Når terapeuten gråter

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (26 minutter siden):

Det er jo ofte et stykke forarbeid før behandler tar i mot en pasient. Forarbeidet involverer jo også for mange å tune seg inn på den neste samtalen, på hvor klienten er og/eller tar veien videre, og ikke minst på egen (behandlers) dagsform (dager man tåler mer/mindre osv) og hvordan behandler selv opplever seg i samtalen med pasienten (følelsen av å være hjelpeløs, maktesløshet, osv. osv). Behandlere er jo ikke maskiner, de er som det refereres til i podden mennesker, mennesker som lar seg påvirke av både ytre og indre faktorer. Og så er det om å gjøre å kartlegge dette litt i forkant, kort fortalt, slik at man er seg bevisst og kan unngå (i den grad det er mulig) at en overflod av følelser og gråt kommer som "kastet på".

Gråten kom i første samtale. Så ingen forarbeid gjort i forkant. 

Anonymkode: ef298...877

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Gråten kom i første samtale. Så ingen forarbeid gjort i forkant. 

Anonymkode: ef298...877

Uproft. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (6 timer siden):

Uproft. 

Jeg tok opp temaet med en annen psykolog. Vedkommende synes at det var veldig fint at den "første" psykologen reagerte slik han gjorde. Jeg fikk ikke spurt om begrunnelse for synspunktet, men det er vel slik at psykologer flest står sammen og støtter hverandre.

Anonymkode: ef298...877

[nachnoo]

Hadde han vært ansatt hos meg, ville det vært hans siste arbeidsdag. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 minutter siden):

Hadde han vært ansatt hos meg, ville det vært hans siste arbeidsdag. 

Ja, som sagt ble jeg ganske usikker på han etter reaksjonen hans. 

Anonymkode: ef298...877

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

men det er vel slik at psykologer flest står sammen og støtter hverandre.

Hva mener du egentlig her? Har du noe belegg for denne påstanden utover egne erfaringer og antakelser?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (22 minutter siden):

Hva mener du egentlig her? Har du noe belegg for denne påstanden utover egne erfaringer og antakelser?

Nei, det har jeg ikke. Tanken min er at kollegaer (som det er snakk om i mitt tilfelle) støtter hverandre. Det er min erfaring fra arbeidslivet også.

Anonymkode: ef298...877

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tanken min er at kollegaer (som det er snakk om i mitt tilfelle) støtter hverandre. Det er min erfaring fra arbeidslivet også.

Det er nok ulik praksis i ulike bransjer, men i offentlig virksomhet er det grunn til bekymring hvis lojaliteten til kolleger går foran lojaliteten til samfunnsoppdraget.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (11 minutter siden):

Det er nok ulik praksis i ulike bransjer, men i offentlig virksomhet er det grunn til bekymring hvis lojaliteten til kolleger går foran lojaliteten til samfunnsoppdraget.

Dette er fra privat praksis om det har noe å si. 

Anonymkode: ef298...877

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er fra privat praksis om det har noe å si.

Det er godt mulig, for de helprivate har ikke noen samfunnsoppgave de skal ivareta . Men om det er bra i lengden å støtte kolleger ubetinget også når de gjør feil er et helt annet spørsmål, uansett hvilken bransje det gjelder.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Det er godt mulig, for de helprivate har ikke noen samfunnsoppgave de skal ivareta . Men om det er bra i lengden å støtte kolleger ubetinget også når de gjør feil er et helt annet spørsmål, uansett hvilken bransje det gjelder.

Jeg tror ikke at behandler i dette tilfellet ser på situasjonen som om de har gjort noe feil.

Anonymkode: ef298...877

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke at behandler i dette tilfellet ser på situasjonen som om de har gjort noe feil.

Det får advokatene avgjøre, det er de som kan det juridiske.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Det får advokatene avgjøre, det er de som kan det juridiske.

Vel, det er noe vi da aldri kommer til å finne ut😉

Anonymkode: ef298...877