Bør man be om hjelp for selv"skading" som ikke er skading?

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg veldig over dette og jeg er også redd behandler bare skal avfeie det om jeg bestemmer meg for å ta det opp. Jeg vet ikke helt om jeg kan si jeg selvskader for jeg skader meg ikke, dvs det blir ingen permanente merker på kroppen (for å forsøke å forklare det så godt som mulig uten å beskrive konkrete selvskadingsmetoder for det er vel ikke lov?). 

Bør jeg be om hjelp for dette eller er det ok å holde det hemmelig overfor behandler? Så fall hvorfor / hvorfor ikke?

Anonymkode: 36c91...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg skammer meg veldig over dette og jeg er også redd behandler bare skal avfeie det om jeg bestemmer meg for å ta det opp. Jeg vet ikke helt om jeg kan si jeg selvskader for jeg skader meg ikke, dvs det blir ingen permanente merker på kroppen (for å forsøke å forklare det så godt som mulig uten å beskrive konkrete selvskadingsmetoder for det er vel ikke lov?). 

Bør jeg be om hjelp for dette eller er det ok å holde det hemmelig overfor behandler? Så fall hvorfor / hvorfor ikke?

Anonymkode: 36c91...cb2

Selvsagt tar du det opp med behandler slik at dere kan prate om alternative mestringsstrategier.

Anonymkode: 308dd...bd9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bør jeg be om hjelp for dette eller er det ok å holde det hemmelig overfor behandler? Så fall hvorfor / hvorfor ikke?

Anonymkode: 36c91...cb2

Selv om du ikke får synlige skader/sår, er hensikten til hvorfor du påfører deg smerte uansett den samme. Det er den vanen som bør erstattes vedr. selvskading.

 

Det å ha et smerteuttrykk som selvskading, bør absolutt tas opp med behandler.  Kun slik kan du få hjelp, inkl. med det som føles umulig å sette ord på.

 

Kanskje du kan starte med å snakke om hvorfor det er skamfullt for deg, hvorfor du har ønsket å holde det hemmelig e.l.?

 

Min erfaring er at det å finne ord går mye bedre enn vi frykter - alltid.