Gå til innhold

Høytfungerende psykoselidelse?


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Jeg stusser over en ting. Jeg har shizoaffektiv og er på TUD, men jeg opplever meg selv som høytungerende fordi jeg snakker normalt, formidler mine behov, ber om hjelp når jeg har det vanskelig som oftest (har et par selvmordsforsøk hvor jeg ikke har bedt om hjelp i forkant, hvor jeg har blitt presset til det av universet), jeg har ikke latenstid i samtale med noen. "Stemmene" (altså hvisking og ikke høye stemmer) plager meg ikke når jeg er i samtale med noen så de gjør meg ikke ukonsentrert i samtale. 

Jeg føler meg bare vanlig.

Kan man virkelig ha shizoaffektiv lidelse når det ikke vises utenpå bortsett fra å bli beskrevet som fjern og mimikkfattig? Det er jo det jeg forteller de av mine plager som gjør at de mener jeg har vrangforestillinger ikke fordi de ser det på meg. 

Er dette normalt eller kan jeg være feildiagnostiaert? 

På generelt grunnlag kan man ha en så alvorlig diagnose uten at det er tydelig bortsett fra når man forteller om det? 

@nachnoo ? 

Endret av Glitter
Videoannonse
Annonse
Ikkeanonymnok
Skrevet

Kan det ikke tenkes at du bare er riktig medisinert?

stjernestøv
Skrevet
Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg stusser over en ting. Jeg har shizoaffektiv og er på TUD, men jeg opplever meg selv som høytungerende fordi jeg snakker normalt, formidler mine behov, ber om hjelp når jeg har det vanskelig som oftest (har et par selvmordsforsøk hvor jeg ikke har bedt om hjelp i forkant, hvor jeg har blitt presset til det av universet), jeg har ikke latenstid i samtale med noen. "Stemmene" (altså hvisking og ikke høye stemmer) plager meg ikke når jeg er i samtale med noen så de gjør meg ikke ukonsentrert i samtale. 

Jeg føler meg bare vanlig.

Kan man virkelig ha shizoaffektiv lidelse når det ikke vises utenpå bortsett fra å bli beskrevet som fjern og mimikkfattig? Det er jo det jeg forteller de av mine plager som gjør at de mener jeg har vrangforestillinger ikke fordi de ser det på meg. 

Er dette normalt eller kan jeg være feildiagnostiaert? 

@nachnoo ? 

Ja det kan man jo lure på alle innimellom. 

Skrevet
Ikkeanonymnok skrev (2 minutter siden):

Kan det ikke tenkes at du bare er riktig medisinert?

Jo kanskje? Jeg får jo høre at jeg har gjort framskritt etter jeg begynte på AP. Jeg er mye mer stabil og mindre innlagt. Men jeg blir bare sånn i tvil. 

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja det kan man jo lure på alle innimellom. 

Ja ikke sant? 

stjernestøv
Skrevet
Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja ikke sant? 

Men hva med negative symptomer? Det hører vel til diagnosen? 

Skrevet
stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Men hva med negative symptomer? Det hører vel til diagnosen? 

Ja det gjør vel det. Jeg er enten skikkelig lat eller så har jeg negative symptomer. Sliter med å komme i gang med ting, mangler initiativ og motivasjon, sliter med å holde det rent og ryddig og må regelmessig ha hjelp av mamma til å ordne opp. Men jeg er ikke følelsesmessig deprimert. Har det bra psykisk. Kommunikasjonen med universet er der, men den er ikke like framtredende eller full av makt som den var før. Jeg er den som styrer hva jeg gjør nå og jeg velger å ikke la meg styre av universet for det meste. Lot meg styre mer før. 

Jeg bare tenker at det er dumt å gå på to antipsykotiske medisiner hvis jeg ikke har diagnosen. 

Skrevet
Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg bare tenker at det er dumt å gå på to antipsykotiske medisiner hvis jeg ikke har diagnosen. 

Uavhengig av diagnose så har du jo uansett psykotiske vrangforestillinger, som medisinene hjelper deg mot. Og selv på to AP så tror du fortsatt på at universet kommuniserer med deg, så det virker jo som om du trenger dem begge?

stjernestøv
Skrevet
Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja det gjør vel det. Jeg er enten skikkelig lat eller så har jeg negative symptomer. Sliter med å komme i gang med ting, mangler initiativ og motivasjon, sliter med å holde det rent og ryddig og må regelmessig ha hjelp av mamma til å ordne opp. Men jeg er ikke følelsesmessig deprimert. Har det bra psykisk. Kommunikasjonen med universet er der, men den er ikke like framtredende eller full av makt som den var før. Jeg er den som styrer hva jeg gjør nå og jeg velger å ikke la meg styre av universet for det meste. Lot meg styre mer før. 

Jeg bare tenker at det er dumt å gå på to antipsykotiske medisiner hvis jeg ikke har diagnosen. 

Ja jeg og har tenkt jeg var lat tidligere, da har de sagt at det er negative symptomer og jeg har hatt det i mange år. Det er jo noe folk legger merke til og tror nok jeg er lat, ikke alle kan noe om det. 

Nei medisiner demper jo symptomer.

Sånn som du er tror jeg du har diagnosen ut fra det du har skrevet. 

Skrevet
Glitter skrev (22 minutter siden):

På generelt grunnlag kan man ha en så alvorlig diagnose uten at det er tydelig bortsett fra når man forteller om det?

Ja, det er mulig når man er korrekt medisinert.

Skrevet
Vhanja skrev (Akkurat nå):

Uavhengig av diagnose så har du jo uansett psykotiske vrangforestillinger, som medisinene hjelper deg mot. Og selv på to AP så tror du fortsatt på at universet kommuniserer med deg, så det virker jo som om du trenger dem begge?

Jeg er bare svært usikker og skeptisk på om det er vrangforestillinger. Det er jo det jeg blir fortalt, men jeg føler det jo ikke sånn. Men ja må innrømme at ting ble mindre intenst etter å ha blitt satt på medisiner. Det er et argument for at det faktisk er sykdom. 

Nå når jeg plages så lite så blir jeg bare så usikker på diagnosen. 

Jeg er usikker på hva som er tilfellet. Er jeg den eneste i verden som er ekte? Er alt med universet, straff og dom reelt? Eller er jeg bare syk? Men før var jeg sikker. Før jeg begynte på medisiner. Nå varierer det om jeg er i tvil eller ikke. Men daglig skjer det ting eller jeg tenker på ting som gjør at jeg tenker at verden er ikke ekte. 

Skrevet
Glitter skrev (Akkurat nå):

Jeg er bare svært usikker og skeptisk på om det er vrangforestillinger. Det er jo det jeg blir fortalt, men jeg føler det jo ikke sånn. Men ja må innrømme at ting ble mindre intenst etter å ha blitt satt på medisiner. Det er et argument for at det faktisk er sykdom. 

Nå når jeg plages så lite så blir jeg bare så usikker på diagnosen. 

Jeg er usikker på hva som er tilfellet. Er jeg den eneste i verden som er ekte? Er alt med universet, straff og dom reelt? Eller er jeg bare syk? Men før var jeg sikker. Før jeg begynte på medisiner. Nå varierer det om jeg er i tvil eller ikke. Men daglig skjer det ting eller jeg tenker på ting som gjør at jeg tenker at verden er ikke ekte. 

Men du plages jo så lite nettopp pga medisinene?

For meg høres det ut som om du fortsatt har masse rare forestillinger, da. 

Skrevet
stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ja jeg og har tenkt jeg var lat tidligere, da har de sagt at det er negative symptomer og jeg har hatt det i mange år. Det er jo noe folk legger merke til og tror nok jeg er lat, ikke alle kan noe om det. 

Nei medisiner demper jo symptomer.

Sånn som du er tror jeg du har diagnosen ut fra det du har skrevet. 

Hm ja. Mulig det. 

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Ja, det er mulig når man er korrekt medisinert.

Ok. Men jeg klarte å holde tråden i en samtale før også. Altså før medisiner. Er det fortsatt mulig? 

Skrevet
Vhanja skrev (1 minutt siden):

Men du plages jo så lite nettopp pga medisinene?

For meg høres det ut som om du fortsatt har masse rare forestillinger, da. 

Ja er nok medisiner som gjør det. 

Jo, men nå klarer jeg å fungere parallelt med det jeg opplever. Bortsett fra at jeg grubler en del på om det jeg opplever er riktig eller ikke. 

psykedeliker
Skrevet
Vhanja skrev (6 minutter siden):

Og selv på to AP så tror du fortsatt på at universet kommuniserer med deg, så det virker jo som om du trenger dem begge?

Vi har trosfrihet i Norge, så dette alene er ikke et gyldig argument for å hevde at noen er psykotisk. 

AnonymBruker
Skrevet
Glitter skrev (1 minutt siden):

Hm ja. Mulig det. 

Ok. Men jeg klarte å holde tråden i en samtale før også. Altså før medisiner. Er det fortsatt mulig? 

Har du det generelt bedre eller verre enn før medisiner? Fungerer du bedre? Drikker du mindre? Takler du ting bedre? Er ting lettere? 

Anonymkode: bf278...b19

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du det generelt bedre eller verre enn før medisiner? Fungerer du bedre? Drikker du mindre? Takler du ting bedre? Er ting lettere? 

Anonymkode: bf278...b19

Ja til alle spørsmål. 

Skrevet
Glitter skrev (1 minutt siden):

Jo, men nå klarer jeg å fungere parallelt med det jeg opplever. Bortsett fra at jeg grubler en del på om det jeg opplever er riktig eller ikke. 

Men det har jo ingenting å si, sånn sett.

Altså... ingen av oss kan egentlig vite om det finnes noen gud/guddommelig/universet. Vi kan heller egentlig ikke vite hvorvidt noe er "ekte" eller ikke, om vi lever i en Matrix-verden osv.

Men ingenting av dette har jo noen innvirkning på oss i det daglige og det er heller ikke noe vi kan finne ut, ene eller andre veien. Så det å bruke mye tid på å gruble på det tenker jeg er bortkastet energi. Du finner jo aldri ut av det, uansett. Det gjør ingen av oss.

Skrevet
psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Vi har trosfrihet i Norge, så dette alene er ikke et gyldig argument for å hevde at noen er psykotisk. 

Det er sant, men det er samme vrangforestilling som tidligere, bare at da har Glitter handlet på det. Så det er det samme, bare tonet ned pga medisinene.

Skrevet
Vhanja skrev (Akkurat nå):

Men det har jo ingenting å si, sånn sett.

Altså... ingen av oss kan egentlig vite om det finnes noen gud/guddommelig/universet. Vi kan heller egentlig ikke vite hvorvidt noe er "ekte" eller ikke, om vi lever i en Matrix-verden osv.

Men ingenting av dette har jo noen innvirkning på oss i det daglige og det er heller ikke noe vi kan finne ut, ene eller andre veien. Så det å bruke mye tid på å gruble på det tenker jeg er bortkastet energi. Du finner jo aldri ut av det, uansett. Det gjør ingen av oss.

Hm nei. Du sier noe der. Men jeg klarer ikke å ikke fokusere på det. Noen ganger rister jeg på hodet for å riste ut alle tankene og fornærmelsene jeg opplever. Men ja. Jeg føler meg veldig frakoblet alt og alle rundt meg. Til og med mine barn. Jeg føler det kun er jeg som er ekte, men tvinges til å leve i denne verden og forholde meg til alt og alle likevel. 

Men jeg føler meg bedre nå enn på lenge da. Det skal sies. 

stjernestøv
Skrevet
Vhanja skrev (3 minutter siden):

Du finner jo aldri ut av det, uansett. Det gjør ingen av oss.

Jeg fant ut av det, vi lever i en illusjon men verden er virkelig nok og det er smerter og. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...