Jeg mistenker at det er traumer som er grunnen til at jeg aldri føler meg fri

[UtakknemligDiva]

Men jeg vil ikke bruke mer tid på å gå til psykolog eller tid på behandling for noe som skjedde i fortiden. Derimot er jeg dritt irritert på kroppen og hvordan man er satt sammen. Kroppen lager traumer av hver jævla lille ting, og jeg er også irritert over at jeg ikke bare kunne gå upåvirket videre. 

Det er ikke så beroligende at jeg vet at jeg har en viss diagnose. For alt bekrefter at da er man enda mer mottagelig for sånne ting. Så jeg jobbe dobbelt opp og sliter veldig med å nyte noe som helst fordi jeg over halvt på vei til pensjonsalder og har ikke klart bedre. Og jeg føler at det er diagnosene som er bremsen. Føler jeg står på stedet start samme hva jeg gjør. 
 

I tillegg så har jeg periodevis vondt bak foten og det er bakercyst. Jeg vet fordi mamma har det, men hun sliter mer i godt voksen alder. Enda en dritt man arver fra foreldre. Hvorfor gjør kroppen så jævla stort nummer ut av seg? Tenk å begynne å gi tegn til å bli eldre i en alder av 35, dette er en grusomt dårlig maskin.