Når terapeuten gråter

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes du høres så veldig bastant ut. Vi ser jo i hvert fall tre tilfeller her hvor det har vært fint (jeg har også et tilfelle hvor jeg har opplevd det som helende), hvorfor nekter du for at det kan være bra i noen tilfeller, selv om vi er bevis på det motsatte? 

Anonymkode: cbfba...e46

Fordi behandler skal ta i mot mange pasienter, og selv om noen tåler det, vil det være uheldig for de fleste. 
Jeg nekter ikke på at det kan være bra for noen. Men jeg er sikker på at behandler ikke sikkert kan vite hvem som tåler det og hvem som ikke tåler det. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (12 timer siden):

Fordi behandler skal ta i mot mange pasienter, og selv om noen tåler det, vil det være uheldig for de fleste. 
Jeg nekter ikke på at det kan være bra for noen. Men jeg er sikker på at behandler ikke sikkert kan vite hvem som tåler det og hvem som ikke tåler det. 

Det du sier stemmer nok helt sikkert. Behandler kan ikke vite på forhånd hvem det vil bli vanskelig for. Jeg har også opplevd personal fra sengepost som deler mye privat om seg selv. Kjente at det ble litt krevende etterhvert,  selv om jeg gjerne vil være en god lytter.

Anonymkode: ef298...877

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (15 timer siden):

Fordi behandler skal ta i mot mange pasienter, og selv om noen tåler det, vil det være uheldig for de fleste. 
Jeg nekter ikke på at det kan være bra for noen. Men jeg er sikker på at behandler ikke sikkert kan vite hvem som tåler det og hvem som ikke tåler det. 

Hvis behandler er i tvil om pasienten tåler det,  så er det logiske for meg også at de avstår. Det bør være forutsatt at behandler kjenner pasienten meget godt, og skreddersyr behandlingen i et lengre forløp. Det får jeg inntrykk av at gjøres av de som er med i podcasten, og det har jeg opplevd at min terapeut har gjort med meg.

Men jeg skjønner delvis også XBellaX argument mot det de sier. Og jeg synes det er fryktelig synd når det blir uprofesjonelt og invaderende som mange i tråden her også har opplevd. For meg virker det nesten som at da har terapeuten satt seg og sitt foran, og ikke brukt det som en gjennomtenkt og bevisst strategi/intervensjon.

Uansett, det er nyansene som jeg synes er interessant, og jeg synes at disse psykologene var med på å bryte det ned litt. Jeg synes det er synd hvis det kategorisk avvises når det noen ganger er til hjelp for enkelte. 

Anonymkode: cbfba...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis behandler er i tvil om pasienten tåler det,  så er det logiske for meg også at de avstår. Det bør være forutsatt at behandler kjenner pasienten meget godt, og skreddersyr behandlingen i et lengre forløp. Det får jeg inntrykk av at gjøres av de som er med i podcasten, og det har jeg opplevd at min terapeut har gjort med meg.

Men jeg skjønner delvis også XBellaX argument mot det de sier. Og jeg synes det er fryktelig synd når det blir uprofesjonelt og invaderende som mange i tråden her også har opplevd. For meg virker det nesten som at da har terapeuten satt seg og sitt foran, og ikke brukt det som en gjennomtenkt og bevisst strategi/intervensjon.

Uansett, det er nyansene som jeg synes er interessant, og jeg synes at disse psykologene var med på å bryte det ned litt. Jeg synes det er synd hvis det kategorisk avvises når det noen ganger er til hjelp for enkelte. 

Anonymkode: cbfba...e46

Slik jeg opplevde mine behandlere sin gråt så var det følelser som kom "kastet på" dem og ikke som en del av et mer "planlagt" opplegg.

Anonymkode: ef298...877

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Slik jeg opplevde mine behandlere sin gråt så var det følelser som kom "kastet på" dem og ikke som en del av et mer "planlagt" opplegg.

Anonymkode: ef298...877

De fleste kan ikke gråte på kommando, så det er best å overlate gråten til pasienten. 

[AnonymBruker]

Jeg ville nok måttet hatt terapi for terapien dersom behandler begynner å gråte på grunn av noe jeg sier. Jeg ville følt på så enormt med ansvar, skyld og skam arvede hadde kommet i veien for å kunne fortsette. 
 

Jeg trekker meg så snart noen vier noen form for medfølelse eller omsorg, så tårer på grunn av det hadde jeg ikke håndtert fra behandler.

Anonymkode: c1bb1...9d9

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt denne motstanden mot at behandler viser følelser. Er vi ikke bare to mennesker som møtes da, optimalt sett med samme mål, nemlig at pasienten skal oppnå bedring fra sine plager? Hvis behandler blir berørt underveis synes jeg det er fint, de bryr seg om meg og prosessen. Og så går vi hvert til vårt mellom timene og jeg som pasient jobber mot målene mine, og så treffes vi igjen til en ny transaksjon. 

Anonymkode: 64a9a...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville nok måttet hatt terapi for terapien dersom behandler begynner å gråte på grunn av noe jeg sier. Jeg ville følt på så enormt med ansvar, skyld og skam arvede hadde kommet i veien for å kunne fortsette. 
 

Jeg trekker meg så snart noen vier noen form for medfølelse eller omsorg, så tårer på grunn av det hadde jeg ikke håndtert fra behandler.

Anonymkode: c1bb1...9d9

Er du i aktiv behandling nå? Isåfall regner jeg med at du har møtt mye medfølelse og omsorg? Jeg synes det var vanskelig da min nye behandler gråt i første timen vår. Min første respons var også å trekke meg, men jeg gikk tilbake til han etter flere måneder.

Anonymkode: ef298...877

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt denne motstanden mot at behandler viser følelser. Er vi ikke bare to mennesker som møtes da, optimalt sett med samme mål, nemlig at pasienten skal oppnå bedring fra sine plager? Hvis behandler blir berørt underveis synes jeg det er fint, de bryr seg om meg og prosessen. Og så går vi hvert til vårt mellom timene og jeg som pasient jobber mot målene mine, og så treffes vi igjen til en ny transaksjon.

Nei, et behandler-pasient forhold er noe annet enn "to mennesker som møtes". I de tilfellene der pasienten trenger et objektivt utenfraperspektiv på sine vanskeligheter, er det ikke hensiktsmessig at den profesjonelle part engasjerer seg følelsesmessig.

Endret 20. april av psykedeliker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er du i aktiv behandling nå? Isåfall regner jeg med at du har møtt mye medfølelse og omsorg? Jeg synes det var vanskelig da min nye behandler gråt i første timen vår. Min første respons var også å trekke meg, men jeg gikk tilbake til han etter flere måneder.

Anonymkode: ef298...877

Jeg har gitt beskjed om at han ikke må vise medfølelse eller omsorg. Han kan gjerne føle det selv, men han kan ikke gi uttrykk for det. De gangene det glipper så trekker jeg meg instinktivt unna, og vi må bruke tid på å trygge relasjonen igjen. 
 

Kan hende det blir bedre over tid, men enn så lenge forbindes andres omsorg og medfølelse med ekstrem fare.

Anonymkode: c1bb1...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har gitt beskjed om at han ikke må vise medfølelse eller omsorg. Han kan gjerne føle det selv, men han kan ikke gi uttrykk for det. De gangene det glipper så trekker jeg meg instinktivt unna, og vi må bruke tid på å trygge relasjonen igjen. 
 

Kan hende det blir bedre over tid, men enn så lenge forbindes andres omsorg og medfølelse med ekstrem fare.

Anonymkode: c1bb1...9d9

Du har gitt beskjed om det ja? Kanskje jeg burde gjøre det samme. Hvordan reagerte han da du tok opp temaet? Vil du si noe om hvorfor du reagerer så sterkt på opplevd omsorg? Jeg kjenner på ubehag da det er helt nytt å bli møtt på den måten og jeg føler at jeg ikke fortjener det.

Anonymkode: ef298...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du har gitt beskjed om det ja? Kanskje jeg burde gjøre det samme. Hvordan reagerte han da du tok opp temaet? Vil du si noe om hvorfor du reagerer så sterkt på opplevd omsorg? Jeg kjenner på ubehag da det er helt nytt å bli møtt på den måten og jeg føler at jeg ikke fortjener det.

Anonymkode: ef298...877

Det var helt greit at jeg tok det opp. Det ser brutalt ut her på papiret, men det var absolutt ikke så direkte når det ble gjort.

 

Vi snakket litt rundt hva som skjedde hos meg, og ble enige om at det var noe vi skulle se om vi kan jobbe med parallellt med andre ting. 
 

Jeg nekter ham ikke å vise følelser; men det var viktig for meg å forklare hvorfor jeg da reagerer som jeg gjør. Vi ser begge at det er noe som er utfordrende nå, og kommer i veien for andre temaer vi jobber med. Så da forsøker vi begge å gjøre det beste ut av det. Jeg vet at når det glipper så er det fordi det er naturlig for ham å vise medfølelse, og han vet at jeg reagerer på instinkt. Akkurat nå er det enklere for ham å tilpasse seg enn det er for meg siden vi er i en vanskelig fase av behandlingen. Så finner vi ut av det.

Anonymkode: c1bb1...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var helt greit at jeg tok det opp. Det ser brutalt ut her på papiret, men det var absolutt ikke så direkte når det ble gjort.

 

Vi snakket litt rundt hva som skjedde hos meg, og ble enige om at det var noe vi skulle se om vi kan jobbe med parallellt med andre ting. 
 

Jeg nekter ham ikke å vise følelser; men det var viktig for meg å forklare hvorfor jeg da reagerer som jeg gjør. Vi ser begge at det er noe som er utfordrende nå, og kommer i veien for andre temaer vi jobber med. Så da forsøker vi begge å gjøre det beste ut av det. Jeg vet at når det glipper så er det fordi det er naturlig for ham å vise medfølelse, og han vet at jeg reagerer på instinkt. Akkurat nå er det enklere for ham å tilpasse seg enn det er for meg siden vi er i en vanskelig fase av behandlingen. Så finner vi ut av det.

Anonymkode: c1bb1...9d9

Du skriver at du trekker deg unna...blir du stille/slutter å prate?

Anonymkode: ef298...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du skriver at du trekker deg unna...blir du stille/slutter å prate?

Anonymkode: ef298...877

Jeg kastes rett tilbake til fortiden, går i «frys» og får ikke til å kommunisere noe mer. 

Anonymkode: c1bb1...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg kastes rett tilbake til fortiden, går i «frys» og får ikke til å kommunisere noe mer. 

Anonymkode: c1bb1...9d9

Kan jeg spørre om hvorfor du forbinder omsorg med fare?

Anonymkode: ef298...877

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2026 den 21.26):

Ok, det er fint noen hører på før det hoppes til konklusjoner om hva som blir sagt. Jeg syntes det var fint å høre om hvordan det kan være fra andre siden. Jeg var selv noen som absolutt ikke hadde taklet terapeutens tårer i begynnelsen av terapien, men når de kom kjentes det bare fint, jeg var kommet til et sted der relasjonen var blitt ganske trygg, men jeg klarte ikke å stole hundre prosent på ordene likevel. Tårene ble det som løsnet det for meg, et bevis liksom, og jeg gjorde større fremskritt etterpå. 

Anonymkode: cbfba...e46

Men ble du ikke likevel nødt til å stole på ordene til behandleren? Fordi tårene i seg selv var jo ikke bevis for noe? Det var behandleren som knyttet tårene til det du fortalte. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slik jeg opplevde mine behandlere sin gråt så var det følelser som kom "kastet på" dem og ikke som en del av et mer "planlagt" opplegg.

Anonymkode: ef298...877

Dersom følelser kommer som "kastet på" vedkommende/behandleren i samtale med pasienten så er jeg egentlig ganske fristet til å si at da har behandleren gjort et relativt slett stykke forarbeid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Kan jeg spørre om hvorfor du forbinder omsorg med fare?

Anonymkode: ef298...877

Jeg har måttet akseptere mye som har skjedd med meg under unnskyldningen om at det var omsorg. Noe var helt bevisst fra utførers side, annet var kanskje mer ubevisst fra de som burde visst bedre. Dermed har omsorg for meg blitt synonymt med at noe negativt skjer. Jeg lærte at omsorg kommer med betingelser og konsekvenser som gjør at jeg i dag frykter alt som minner om omsorg, medfølelse, omtanke eller alle andre begreper som kan minne om hendelsene. 

Anonymkode: c1bb1...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har måttet akseptere mye som har skjedd med meg under unnskyldningen om at det var omsorg. Noe var helt bevisst fra utførers side, annet var kanskje mer ubevisst fra de som burde visst bedre. Dermed har omsorg for meg blitt synonymt med at noe negativt skjer. Jeg lærte at omsorg kommer med betingelser og konsekvenser som gjør at jeg i dag frykter alt som minner om omsorg, medfølelse, omtanke eller alle andre begreper som kan minne om hendelsene. 

Anonymkode: c1bb1...9d9

Det er utrolig trist å lese. Har du gode mennesker i livet ditt nå?

Anonymkode: ef298...877

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 time siden):

Men ble du ikke likevel nødt til å stole på ordene til behandleren? Fordi tårene i seg selv var jo ikke bevis for noe? Det var behandleren som knyttet tårene til det du fortalte. 

 

Dersom følelser kommer som "kastet på" vedkommende/behandleren i samtale med pasienten så er jeg egentlig ganske fristet til å si at da har behandleren gjort et relativt slett stykke forarbeid.

Vil du utdype? Skjønte ikke helt. 

Anonymkode: ef298...877

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vil du utdype? Skjønte ikke helt. 

Anonymkode: ef298...877

Det er jo ofte et stykke forarbeid før behandler tar i mot en pasient. Forarbeidet involverer jo også for mange å tune seg inn på den neste samtalen, på hvor klienten er og/eller tar veien videre, og ikke minst på egen (behandlers) dagsform (dager man tåler mer/mindre osv) og hvordan behandler selv opplever seg i samtalen med pasienten (følelsen av å være hjelpeløs, maktesløshet, osv. osv). Behandlere er jo ikke maskiner, de er som det refereres til i podden mennesker, mennesker som lar seg påvirke av både ytre og indre faktorer. Og så er det om å gjøre å kartlegge dette litt i forkant, kort fortalt, slik at man er seg bevisst og kan unngå (i den grad det er mulig) at en overflod av følelser og gråt kommer som "kastet på".