Er du "tydelig" for deg selv og vet du ønsker/ikke ønsker i livet?

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (10 minutter siden):

Ja de har nok mer egentid de mennene, er det sånn i dag også? Han sa det da vi hadde små barn. 

Det tror jeg er veldig individuelt. Alle er forskjellige og har forskjellig rolledeling.

Anonymkode: 251d7...62e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det tror jeg er veldig individuelt. Alle er forskjellige og har forskjellig rolledeling.

Anonymkode: 251d7...62e

Ja syns jeg ser mange veltrente mødre i dag så det er vel en annen tid. 

[Ekstra]

stjernestøv skrev (48 minutter siden):

Ja de har nok mer egentid de mennene, er det sånn i dag også? Han sa det da vi hadde små barn. 

Er jo en stund siden jeg hadde barn, men erfarte at mange venninner hadde menn med god tid til trening etc., mens de selv overhodet ikke hadde det.

[Kayia]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Og var/er din mor lik?

Jeg ble ung mor og har utenom utdanning og senere jobb viet livet til barna. Dvs at deres behov stod i sentrum, slik det skal være, og jeg var nesten alltid hjemme, dro ikke på shopping, kjæreste og venninneturer osv. 

Nå er jeg i 40-årene og jeg må si at jeg kjenner meg litt underutviklet i kraft av det å være seg selv. Mulig jeg er i en 40-årskrise der jeg leter "etter å finne meg selv" og hva JEG faktisk liker. Kjenner meg også veldig gammel og sliten (depresjon/utmattelse).

Andre som kan kjenne igjen noe?

Anonymkode: 251d7...62e

Jeg ligner mamma på noen områder, men ikke på andre. Min mor var som deg mens vi var små, prioriterte først og fremst oss ungene, men etter vi begynte på skolen begynte hun å jobbe fullt igjen, og da passet hun både våre behov og familiens. Hun var opptatt av fritidsinteressene våre, og ble kjent med forledrene til vennene våre. Disse ble hennes venner for livet, og etterhvert som vi vokste til var de sammen uten at det handlet om oss. Hun hadde mange hobbyer, og hennes sosiale behov ble nok dekket via kor og danseforeningsaktivitet. På kveldstid strikket, heklet og brodertehun, eller holdt på i hagen. Hun trente nesten aldri, men gikk en del tur og hadde masse trening i aktivitetene. Hun var aldri "på byen" og generellt lite på fest. De var en gjeng med venner og familie som feiret bursdager og var på kaffeslabberas til hverandre, og litt senere ble det vanligere med middagsselskap. Men det var lite alkohol-sammenkomster, de drakk knapt noen av mine foreldre. 

 Jeg ble som deg mor tidlig, men fortsatte med mange av interessene mine også etter jeg fikk barn. Jeg har nok prioritert annerledes enn deg sånn sett. Jeg utdannet meg både før, under og etter jeg ble mor, og opplevde egentlig å ha mye tid både hjemme og ute. Både mannen min og jeg trente, gjerne en løpetur i forbindelse med på barneidrett men også på kveldstid. Når vi kom til overnattingsperioden ble "frikvelder" gjerne benyttet til å gå ut og ta en øl, spise ute, gå på konsert eller kino. Vi hadde masse gode naboer der vi bodde, så vi voksne hadde også mange kvelder i hagen etter barnas leggetid med babycall på bordet. Det var mer alkohol hos oss enn hos mine foreldre, men i likhet med mine foreldre var det moderat alkoholinntak smmen med barn, det foregikk mest uten barn. 

Jeg vet veldig godt hvem jeg er, så den følelsen du snakker om kjenner jeg ikke igjen. Hadde jeg ikke fått barn så tidlig hadde jeg sikkert være ung og ego mye lenger enn jeg var, men dette var det ikke rom for etter barn, og det har ikke vært noe savn heller. Likevel har jeg ingen opplevelse av at jeg har bortprioritert egne behov fullstendig, og jeg tror heller ikke at jeg har vært en fjern mamma - tvert om. Egentid og egeninteresser har bare vært organisert på et annet vis, først og fremst planlagt mer enn før jeg fikk barn. For meg var det å opprettholde vennerelasjoner og interesser et bevisst og viktig valg, og noe vi snakke mye om både som par og i vennegjengen. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 minutter siden):

Jeg ligner mamma på noen områder, men ikke på andre. Min mor var som deg mens vi var små, prioriterte først og fremst oss ungene, men etter vi begynte på skolen begynte hun å jobbe fullt igjen, og da passet hun både våre behov og familiens. Hun var opptatt av fritidsinteressene våre, og ble kjent med forledrene til vennene våre. Disse ble hennes venner for livet, og etterhvert som vi vokste til var de sammen uten at det handlet om oss. Hun hadde mange hobbyer, og hennes sosiale behov ble nok dekket via kor og danseforeningsaktivitet. På kveldstid strikket, heklet og brodertehun, eller holdt på i hagen. Hun trente nesten aldri, men gikk en del tur og hadde masse trening i aktivitetene. Hun var aldri "på byen" og generellt lite på fest. De var en gjeng med venner og familie som feiret bursdager og var på kaffeslabberas til hverandre, og litt senere ble det vanligere med middagsselskap. Men det var lite alkohol-sammenkomster, de drakk knapt noen av mine foreldre. 

 Jeg ble som deg mor tidlig, men fortsatte med mange av interessene mine også etter jeg fikk barn. Jeg har nok prioritert annerledes enn deg sånn sett. Jeg utdannet meg både før, under og etter jeg ble mor, og opplevde egentlig å ha mye tid både hjemme og ute. Både mannen min og jeg trente, gjerne en løpetur i forbindelse med på barneidrett men også på kveldstid. Når vi kom til overnattingsperioden ble "frikvelder" gjerne benyttet til å gå ut og ta en øl, spise ute, gå på konsert eller kino. Vi hadde masse gode naboer der vi bodde, så vi voksne hadde også mange kvelder i hagen etter barnas leggetid med babycall på bordet. Det var mer alkohol hos oss enn hos mine foreldre, men i likhet med mine foreldre var det moderat alkoholinntak smmen med barn, det foregikk mest uten barn. 

Jeg vet veldig godt hvem jeg er, så den følelsen du snakker om kjenner jeg ikke igjen. Hadde jeg ikke fått barn så tidlig hadde jeg sikkert være ung og ego mye lenger enn jeg var, men dette var det ikke rom for etter barn, og det har ikke vært noe savn heller. Likevel har jeg ingen opplevelse av at jeg har bortprioritert egne behov fullstendig, og jeg tror heller ikke at jeg har vært en fjern mamma - tvert om. Egentid og egeninteresser har bare vært organisert på et annet vis, først og fremst planlagt mer enn før jeg fikk barn. For meg var det å opprettholde vennerelasjoner og interesser et bevisst og viktig valg, og noe vi snakke mye om både som par og i vennegjengen. 

Det høres ut som om du er veldig balansert! 

Anonymkode: 251d7...62e

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Og var/er din mor lik?

Jeg ble ung mor og har utenom utdanning og senere jobb viet livet til barna. Dvs at deres behov stod i sentrum, slik det skal være, og jeg var nesten alltid hjemme, dro ikke på shopping, kjæreste og venninneturer osv. 

Nå er jeg i 40-årene og jeg må si at jeg kjenner meg litt underutviklet i kraft av det å være seg selv. Mulig jeg er i en 40-årskrise der jeg leter "etter å finne meg selv" og hva JEG faktisk liker. Kjenner meg også veldig gammel og sliten (depresjon/utmattelse).

 

Andre som kan kjenne igjen noe?

 

 

Anonymkode: 251d7...62e

Jeg ble mor som 28 åring,  har tre barn som nå er voksne. Var gjennom hele deres barndom bevisst på at jeg ikke skulle utslette meg selv, så jeg holdt fast på noen av mine egne ting, selv om det varierte litt hvor mye tid jeg brukte på det (korsang, menighet, organisasjonsarbeid). Det er først nå de siste 4-5 årene, etter at ungene ble store, at jeg virkelig har prioritert trening. Særlig da ungene var små, var det viktig for meg både med venninneturer og tid med kun mannen eller sammen med andre vennepar.

Mannen min har stort sett hatt mye jobbing, men ikke særlig med aktiviteter utenom det.

Min mor hadde også noen egne aktiviteter da jeg var barn og ungdom.

Når er sagt, var det absolutt perioder der jeg var dønn sliten av å passe på at familien hadde det bra og jeg var temmelig tynnslitt...

Jeg har prøvd å holde fast ved det som er viktig for meg, og en ting som har vært viktig har vært å vise i praksis for mine barn at kvinner både kan jobbe og vise samfunnsengasjement selv om de har barn. Men jeg strakk meg altså kanskje litt for langt innimellom. Det gikk likevel bra ❤️

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (11 minutter siden):

Jeg ble mor som 28 åring,  har tre barn som nå er voksne. Var gjennom hele deres barndom bevisst på at jeg ikke skulle utslette meg selv, så jeg holdt fast på noen av mine egne ting, selv om det varierte litt hvor mye tid jeg brukte på det (korsang, menighet, organisasjonsarbeid). Det er først nå de siste 4-5 årene, etter at ungene ble store, at jeg virkelig har prioritert trening. Særlig da ungene var små, var det viktig for meg både med venninneturer og tid med kun mannen eller sammen med andre vennepar.

Mannen min har stort sett hatt mye jobbing, men ikke særlig med aktiviteter utenom det.

Min mor hadde også noen egne aktiviteter da jeg var barn og ungdom.

Når er sagt, var det absolutt perioder der jeg var dønn sliten av å passe på at familien hadde det bra og jeg var temmelig tynnslitt...

Jeg har prøvd å holde fast ved det som er viktig for meg, og en ting som har vært viktig har vært å vise i praksis for mine barn at kvinner både kan jobbe og vise samfunnsengasjement selv om de har barn. Men jeg strakk meg altså kanskje litt for langt innimellom. Det gikk likevel bra ❤️

Høres ut som om du har gitt alt for familien og prøvd å ta vare på dere alle etter evne. Jeg har vært på en tur med mannen og da reiste vi til England da datteren var 3 år. Ingen venneturer. Nå er barna blitt unge voksne og jeg må finne ut litt mer hva jeg faktisk ønsker.

 

 

 

 

Anonymkode: 251d7...62e

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Høres ut som om du har gitt alt for familien og prøvd å ta vare på dere alle etter evne. Jeg har vært på en tur med mannen og da reiste vi til England da datteren var 3 år. Ingen venneturer. Nå er barna blitt unge voksne og jeg må finne ut litt mer hva jeg faktisk ønsker.

 

 

 

 

Anonymkode: 251d7...62e

Ja, viktig at du også velger noe for deg selv. Det vil jeg tro at de store barna dine også synes er fint 😍

Ingen venneturer i det hele tatt? Du har virkelig gitt av hele deg for barna. På tide å gi noe fokus til deg selv nå ❤️

Endret 26. mai av påskelilje

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (30 minutter siden):

Ja, viktig at du også velger noe for deg selv. Det vil jeg tro at de store barna dine også synes er fint 😍

Ingen venneturer i det hele tatt? Du har virkelig gitt av hele deg for barna. På tide å gi noe fokus til deg selv nå ❤️

Det nok det. Jeg har begynt i terapi nettopp for å forsøke å nøste hvordan å  "børste støv av meg selv ". Jeg har fryktelig dårlig samvittighet om jeg gjør noe for meg selv.

Anonymkode: 251d7...62e

[Nicklusheletida]

Jeg kjenner meg ikke igjen, men vi var 2 stk. Det hjelper selvsagt. Jeg har trent hele livet og 3 barn endret ikke på det. Da jeg var barn gikk jeg skirenn og trente i lysløypa, jeg var med på friidrett , vi syklet til svømmebassenget og svømte en gang i uka. 

Jeg flyttet for å gå på videregående skole. Der fikk jeg en venninne med samme interesser. Vi jogget sammen flere ganger i uka og vi var i lysløypa og trente på vinteren. Vi brukte også treningsrommet på skolen innimellom. 

Senere da jeg fikk barn, var det joggeturer på kveldene og jeg trente på treningsstudio. Jeg kom i gang med det så fort ungene plukket ut. Da Sats kom, ble det det. Lange skiturer var vanskelig å få til med små barn. Det ble gjerne kortere koseturer med barna.

Men trening kan også være å gå tur. Trilletur og å skyve barnevogn opp bratte bakker, er god trening det.

De gangene det kunne være vanskelig for meg å få til trening, var når mannen i enkelte perioder kunne være borte på jobb i 14 dager i slengen.

Jeg har vel ikke hatt et eneste år uten noen form for trening. Men prioritert ungene har jeg gjort for det. Jeg tror ingen som kjenner meg, ville ha sagt noe annet.

[Glitter]

De fem årene jeg fikk være en normal mamma så trente jeg fra de var kanskje en måned gammel. Enten ammet jeg de rett før også hadde faren de, eller så jogget jeg med barnevognen. 

Nå drømmer jeg om å få ha de på overnatting igjen. Men de kommer nok aldri til å bo hos meg igjen. Men ha de i ferier og helger vil jeg så gjerne. 

[Sokk]

Jeg har to barn i barnehagealder og jeg har på ingen måte utslettet meg selv, selv om jeg kanskje var på vei dit en periode. Jeg har barna bare 50% pga samlivsbrudd. På mange måter er det tøft og slitsomt å være helt alene med dem, og jeg savner dem når de er borte. Samtidig gjør det at jeg får egentid til å lade batteriene.

Jeg må nemlig ikke være mamma for en «mannebaby» også og jeg har ikke 100% ansvar for barn 100% av tiden samtidig som jeg skal ordne hus og hjem i perfekt stand. (Dette er en overdrivelse, fordi mange menn er flinke, men noen kvinner befinner seg dessverre i en slik situasjon). Det såkalte tredje skiftet må jeg likevel fortsatt ta 100% og det er ekstra vanskelig fordi jeg må koordinere med barnas far på meldinger med variabel svartid og ikke bare kan diskutere ting over middagen.

Men jeg har likevel litt fri og egentid hver uke og annenhver helg. Det gjør at jeg f.eks kan drive med en hobby en fast dag i uken. Så selv om samlivsbrudd er vonde for alle parter og verst for barna, så er det altså et lite lyspunkt oppi det hele.