Hvorfor blir noen mennesker behandlet dårlig?

[AnonymBruker]

Du sier du ønsker å være sosial på nett, men dette er ikke måten å gjøre det på. Ved å lage mange tråder som omhandler mer eller mindre samme tema, så blir folk bare mer og mer irriterte. Når du da etterpå spammer egen tråd med "dere er så fæle, og ingen bryr seg om meg!"-innlegg, så driver du folk enda mer bort fra deg. Dette er et mønster du har vist gjennom mange tråder.

Du kan veldig gjerne skrive på forum og være sosial. Men jeg vil da sterkt anbefale at du for en periode dropper å skrive om vennskap og disse tingene du har skrevet om så lenge. La alt det ligge og fokuser på andre ting. 

Begynn å delta i andres tråder. Svar på andres spørsmål og vis interesse for dem. Start tråder som gjør at du kan få en hyggelig dialog med andre brukere. F.eks spørre folk hva de har gjort i helgen eller hvilke hobber/interesser de har. Ved sistnevnte så kan du jo kanskje få tips til ting du kan gjøre selv for å fylle dagene dine med noe meningsfullt og gøy.

Jeg vil også sterkt anbefale at du skriver under nick, for da kan du bygge relasjoner med andre brukere på en annen måte. Noe som kan gi deg mer sosialt utbytte, som jeg forstår er hva du ønsker. 

I tillegg, når du har skrevet nok antall innlegg, så får du tilgang på dagbokforumet. Da kan du, hvis du vil, starte en dagbok hvor du da fritt kan skrive om hva du føler og tenker. (Og hvis du der også engasjerer deg i andres dagbøker så er nok sjansen også større for at folk svarer deg tilbake).

Anonymkode: f1dd7...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Fordi jeg har svart deg veldig mange ganger før, og du driter i rådene jeg gir deg og fortsetter å kverne om det samme.

 

alle får forlvrig samme råd om å skrive dagbok når det er mye gjentakelser om det samme.  
 

 

Anonymkode: 0b156...245

Det er ikke sant. Jeg driter ikke svar jeg får. 
 

Er det så mye gjentagelser? Det er ikke det samme jeg skriver. 

Anonymkode: 3f57d...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du sier du ønsker å være sosial på nett, men dette er ikke måten å gjøre det på. Ved å lage mange tråder som omhandler mer eller mindre samme tema, så blir folk bare mer og mer irriterte. Når du da etterpå spammer egen tråd med "dere er så fæle, og ingen bryr seg om meg!"-innlegg, så driver du folk enda mer bort fra deg. Dette er et mønster du har vist gjennom mange tråder.

Du kan veldig gjerne skrive på forum og være sosial. Men jeg vil da sterkt anbefale at du for en periode dropper å skrive om vennskap og disse tingene du har skrevet om så lenge. La alt det ligge og fokuser på andre ting. 

Begynn å delta i andres tråder. Svar på andres spørsmål og vis interesse for dem. Start tråder som gjør at du kan få en hyggelig dialog med andre brukere. F.eks spørre folk hva de har gjort i helgen eller hvilke hobber/interesser de har. Ved sistnevnte så kan du jo kanskje få tips til ting du kan gjøre selv for å fylle dagene dine med noe meningsfullt og gøy.

Jeg vil også sterkt anbefale at du skriver under nick, for da kan du bygge relasjoner med andre brukere på en annen måte. Noe som kan gi deg mer sosialt utbytte, som jeg forstår er hva du ønsker. 

I tillegg, når du har skrevet nok antall innlegg, så får du tilgang på dagbokforumet. Da kan du, hvis du vil, starte en dagbok hvor du da fritt kan skrive om hva du føler og tenker. (Og hvis du der også engasjerer deg i andres dagbøker så er nok sjansen også større for at folk svarer deg tilbake).

Anonymkode: f1dd7...2ab

Takk for svaret! Fint innlegg. Jeg skjønner ikke helt. Har ikke vært her så lenge og har vel ikke skrevet bare om det samme? Jeg er nok litt opptatt av dette ene teamet. 
 

Skjønner tydeligvis som du skriver er lei meg og misliker meg. 
 

Ja, mitt ønsker er å være litt inkludert å prate/snakke om tema på nettet. 
 

Hvorfor mener du jeg bør skrive med brukernavn du gjør det ikke selv? 

Anonymkode: 3f57d...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svaret! Fint innlegg. Jeg skjønner ikke helt. Har ikke vært her så lenge og har vel ikke skrevet bare om det samme? Jeg er nok litt opptatt av dette ene teamet. 
 

Skjønner tydeligvis som du skriver er lei meg og misliker meg. 
 

Ja, mitt ønsker er å være litt inkludert å prate/snakke om tema på nettet. 
 

Hvorfor mener du jeg bør skrive med brukernavn du gjør det ikke selv? 

Anonymkode: 3f57d...12a

Hver gang noen gir deg det minste kritikk så hopper du umiddelbart til konklusjonen at de som kritiserer deg ikke liker deg. Hvorfor gjør du det? Mener du det er umulig å kritisere noe en person gjør og samtidig ikke ha noe i mot personen selv?

Hvis du ønsker å bli inkludert og være en del av noe sosialt, som jeg forstår deg, så er det mye lettere å få det til under brukernavn. Ikke alle har det ønsket, og derfor er det også folk som ikke skriver med brukernavn.

Anonymkode: f1dd7...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svaret! Fint innlegg. Jeg skjønner ikke helt. Har ikke vært her så lenge og har vel ikke skrevet bare om det samme? Jeg er nok litt opptatt av dette ene teamet. 
 

Skjønner tydeligvis som du skriver er lei meg og misliker meg. 
 

Ja, mitt ønsker er å være litt inkludert å prate/snakke om tema på nettet. 
 

Hvorfor mener du jeg bør skrive med brukernavn du gjør det ikke selv? 

Anonymkode: 3f57d...12a

det er ingen som misliker deg, men mange misliker måten du gjør ting på , altså det med å være så gjentakende. det er noe annet enn å mislike et menneske.

 

Anonymkode: 0b156...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hver gang noen gir deg det minste kritikk så hopper du umiddelbart til konklusjonen at de som kritiserer deg ikke liker deg. Hvorfor gjør du det? Mener du det er umulig å kritisere noe en person gjør og samtidig ikke ha noe i mot personen selv?

Hvis du ønsker å bli inkludert og være en del av noe sosialt, som jeg forstår deg, så er det mye lettere å få det til under brukernavn. Ikke alle har det ønsket, og derfor er det også folk som ikke skriver med brukernavn.

Anonymkode: f1dd7...2ab

Jo, det går helt sikkert ann. Må bare repetere dårlig behandling og opplevelser. Som igjen har gjort meg sånn. Tror ikke noen liker meg. 
 

Kan ikke se at det trenger henge sammen nødvendigvis? Det blir kontra tråd til tråd. Jeg skal tenke over det du skrev. 

Anonymkode: 3f57d...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

det er ingen som misliker deg, men mange misliker måten du gjør ting på , altså det med å være så gjentakende. det er noe annet enn å mislike et menneske.

 

Anonymkode: 0b156...245

Det er sikkert ikke likt, men det er det innrykket jeg har fått da. Vet ikke at jeg har spurt om det samme om igjen da? 

Anonymkode: 3f57d...12a

[Everybody]

Her er noen brutale, ærlige sannheter om mennesker uten sukker, uten pynt, og uten å pakke det inn i fine ord:

De fleste tenker først og fremst på seg selv. Empati er ikke standardinnstillingen. Den er betinget. Folk er snille når det lønner seg, gir god samvittighet, eller når de er redd for konsekvenser. Når det ikke koster dem noe å være kalde, egoistiske eller likegyldige, så er de det.

De fleste har lav empati. De kan være hyggelige på overflaten, men de klarer ikke (eller vil ikke) virkelig forestille seg hvordan det føles å være i din situasjon. De dømmer raskt ut fra det ytre og reagerer instinktivt. Dyp, konsekvent empati er sjelden.

De straffer det som er ufarlig. Når de møter en mild, sensitiv, ikke-aggressiv person, senkes terskelen for å være respektløs, gi silent treatment, ignorere eller utnytte dramatisk. Fordi det er lav risiko. De ville aldri behandlet en mer dominant person på samme måte.

De fleste lever på autopilot. De reflekterer lite over hvorfor de gjør det de gjør. De handler ut fra instinkter, status, komfort og ego. De ser ikke kompleksiteten bak andres atferd. De dømmer ut fra øyeblikkets inntrykk.

Snillhet belønnes ikke automatisk. Verden belønner ikke snillhet eller refleksjon. Den belønner makt, status, karisma og evne til å ta plass. De som er snille uten å ha «straffemakt» blir ofte utnyttet eller oversett.

Mange er opportunistiske uten å føle seg som dårlige mennesker. De kan manipulere, bruke eller droppe andre uten dårlig samvittighet, fordi de rett og slett ikke tenker mye på den andres følelser. De pakker det inn som «jeg bare passet på meg selv» eller «han tåler det sikkert».

De fleste vil ikke se den kalde sannheten. De foretrekker å tro at «folk er snille i bunn og grunn» eller «hvis man bare er snill, så blir andre snille tilbake». Det gjør livet deres mindre skremmende. De som ser den kalde virkeligheten klart, blir ofte ensomme med den innsikten.

Empati og refleksjon er ikke jevnt fordelt. Noen få har mye av det. De fleste har lite. Og de med lite empati merker sjelden at de har det.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (44 minutter siden):

Her er noen brutale, ærlige sannheter om mennesker uten sukker, uten pynt, og uten å pakke det inn i fine ord:

De fleste tenker først og fremst på seg selv. Empati er ikke standardinnstillingen. Den er betinget. Folk er snille når det lønner seg, gir god samvittighet, eller når de er redd for konsekvenser. Når det ikke koster dem noe å være kalde, egoistiske eller likegyldige, så er de det.

De fleste har lav empati. De kan være hyggelige på overflaten, men de klarer ikke (eller vil ikke) virkelig forestille seg hvordan det føles å være i din situasjon. De dømmer raskt ut fra det ytre og reagerer instinktivt. Dyp, konsekvent empati er sjelden.

De straffer det som er ufarlig. Når de møter en mild, sensitiv, ikke-aggressiv person, senkes terskelen for å være respektløs, gi silent treatment, ignorere eller utnytte dramatisk. Fordi det er lav risiko. De ville aldri behandlet en mer dominant person på samme måte.

De fleste lever på autopilot. De reflekterer lite over hvorfor de gjør det de gjør. De handler ut fra instinkter, status, komfort og ego. De ser ikke kompleksiteten bak andres atferd. De dømmer ut fra øyeblikkets inntrykk.

Snillhet belønnes ikke automatisk. Verden belønner ikke snillhet eller refleksjon. Den belønner makt, status, karisma og evne til å ta plass. De som er snille uten å ha «straffemakt» blir ofte utnyttet eller oversett.

Mange er opportunistiske uten å føle seg som dårlige mennesker. De kan manipulere, bruke eller droppe andre uten dårlig samvittighet, fordi de rett og slett ikke tenker mye på den andres følelser. De pakker det inn som «jeg bare passet på meg selv» eller «han tåler det sikkert».

De fleste vil ikke se den kalde sannheten. De foretrekker å tro at «folk er snille i bunn og grunn» eller «hvis man bare er snill, så blir andre snille tilbake». Det gjør livet deres mindre skremmende. De som ser den kalde virkeligheten klart, blir ofte ensomme med den innsikten.

Empati og refleksjon er ikke jevnt fordelt. Noen få har mye av det. De fleste har lite. Og de med lite empati merker sjelden at de har det.

Og det skremmende med det du skriver er at det meste er sant.

Anonymkode: d78dc...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og det skremmende med det du skriver er at det meste er sant.

Anonymkode: d78dc...567

Definitivt sant! Har merket det på livet! 

Anonymkode: 3f57d...12a

[UtakknemligDiva]

Everybody skrev (50 minutter siden):

Her er noen brutale, ærlige sannheter om mennesker uten sukker, uten pynt, og uten å pakke det inn i fine ord:

De fleste tenker først og fremst på seg selv. Empati er ikke standardinnstillingen. Den er betinget. Folk er snille når det lønner seg, gir god samvittighet, eller når de er redd for konsekvenser. Når det ikke koster dem noe å være kalde, egoistiske eller likegyldige, så er de det.

De fleste har lav empati. De kan være hyggelige på overflaten, men de klarer ikke (eller vil ikke) virkelig forestille seg hvordan det føles å være i din situasjon. De dømmer raskt ut fra det ytre og reagerer instinktivt. Dyp, konsekvent empati er sjelden.

De straffer det som er ufarlig. Når de møter en mild, sensitiv, ikke-aggressiv person, senkes terskelen for å være respektløs, gi silent treatment, ignorere eller utnytte dramatisk. Fordi det er lav risiko. De ville aldri behandlet en mer dominant person på samme måte.

De fleste lever på autopilot. De reflekterer lite over hvorfor de gjør det de gjør. De handler ut fra instinkter, status, komfort og ego. De ser ikke kompleksiteten bak andres atferd. De dømmer ut fra øyeblikkets inntrykk.

Snillhet belønnes ikke automatisk. Verden belønner ikke snillhet eller refleksjon. Den belønner makt, status, karisma og evne til å ta plass. De som er snille uten å ha «straffemakt» blir ofte utnyttet eller oversett.

Mange er opportunistiske uten å føle seg som dårlige mennesker. De kan manipulere, bruke eller droppe andre uten dårlig samvittighet, fordi de rett og slett ikke tenker mye på den andres følelser. De pakker det inn som «jeg bare passet på meg selv» eller «han tåler det sikkert».

De fleste vil ikke se den kalde sannheten. De foretrekker å tro at «folk er snille i bunn og grunn» eller «hvis man bare er snill, så blir andre snille tilbake». Det gjør livet deres mindre skremmende. De som ser den kalde virkeligheten klart, blir ofte ensomme med den innsikten.

Empati og refleksjon er ikke jevnt fordelt. Noen få har mye av det. De fleste har lite. Og de med lite empati merker sjelden at de har det.

Du mener at de fleste ikke har empati? vi med min diagnose har sosiale problem ofte nettopp pga manglende empati. Mens andre igjen mener vi har for mye men bare ikke vet hvordan vise det. 

Betyr dette at folk flest litt nærmere psykopaten? psykopati sykeliggjøres jo. 
 

Jeg vet ikke med meg. Som barn kunne jeg bli veldig lei meg av enkelte ting. Og jeg var veldig redd for at jeg skadet noen andre. Hvis noen kjeftet på meg så kunne jeg ta til tårene med en gang. Medelever kunne kjefte fordi jeg ikke skjønte reglene i en lek, mens hvis det var lærere trodde jeg at jeg hadde gjort noe veldig galt og var verdens verste person. Når andre elever fikk kjeft så kunne de liksom bare virke likegyldige eller svare noe tilbake. Betyr dette at jeg har mer empati enn folk flest? Det er jo litt typisk, for jeg hater jo de fleste egenskaper jeg er født med og mener selv jeg fikk bare det hverken samfunnet eller jeg ønsker. Eller, samfunnet ønsker det kanskje på den måten at vi blir lette å utnytte. Men vi kommer oss ikke frem. Så ja, det ville vel vært litt typisk om jeg skulle ha litt ekstra av dette og, siden det er noe jeg IKKE ønsker? 
Bare en kjedelig dritt egenskap. Nå er dette en god del år siden da.

 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Her er noen brutale, ærlige sannheter om mennesker uten sukker, uten pynt, og uten å pakke det inn i fine ord:

De fleste tenker først og fremst på seg selv. Empati er ikke standardinnstillingen. Den er betinget. Folk er snille når det lønner seg, gir god samvittighet, eller når de er redd for konsekvenser. Når det ikke koster dem noe å være kalde, egoistiske eller likegyldige, så er de det.

De fleste har lav empati. De kan være hyggelige på overflaten, men de klarer ikke (eller vil ikke) virkelig forestille seg hvordan det føles å være i din situasjon. De dømmer raskt ut fra det ytre og reagerer instinktivt. Dyp, konsekvent empati er sjelden.

De straffer det som er ufarlig. Når de møter en mild, sensitiv, ikke-aggressiv person, senkes terskelen for å være respektløs, gi silent treatment, ignorere eller utnytte dramatisk. Fordi det er lav risiko. De ville aldri behandlet en mer dominant person på samme måte.

De fleste lever på autopilot. De reflekterer lite over hvorfor de gjør det de gjør. De handler ut fra instinkter, status, komfort og ego. De ser ikke kompleksiteten bak andres atferd. De dømmer ut fra øyeblikkets inntrykk.

Snillhet belønnes ikke automatisk. Verden belønner ikke snillhet eller refleksjon. Den belønner makt, status, karisma og evne til å ta plass. De som er snille uten å ha «straffemakt» blir ofte utnyttet eller oversett.

Mange er opportunistiske uten å føle seg som dårlige mennesker. De kan manipulere, bruke eller droppe andre uten dårlig samvittighet, fordi de rett og slett ikke tenker mye på den andres følelser. De pakker det inn som «jeg bare passet på meg selv» eller «han tåler det sikkert».

De fleste vil ikke se den kalde sannheten. De foretrekker å tro at «folk er snille i bunn og grunn» eller «hvis man bare er snill, så blir andre snille tilbake». Det gjør livet deres mindre skremmende. De som ser den kalde virkeligheten klart, blir ofte ensomme med den innsikten.

Empati og refleksjon er ikke jevnt fordelt. Noen få har mye av det. De fleste har lite. Og de med lite empati merker sjelden at de har det.

Tenker dere det kommer ut i arbeidslivet også? Jeg tenker det. Er psykologen egentlig interessert? Nei, det er vel for å få penger så sikkert ikke. Eller legen? Kirurgen? 

Anonymkode: 3f57d...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker dere det kommer ut i arbeidslivet også? Jeg tenker det. Er psykologen egentlig interessert? Nei, det er vel for å få penger så sikkert ikke. Eller legen? Kirurgen? 

Anonymkode: 3f57d...12a

Ingen er interessert i andre! 

Anonymkode: 3f57d...12a

[Everybody]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tenker dere det kommer ut i arbeidslivet også? Jeg tenker det. Er psykologen egentlig interessert? Nei, det er vel for å få penger så sikkert ikke. Eller legen? Kirurgen? 

Anonymkode: 3f57d...12a

Disse yrkene du nevner gir status, penger og makt.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Disse yrkene du nevner gir status, penger og makt.

Ja, det er sant. Men tror du de går inn for å gjøre en god jobb? 

Anonymkode: 3f57d...12a

[Everybody]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er sant. Men tror du de går inn for å gjøre en god jobb? 

Anonymkode: 3f57d...12a

De fleste går inn i yrket med et ønske om å gjøre en god jobb. Men systemet, høyt arbeidspress og menneskelig natur (behov for å beskytte seg selv mot utbrenthet) gjør at den opprinnelige omsorgen ofte blir svekket over tid. Resultatet er at mange pasienter opplever at behandlerne gjør jobben sin rutinemessig, uten den ekte, personlige engasjementet man hadde håpet på.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (16 minutter siden):

De fleste går inn i yrket med et ønske om å gjøre en god jobb. Men systemet, høyt arbeidspress og menneskelig natur (behov for å beskytte seg selv mot utbrenthet) gjør at den opprinnelige omsorgen ofte blir svekket over tid. Resultatet er at mange pasienter opplever at behandlerne gjør jobben sin rutinemessig, uten den ekte, personlige engasjementet man hadde håpet på.

Så du tenker de vil det? Men det genuine er der vel ikke? Vil de hjelpe? 

Anonymkode: 3f57d...12a

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så du tenker de vil det? Men det genuine er der vel ikke? Vil de hjelpe? 

Anonymkode: 3f57d...12a

Hjelpeyrker endrer ikke menneskets natur. Leger, psykologer og kirurger starter ofte med god vilje, men blir like egoistiske, slitne og distanserte som alle andre når de utsettes for press, burnout og makt. De fleste gjør jobben sin rutinemessig, ikke med dyp, personlig omsorg.

[UtakknemligDiva]

Everybody skrev (31 minutter siden):

Disse yrkene du nevner gir status, penger og makt.

det er også mye som kan bli brukt mot dem hvis de misbruker makten. kjenner en som er nylig utdannet psykolog og det er faktisk ikke så ekstremt mye bedre enn hva jeg har. 

[Everybody]

De fleste straffer svakhet og belønner styrke. Instinktivt liker og respekterer mennesker de som virker sterke, dominerende eller høystatus. Mildhet, sårbarhet og lav dominans blir ofte sett på som svakhet og behandles deretter selv om personen er intelligent eller snill.

Verden er ikke rettferdig, og de fleste bryr seg ikke om det. De aksepterer urettferdighet så lenge det ikke rammer dem selv. De fleste lever i en illusjon om at «folk er snille i bunn og grunn», fordi sannheten er for ubehagelig.