Så blir det til at jeg tenker på diagnosen igjen

[UtakknemligDiva]

skriver om noe til Gemini, om at jeg føler jeg går glipp av livet. Og at jeg ikke fikk levd mens jeg var i min prime time. Den beskriver at alt dette er vanlig med asd. Man har så øyeblikk man ser i farger men så blir (dritt) hjernen utmattet og begynner å se svart-hvitt igjen. Og flørting og det sosiale går ikke av seg selv. Her snakker vi også dritt hjerne som ikke klarer noe. 
Hvorfor finnes ingenting jeg kan delta på, en type forskning? Om det så er risiko for å dø, eller blir skadet som følge av forskningen, så er jeg ville til å ta den, fordi jeg har ingen verdi med denne defekten. 

[UtakknemligDiva]

Altså alt er bare kjedelig. Man har bare egenskaper man ikke vil ha. Litt mer stille, ikke karismatisk, ikke toppjobber, ikke karriere. 

Jeg var heller ikke en av de som fant en kjæreste i utlandet. Jeg hadde i det minste hatt en grunn til å dra dit jevnlig. Men nei, kjedelige meg havner jo ikke i den situasjonen. Når jeg har nevnt dating før, jeg savner ikke en kjæreste nå, men da har folk bare nevnt sånn at det kan være vanskeligere og ta lenger tid for meg, men han vil dukke opp… selvfølgelig vil det ta lenger tid, alt tar jo lenger tid med dette, og det gjør det enda mer kjedelig. Med asd så er alt forsinket. Til og med medisnering. Alt med den går treig. En svak del av maskinen(kroppen på deres språk) kalt hjerne, har for mange defekte deler. Så jeg er veldig villig til å utsette meg for forskning hvis det trengs noe som ikke er prøvd, men i det treige landet her er ikke dette mulig. 

[Vendi]

Jeg synes å huske at sist du var så opphengt i hvor "defekt" og "feil" du var, så hadde du depresjon? Du virker jo stadig å være veldig sint og negativ til det meste (😅), men nå synes jeg dette negative fokuset på deg selv er litt i villeste laget. Tror du at du kan ha depresjon nå også? Mener å huske at du ble bedre etter behandling. 

[UtakknemligDiva]

Vendi skrev (24 minutter siden):

Jeg synes å huske at sist du var så opphengt i hvor "defekt" og "feil" du var, så hadde du depresjon? Du virker jo stadig å være veldig sint og negativ til det meste (😅), men nå synes jeg dette negative fokuset på deg selv er litt i villeste laget. Tror du at du kan ha depresjon nå også? Mener å huske at du ble bedre etter behandling. 

Jeg er ikke energiløs sånn sett. Jeg bare sliter med å være fornøyd med meg selv fordi jeg vet jeg var dette. Og ingenting er spennende fordi alt bare går i det samme hele tiden. Og man har liksom alltid en del av den man er født som

[AnonymBruker]

18 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Jeg er ikke energiløs sånn sett. Jeg bare sliter med å være fornøyd med meg selv fordi jeg vet jeg var dette. Og ingenting er spennende fordi alt bare går i det samme hele tiden. Og man har liksom alltid en del av den man er født som

Det er helt normalt at ting er det samme og kjedelig. Ønsker du spenning kan du jo dra som frivillig til Ukraina?

Anonymkode: 7a993...2d5

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt normalt at ting er det samme og kjedelig. Ønsker du spenning kan du jo dra som frivillig til Ukraina?

Anonymkode: 7a993...2d5

Å bli enda en som trenger hjelp? Det er litt som å gi næring til krig. De vil jo at flest mulig skal være skadet. Jeg vil heller ikke at helsepersonell skal få enda mer å gjøre. 
Hva med ukrainske som allerede er der? kjenner et par, og de sier det er ikke helt som på nyhetene. 
 

Men kanskje….

Men hva skal jeg gjøre for å forandre meg? Hvorfor ender jeg aldri opp med noe nytt? Jeg fikk bare en liten smakebit av å være fri en periode men så har det blitt tilbake til det kjedelige. Jeg har ingenting i utlandet heller, ikke familie(jo en ubrukelig far, men å få han som far var som å få feil nøkkel), jeg var ikke en av de heldige som fant kjæreste i utlandet, og hele jvæla familien ble igjen i hjembyen…. så det er liksom bare dit det er naturlig å reise. Alt rundt meg er så kjedelig og jeg er sikker på at asd må være en del av problemet. Jeg føler meg aldri fin. Jeg føler ikke jeg fortjener å ha kjæreste. Jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle like meg. Og jeg skammer meg over den jeg er og hvordan jeg ser ut. Jeg er også forvokst. Hvor kom denne høyden fra? Føler den også har med asd å gjøre, for asd en slags sykdom/forsryrrelse, og høyden er også ganske sjelden, så jeg føler de har litt med hverandre å gjøre. Høyden gjør meg litt til et misfoster. 
Hadde jeg fått påvist kreft, hadde jeg ikke ønsket behandling, nettopp fordi jeg er et missfoster. Jeg skammer meg over den jeg var, og den jeg er, fordi den personen er i veien for det jeg vil. Jeg lurer noen ganger på hvorfor jeg spiser. Jeg er jo på jobb og må være der for andre. Men ellers liksom, jeg har ingen grunn til å spise sånn egentlig. Jeg har lyst til å straffe kroppen fordi den klarte å vokse seg så høy. Og jeg skulle vist dette når jeg var yngre, men jeg fikk alltid mat dessverre. Kroppen skulle aldri fått den næringen. Så den burde få igjen for det nå. 

Og så hater jeg nå fargen. Jeg er litt mellom brunette og blond, men er kanskje litt mer sånn kjedelig norsk blond. Alt på oss er så tynt?!! Håret, brynene osv… vi har liksom ikke noe farge.

Endret 21. april av UtakknemligDiva

[AnonymBruker]

48 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Å bli enda en som trenger hjelp? Det er litt som å gi næring til krig. De vil jo at flest mulig skal være skadet. Jeg vil heller ikke at helsepersonell skal få enda mer å gjøre. 
Hva med ukrainske som allerede er der? kjenner et par, og de sier det er ikke helt som på nyhetene. 
 

Men kanskje….

Men hva skal jeg gjøre for å forandre meg? Hvorfor ender jeg aldri opp med noe nytt? Jeg fikk bare en liten smakebit av å være fri en periode men så har det blitt tilbake til det kjedelige. Jeg har ingenting i utlandet heller, ikke familie(jo en ubrukelig far, men å få han som far var som å få feil nøkkel), jeg var ikke en av de heldige som fant kjæreste i utlandet, og hele jvæla familien ble igjen i hjembyen…. så det er liksom bare dit det er naturlig å reise. Alt rundt meg er så kjedelig og jeg er sikker på at asd må være en del av problemet. Jeg føler meg aldri fin. Jeg føler ikke jeg fortjener å ha kjæreste. Jeg skjønner ikke hvorfor noen skulle like meg. Og jeg skammer meg over den jeg er og hvordan jeg ser ut. Jeg er også forvokst. Hvor kom denne høyden fra? Føler den også har med asd å gjøre, for asd en slags sykdom/forsryrrelse, og høyden er også ganske sjelden, så jeg føler de har litt med hverandre å gjøre. Høyden gjør meg litt til et misfoster. 
Hadde jeg fått påvist kreft, hadde jeg ikke ønsket behandling, nettopp fordi jeg er et missfoster. Jeg skammer meg over den jeg var, og den jeg er, fordi den personen er i veien for det jeg vil. Jeg lurer noen ganger på hvorfor jeg spiser. Jeg er jo på jobb og må være der for andre. Men ellers liksom, jeg har ingen grunn til å spise sånn egentlig. Jeg har lyst til å straffe kroppen fordi den klarte å vokse seg så høy. Og jeg skulle vist dette når jeg var yngre, men jeg fikk alltid mat dessverre. Kroppen skulle aldri fått den næringen. Så den burde få igjen for det nå. 

Og så hater jeg nå fargen. Jeg er litt mellom brunette og blond, men er kanskje litt mer sånn kjedelig norsk blond. Alt på oss er så tynt?!! Håret, brynene osv… vi har liksom ikke noe farge.

Hvor høy er du? 190?

Anonymkode: 7a993...2d5

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor høy er du? 190?

Anonymkode: 7a993...2d5

ikke så mye, men blir sikkert datteren min og jeg skulle få barn og er en av grunnene til at jeg velger å ikke

[laban]

UtakknemligDiva skrev (9 timer siden):

Jeg har lyst til å straffe kroppen fordi den klarte å vokse seg så høy. Og jeg skulle vist dette når jeg var yngre, men jeg fikk alltid mat dessverre. Kroppen skulle aldri fått den næringen. Så den burde få igjen for det nå. 

Kroppshøyde er genetisk. Du skal være betydelig underernært for å unngå å få den høyden kroppen er "programmert" til. 

[UtakknemligDiva]

laban skrev (9 timer siden):

Kroppshøyde er genetisk. Du skal være betydelig underernært for å unngå å få den høyden kroppen er "programmert" til. 

Ja, men hvorfor har kroppen sååå stort behov for å bli som foreldrene?? Og hvor i h fikk foreldrene mine høyden sin fra? det ble vel ikke bare plutselig født høye mennesker??? hva skal vi med høye mennesker? jeg ble heldigvis i det minste ganske smal for min kroppsbygning. Men jeg må også holde meg litt undervektig for jeg føler bare jeg blir stor hvis jeg får fine former. Synes høyden er litt sånn misfoster.

[laban]

UtakknemligDiva skrev (1 time siden):

Ja, men hvorfor har kroppen sååå stort behov for å bli som foreldrene??

https://www.forskning.no/familie-genetikk-videnskabdk/hvorfor-kan-sosken-ha-sa-ulik-hoyde/2577207

Selv skulle jeg gjerne vært litt høyere. Men det er dårlig med høyde i min slekt. 

Jeg er fornøyd med at jeg nesten aldri er syk og har en hjerne som fungerer. Så får det heller være med den manglende høyden. 

[Gjest Sakura]

Slutt å tenk på diagnoser eller diagnosen du har du blir bare trist.