Når terapeuten gråter

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (57 minutter siden):

Nei, jeg tror ikke det. Tvert i mort. Pasienten vil vegre seg for å ta opp det som er mest ille for å beskytte terapeuten.

Jeg synes du høres så veldig bastant ut. Vi ser jo i hvert fall tre tilfeller her hvor det har vært fint (jeg har også et tilfelle hvor jeg har opplevd det som helende), hvorfor nekter du for at det kan være bra i noen tilfeller, selv om vi er bevis på det motsatte? 

Anonymkode: cbfba...e46

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hørte du på podcasten? De snakker om når det eventuelt kan være til hjelp for pasienten at de er åpne om sine følelser. 

Anonymkode: cbfba...e46

Ja, jeg gjorde det. I det store og det hele så mener jeg det handler om det jeg skrev over her. Mao. ikke en fri flyt av følelser og gråt, men det å bruke seg selv som menneske. Men, uansett. De skiller mellom behandlers gråt pga empati, og behandlers gråt fordi vedkommende selv går igjennom noe tungt (nå eller tidligere) i eget liv og blir trigget av et eller annet pasienten sier. Jeg stusser litt på refleksjonen i etterkant vedrørende det siste. - For det er kun der han trekker inn dette med at da kan pasienten føle at hen nærmest må ta seg av behandleren. Det synes jeg er underlig. Gråt kan oppleves ganske voldsomt. Og uavhengig av hvorfor behandler gråter vil mange kjenne på en usikkerhet og en form for "du griner av dette... vel da tåler du kanskje ikke det jeg faktisk går å bærer på". Gråt kan lett bli en kolossal sperre, uavhengig om det er gjort i "beste mening" - altså med varme og empati. Det kan skape så mye unødvendig støy rundt egen person. Jeg skjønner heller ikke hvorfor empati ikke kan uttrykkes gjennom ord og ikke med med tårer. 

[Sakura]

Fint og vise følelser,men blir litt feil når behandleren sitter og sutrer spør du meg. Du som er i fokus. 

Endret 1 time siden av Sakura

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg gjorde det. I det store og det hele så mener jeg det handler om det jeg skrev over her. Mao. ikke en fri flyt av følelser og gråt, men det å bruke seg selv som menneske. Men, uansett. De skiller mellom behandlers gråt pga empati, og behandlers gråt fordi vedkommende selv går igjennom noe tungt (nå eller tidligere) i eget liv og blir trigget av et eller annet pasienten sier. Jeg stusser litt på refleksjonen i etterkant vedrørende det siste. - For det er kun der han trekker inn dette med at da kan pasienten føle at hen nærmest må ta seg av behandleren. Det synes jeg er underlig. Gråt kan oppleves ganske voldsomt. Og uavhengig av hvorfor behandler gråter vil mange kjenne på en usikkerhet og en form for "du griner av dette... vel da tåler du kanskje ikke det jeg faktisk går å bærer på". Gråt kan lett bli en kolossal sperre, uavhengig om det er gjort i "beste mening" - altså med varme og empati. Det kan skape så mye unødvendig støy rundt egen person. Jeg skjønner heller ikke hvorfor empati ikke kan uttrykkes gjennom ord og ikke med med tårer. 

Ok, det er fint noen hører på før det hoppes til konklusjoner om hva som blir sagt. Jeg syntes det var fint å høre om hvordan det kan være fra andre siden. Jeg var selv noen som absolutt ikke hadde taklet terapeutens tårer i begynnelsen av terapien, men når de kom kjentes det bare fint, jeg var kommet til et sted der relasjonen var blitt ganske trygg, men jeg klarte ikke å stole hundre prosent på ordene likevel. Tårene ble det som løsnet det for meg, et bevis liksom, og jeg gjorde større fremskritt etterpå. 

Anonymkode: cbfba...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ok, det er fint noen hører på før det hoppes til konklusjoner om hva som blir sagt. Jeg syntes det var fint å høre om hvordan det kan være fra andre siden. Jeg var selv noen som absolutt ikke hadde taklet terapeutens tårer i begynnelsen av terapien, men når de kom kjentes det bare fint, jeg var kommet til et sted der relasjonen var blitt ganske trygg, men jeg klarte ikke å stole hundre prosent på ordene likevel. Tårene ble det som løsnet det for meg, et bevis liksom, og jeg gjorde større fremskritt etterpå. 

Anonymkode: cbfba...e46

Sa du det til behandler?

Anonymkode: ef298...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sa du det til behandler?

Anonymkode: ef298...877

Ja, jeg ble spurt, og jeg sa det var fint. 

Anonymkode: cbfba...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg ble spurt, og jeg sa det var fint. 

Anonymkode: cbfba...e46

Så behandler tok opp teamet først?

Anonymkode: ef298...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ok, det er fint noen hører på før det hoppes til konklusjoner om hva som blir sagt. Jeg syntes det var fint å høre om hvordan det kan være fra andre siden. Jeg var selv noen som absolutt ikke hadde taklet terapeutens tårer i begynnelsen av terapien, men når de kom kjentes det bare fint, jeg var kommet til et sted der relasjonen var blitt ganske trygg, men jeg klarte ikke å stole hundre prosent på ordene likevel. Tårene ble det som løsnet det for meg, et bevis liksom, og jeg gjorde større fremskritt etterpå. 

Anonymkode: cbfba...e46

Hva ble tårene et bevis på?

Anonymkode: ef298...877