Er du "tydelig" for deg selv og vet du ønsker/ikke ønsker i livet?

[AnonymBruker]

Og var/er din mor lik?

Jeg ble ung mor og har utenom utdanning og senere jobb viet livet til barna. Dvs at deres behov stod i sentrum, slik det skal være, og jeg var nesten alltid hjemme, dro ikke på shopping, kjæreste og venninneturer osv. 

Nå er jeg i 40-årene og jeg må si at jeg kjenner meg litt underutviklet i kraft av det å være seg selv. Mulig jeg er i en 40-årskrise der jeg leter "etter å finne meg selv" og hva JEG faktisk liker. Kjenner meg også veldig gammel og sliten (depresjon/utmattelse).

 

Andre som kan kjenne igjen noe?

 

 

Anonymkode: 251d7...62e

[Gjest Sakura]

Du føler du ikke har levd live ditt fult ut ennå? nå er du 40 år vil gjør noe med dette? jeg kan kjenne meg igjen, jeg har ikke barn men en utdannelse. 

[AnonymBruker]

Sakura skrev (2 timer siden):

Du føler du ikke har levd live ditt fult ut ennå? nå er du 40 år vil gjør noe med dette? jeg kan kjenne meg igjen, jeg har ikke barn men en utdannelse. 

På en måte. Jeg har levd for å please andre og "visket ut" meg selv på veien. Tror det er ganske klassisk.

Anonymkode: 251d7...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og var/er din mor lik?

Jeg ble ung mor og har utenom utdanning og senere jobb viet livet til barna. Dvs at deres behov stod i sentrum, slik det skal være, og jeg var nesten alltid hjemme, dro ikke på shopping, kjæreste og venninneturer osv. 

Nå er jeg i 40-årene og jeg må si at jeg kjenner meg litt underutviklet i kraft av det å være seg selv. Mulig jeg er i en 40-årskrise der jeg leter "etter å finne meg selv" og hva JEG faktisk liker. Kjenner meg også veldig gammel og sliten (depresjon/utmattelse).

 

Andre som kan kjenne igjen noe?

 

 

Anonymkode: 251d7...62e

Ja, jeg var ung mor, lærte aldri å fokusere på meg selv, ta vare på meg selv. Det har gitt negativt utslag i ay jeg i dag ikke har et liv. Ikke vet hvem jeg er eller hva jeg vil, ikke flink til å overleve. Mistet meg selv like mye fordi jeg ofret meg for mann som barn. Barna vokste opp, ble skilt fra mann. Har utdannelse og muligheter, men roter opp alt. Jeg trodde jeg visste hvem jeg var og hva jeg likte når jeg fortsatt var gift. Men aner ikke hvem jeg er alene. Liker plutselig ikke de samme tingene. Kan like greit selge alt og flytte til den andre siden av jordkloden....

Anonymkode: 0d72f...b39

[Gjest Sakura]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På en måte. Jeg har levd for å please andre og "visket ut" meg selv på veien. Tror det er ganske klassisk.

Anonymkode: 251d7...62e

40 år er jeg og🙂

[Grendel]

Det høres ut som en helt klassisk 40-årskrise, ja.

Man våkner opp fra bobla hvor barn og jobb har gått i ett i mange år. Lite egentid. Sånn må det være.

Man har tid til å tenke litt på seg selv og hva man vil. Man må "finne seg sjæl" på nytt. 

Det er ingen krise. Det er en bra ting.

 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (11 minutter siden):

Det høres ut som en helt klassisk 40-årskrise, ja.

Man våkner opp fra bobla hvor barn og jobb har gått i ett i mange år. Lite egentid. Sånn må det være.

Man har tid til å tenke litt på seg selv og hva man vil. Man må "finne seg sjæl" på nytt. 

Det er ingen krise. Det er en bra ting.

 

Er de fleste slik? At de ikke tar vare på seg selv og sine behov under ekteskap og oppdragelse av barn?

Anonymkode: 251d7...62e

[laban]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er de fleste slik? At de ikke tar vare på seg selv og sine behov under ekteskap og oppdragelse av barn?

Anonymkode: 251d7...62e

Det kommer nok an på hvordan du definerer "tar vare på". Jeg tror de fleste foreldre nedprioriterer egne behov i småbarnsperioden, uten at det fører til noe kritisk. Det faller helt naturlig. Man får et annet syn på hva som er helt nødvendig og hva man kan unnvære (eller faktisk ikke orker). 

Når det er sagt, går man jo ikke inn i familielivet med identisk "før"-situasjon, heller. Voksne har forskjellige behov, ønsker og "krav" både før og etter at man eventuelt får barn. Min erfaring (som er 20 år gammel) er at man orker og får tid til noe av det man absolutt ikke vil slutte med. Hvis barna har to foreldre, går det an å fordele ansvaret og arbeidet slik at ingen av foreldrene må utslette seg selv helt. Men det krever prioritering og samarbeid. 

[Grendel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er de fleste slik? At de ikke tar vare på seg selv og sine behov under ekteskap og oppdragelse av barn?

Anonymkode: 251d7...62e

Kanskje i noen grad? 

Jeg hadde i alle fall en periode hvor jeg ikke trente noen ting og droppet alle hobbyer. Det ble bare stress å skulle ha plikter og forventninger utenom jobb og familie. Jeg burde nok trent litt, men det er på ingen måte for sent å starte når man er 40.

Jeg synes det er greit å la den livsfasen være sånn. Man opplever mye gjennom det barna gjør. Inkludert nye sosiale nettverk.

Det er mer enn nok tid etterpå.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er de fleste slik? At de ikke tar vare på seg selv og sine behov under ekteskap og oppdragelse av barn?

De som setter det å følge manus over alt annet er ihvertfall slik, og dem er det mange av.

[stjernestøv]

jeg og er litt i villrede etter å ha vært der for andre for det meste, hva vil jeg? Og jeg er godt voksen og klarer enda ikke sette grenser, det er et mysterium for meg hvorfor jeg er som jeg er. Det er det med omsorg og kjærlighet for andre tror jeg og at jeg vil tilgi alle og akseptere alle som de er, vi har jo alle det samme lyset i oss og er verdifulle samme hva. 

[AnonymBruker]

Hatt det helt likt som deg! Fikk første barn som 20 åring, og har tatt utdannelse underveis, men ellers har jeg viet livet til barna. Og gjør det fortsatt selv om de begynner å bli store (jeg nærmer meg 40). Det som er annerledes nå er at jeg kan fokusere mer på fysisk helse. Jeg har begynt å trene og gå lange turer. Både alene og med mannen. Nydelig med egentid. Jeg tenker at det er et lite opphold på noen år, før jeg får barnebarn, og igjen kommer til å gå all in for barna. Det er en livsstil. Og en del av min identitet. 

Anonymkode: d7f98...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hatt det helt likt som deg! Fikk første barn som 20 åring, og har tatt utdannelse underveis, men ellers har jeg viet livet til barna. Og gjør det fortsatt selv om de begynner å bli store (jeg nærmer meg 40). Det som er annerledes nå er at jeg kan fokusere mer på fysisk helse. Jeg har begynt å trene og gå lange turer. Både alene og med mannen. Nydelig med egentid. Jeg tenker at det er et lite opphold på noen år, før jeg får barnebarn, og igjen kommer til å gå all in for barna. Det er en livsstil. Og en del av min identitet. 

Anonymkode: d7f98...3f9

Ja, det er nok en livsstil! Jeg har mistet mange venner da, med å leve på denne måten. Men har noen få, nære. Hva med deg?

Anonymkode: 251d7...62e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ekstremt vanskelig å bare skulle være meg selv. Jeg har vært mamma i 16 år, og satt familien foran meg selv hele veien. Nå skal jeg likesom forsøke å finne ut hva jeg selv liker, hva jeg vil gjøre for meg selv. Det er kjempevanskelig! 
 

Ungene er så store nå, så jeg kan fint lage meg litt egentid og ordne med egne hobbyer. Men jeg aner ikke lenger hva jeg liker og hva jeg har lyst til å gjøre. Før barn trente jeg masse, men det stoppet helt opp. Nå er det ekstremt vanskelig, for jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg starter opp trening med en totalt utrent kropp med 40kg for mye. Burde trene, men selvtilliten og selvfølelsen rundt kropp og trening er lik null. Jeg blir bare minnet på hva jeg hadde, og hvor mye jeg har latt kroppen forfalle.

 

Så 40-årskrise høres veldig velkjent ut…

Anonymkode: 21032...0c3

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg synes det er ekstremt vanskelig å bare skulle være meg selv. Jeg har vært mamma i 16 år, og satt familien foran meg selv hele veien. Nå skal jeg likesom forsøke å finne ut hva jeg selv liker, hva jeg vil gjøre for meg selv. Det er kjempevanskelig! 
 

Ungene er så store nå, så jeg kan fint lage meg litt egentid og ordne med egne hobbyer. Men jeg aner ikke lenger hva jeg liker og hva jeg har lyst til å gjøre. Før barn trente jeg masse, men det stoppet helt opp. Nå er det ekstremt vanskelig, for jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg starter opp trening med en totalt utrent kropp med 40kg for mye. Burde trene, men selvtilliten og selvfølelsen rundt kropp og trening er lik null. Jeg blir bare minnet på hva jeg hadde, og hvor mye jeg har latt kroppen forfalle.

 

Så 40-årskrise høres veldig velkjent ut…

Anonymkode: 21032...0c3

Husker svogeren min sa at det finnes mange flotte og slanke jenter, så gifter de seg og får barn og de bryr seg ikke lenger og blir overvektige. Har tenkt på om det stemmer. 

[AnonymBruker]

24 minutes ago, stjernestøv said:

Husker svogeren min sa at det finnes mange flotte og slanke jenter, så gifter de seg og får barn og de bryr seg ikke lenger og blir overvektige. Har tenkt på om det stemmer. 

De fleste kvinner over 40 år er ganske tykke,

Anonymkode: eaaf0...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er ekstremt vanskelig å bare skulle være meg selv. Jeg har vært mamma i 16 år, og satt familien foran meg selv hele veien. Nå skal jeg likesom forsøke å finne ut hva jeg selv liker, hva jeg vil gjøre for meg selv. Det er kjempevanskelig! 
 

Ungene er så store nå, så jeg kan fint lage meg litt egentid og ordne med egne hobbyer. Men jeg aner ikke lenger hva jeg liker og hva jeg har lyst til å gjøre. Før barn trente jeg masse, men det stoppet helt opp. Nå er det ekstremt vanskelig, for jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg starter opp trening med en totalt utrent kropp med 40kg for mye. Burde trene, men selvtilliten og selvfølelsen rundt kropp og trening er lik null. Jeg blir bare minnet på hva jeg hadde, og hvor mye jeg har latt kroppen forfalle.

 

Så 40-årskrise høres veldig velkjent ut…

Anonymkode: 21032...0c3

Ikke sant? Men du... jeg begynte på et tidspunkt å trene da jeg var minst 40 kg overvektig. Klarer jeg det, klarer du💪

Anonymkode: 251d7...62e

[laban]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste kvinner over 40 år er ganske tykke,

Anonymkode: eaaf0...cb2

Kjønn er ikke poenget her, men uansett: Menn er ikke noe bedre. 
https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/#overvekt-og-fedme-hos-vaksne

[Ekstra]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Husker svogeren min sa at det finnes mange flotte og slanke jenter, så gifter de seg og får barn og de bryr seg ikke lenger og blir overvektige. Har tenkt på om det stemmer. 

Det er ganske naturlig å sette barnas behov foran egne, og dermed prioritere ned trening og utseende. Menn legger også på seg, men svært mange får på mystisk vis tid til egentid og trening, selv med full jobb og små barn. At de i tillegg skal kritisere kvinner som ikke har samme tid til seg selv provoserer.

[stjernestøv]

Ekstra skrev (6 minutter siden):

Det er ganske naturlig å sette barnas behov foran egne, og dermed prioritere ned trening og utseende. Menn legger også på seg, men svært mange får på mystisk vis tid til egentid og trening, selv med full jobb og små barn. At de i tillegg skal kritisere kvinner som ikke har samme tid til seg selv provoserer.

Ja de har nok mer egentid de mennene, er det sånn i dag også? Han sa det da vi hadde små barn.