlig i tenårene. Fikk diagnosen i 40-årsalder. Har det fint på Lamictal🙂 Anonymkode: 173ff...a66 0 Siter
𝚂 𝚔 𝚢 Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar Jeg tvilte litt fordi jeg bare har hatt en hypomani, men så fant jeg ut at det er nok for å få diagnosen og etter det har jeg vel så og si godtatt det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg ble egentlig ganske lettet, og har ikke vært i tvil om at det er riktig diagnose, Bp2. Har slitt med depresjoner av og på siden tidlig i tenårene. Fikk diagnosen i 40-årsalder. Har det fint på Lamictal🙂 Anonymkode: 173ff...a66 Hva med hypomanier? Anonymkode: 8779c...44d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hva med hypomanier? Anonymkode: 8779c...44d Det var hypomaniene som gjorde at jeg skjønte at det måtte være noe annet enn gjentakende depresjoner Anonymkode: 173ff...a66 0 Siter
krøll9 Skrevet 4. februar Skrevet 4. februar Er frem og tilbake på det. Noen ganger er jeg helt sikker, andre ganger tenker jeg at det er helt feil. Den meninga tror jeg skifter med humør og energi 🙃 Nå føler jeg at det ikke stemmer egentlig, men så har jeg det fint nå og tar jo medisiner som sørger for det. Jeg tenker heller at jeg har det når jeg er deprimert og tenker tilbake på tidligere depresjoner og tider der jeg har følt meg utrolig bra (i sterk kontrast til under en depresjon), og når det går bra så virker det helt fjernt at det også kan være annerledes. Men kan til tider oppleve mer irritasjon, sinne og mer impulsivitet enn "glede", og det merker jeg etter en stund tror jeg, og tenker at det er litt uheldig en tid senere... så vet ikke! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.