Hvor lett er det å få tilpasset jobb uten at NAV mer eller mindre subsidierer hele greia?

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (39 minutter siden):

Du er ikke den eneste som føler det slik. Hjemmekontor i varierende grad har vært brukt i slike tilfeller, men det krever at du utdanner deg innenfor yrker der slikt er mulig. Som jeg sa innledningsvis, mye av veien videre avhenger av utdanning og bransjen du sikter deg inn på. 

Jeg tar en utdanning innenfor en bransje hvor det er mulig å ha hjemmekontor.

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tar en utdanning innenfor en bransje hvor det er mulig å ha hjemmekontor.

Anonymkode: 25736...fe4

Utmerket. Kjør på med dette for en kommende veileder (om du velger NAV-veien). Du har absolutt muligheter for å få deg ordinært arbeid, men du kan ha (åpenbaart) vanskeligheter med å skaffe deg denne type jobb selv. Lykke til!

Endret 11. februar av XbellaX

[AnonymBruker]

Så er det masse skam knyttet opp mot å ha slike behov. Jeg føler meg som verdens største tosk og et skikkelig aspeløv, men jeg aner ikke annen råd. Det er veldig slitsomt å være annerledes, skammen er noen ganger like krevende å stå i som energisuget. Utenfra så ser det så rart ut, men jeg klarer genuint ikke å gjøre noe med det. Jeg har høy terskel for å stå i ubehag og har gjort det i mange, mange år, men det blir ikke bra og jeg slutter ikke å ha problemene. Jeg ønsker meg så veldig å komme til et sted hvor jeg slipper å være i en uavklart limbo, det tar veldig mye livsenergi.

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så er det masse skam knyttet opp mot å ha slike behov. Jeg føler meg som verdens største tosk og et skikkelig aspeløv, men jeg aner ikke annen råd. Det er veldig slitsomt å være annerledes, skammen er noen ganger like krevende å stå i som energisuget. Utenfra så ser det så rart ut, men jeg klarer genuint ikke å gjøre noe med det. Jeg har høy terskel for å stå i ubehag og har gjort det i mange, mange år, men det blir ikke bra og jeg slutter ikke å ha problemene. Jeg ønsker meg så veldig å komme til et sted hvor jeg slipper å være i en uavklart limbo, det tar veldig mye livsenergi.

Anonymkode: 25736...fe4

Vær obs på de fortellingene du forteller om deg selv, til deg selv. Dette er et samfunnsproblem, selv om det for deg oppleves som et individproblem med skam som resultat. Arbeidsplasser er tilrettelagt for folk som mestrer en 100% jobb, og stort sett kun det. Norge kunne hatt langt flere i arbeid om vi var langt dyktigere på å gjøre tilrettelegginger i ulik grad.

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så er det masse skam knyttet opp mot å ha slike behov. Jeg føler meg som verdens største tosk og et skikkelig aspeløv, men jeg aner ikke annen råd. Det er veldig slitsomt å være annerledes, skammen er noen ganger like krevende å stå i som energisuget. Utenfra så ser det så rart ut, men jeg klarer genuint ikke å gjøre noe med det. Jeg har høy terskel for å stå i ubehag og har gjort det i mange, mange år, men det blir ikke bra og jeg slutter ikke å ha problemene. Jeg ønsker meg så veldig å komme til et sted hvor jeg slipper å være i en uavklart limbo, det tar veldig mye livsenergi.

Anonymkode: 25736...fe4

Jeg blir optimistisk på dine vegne fordi du kjenner deg selv så godt ar du vet hva som kan bli umulig. Men tror du kan trenge støtte i prosessen med å få jobb - og kanskje kan det bli strategisk lurt å bruke lønnstilskudd som virkemiddel. 

[psykedeliker]

XbellaX skrev (25 minutter siden):

Norge kunne hatt langt flere i arbeid om vi var langt dyktigere på å gjøre tilrettelegginger i ulik grad.

Det betyr ikke nødvendigvis at det ville bli skapt flere verdier, men det er en annen diskusjon.

[AnonymBruker]

Jeg har nå søkt og vært på en intervju til en ordinær stilling. Symptomene mine er ikke umiddelbare, så akkurat intervju og søking i seg selv går fint. Nå venter jeg på svar på om jeg får stillingen eller ikke. Har ikke sagt noe som helst om sykdom, men følte jeg ikke kunne gjøre det om jeg ville ha sjans til å få jobben. Det var 27 søkere på stillingen, så det sier seg selv at ærlighet i denne sammenhengen ville vært døden.

Jobben er slik jeg vurderer den tilpasset min kompetanse, men det hadde vært bedre med en slik type stilling som var tilrettelagt. Nå ser jeg bare for meg at det går helt galt.

Det er snakk om en midlertidig ansettelse.

Anonymkode: 25736...fe4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nå søkt og vært på en intervju til en ordinær stilling. Symptomene mine er ikke umiddelbare, så akkurat intervju og søking i seg selv går fint. Nå venter jeg på svar på om jeg får stillingen eller ikke. Har ikke sagt noe som helst om sykdom, men følte jeg ikke kunne gjøre det om jeg ville ha sjans til å få jobben. Det var 27 søkere på stillingen, så det sier seg selv at ærlighet i denne sammenhengen ville vært døden.

Jobben er slik jeg vurderer den tilpasset min kompetanse, men det hadde vært bedre med en slik type stilling som var tilrettelagt. Nå ser jeg bare for meg at det går helt galt.

Det er snakk om en midlertidig ansettelse.

Anonymkode: 25736...fe4

Lykke til. Håper det ordner seg. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2026 den 16.22):

Nå har jo nav satt bremser for lønnstilskudd og andre tiltak, så de er vanskelige å få. 

Så vil arbeidsgivere stortsett tilby kun 100% stillinger. 

Det er ikke lett..kanskje lurest å starte med noe vikar opplegg, Manpower eller lignende?  

Anonymkode: 2c027...37d

Hvor i all verden er dette? Synes jeg er vitne til at ingen arb.givere vil gi 100%. Og les på forum og se på stillinger så er det veldig mye små prosenter.

Endret 1 time siden av UtakknemligDiva

[Krisebærblomsten]

Er nok beste og prøve og finne en jobb uten hjelp av Nav.