Du som enten har forsøkt selvmord eller vurdert å ta selvmord hva var det som gjorde at du endret mening og valgte å bli?

[AnonymBruker]

Jeg trenger håp... 

Anonymkode: 27a98...297

[AnonymBruker]

Hensynet til barna mine.

Anonymkode: a0dde...f20

[krøll9]

Først: Jeg mistet muligheten gjennom innleggelse

Deretter: realisasjonen av hva jeg hadde gjort mot barna og all annen familie under sykdomsperioden. Over en to års periode som fortsatt var ganske ustabil og preget av en del fortsatt og tilbakevendende "derealisasjon" hadde jeg en prosess hvor jeg gradvis landet igjen og klarte skjønne hva jeg hadde drevet med. Jeg har tatt et helt tydelig standpunkt: Det er helt utelukket å gjøre det. 

Har hatt tanker og langvarige depresjoner igjen, men har ikke gjort eller vurdert å gjøre noe slikt igjen siden jeg kom mer eller tilbake til meg selv. Men det skjedde gradvis og de to første årene etter innleggelsen som ble avsluttet gjennom koronanedstenging var farlige. 

TS. Du må ta en aktiv beslutning om det sm ikke er en tilgjengelig opsjon. Videre må du behandle de tingene som gjør alt håpløst. Du må behandles for depresjon dersom det er problemet eller forsøke å endre på livsomstendigheter i den grad det lar seg gjøre dersom det er ytre faktorer som er hovedproblem. I en overgang må du kanskje akseptere at situasjonen er ganske ille, gjøre det beste ut av det. Og livet er langt ennå og med tiden kan du muligens få en endret situasjon og oppleve fine ting du går glipp av dersom du ikke henger på. Livet er enveiskjørt og det finnes ingen mulighet til u-sving lenger hvis du allerede har kjørt ut av banen.