Tror jeg kan lære mye ved å sette meg inn i dette.

[XbellaX]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Er det mulig for meg å lære meg dette? Klare å leve et liv med aktivitet og tilnærmet normalt hvis jeg jobber med meg selv? Det må handling til, vet jo ikke hva jeg skal gjøre heller. Må jo begynne en plass, komme meg ut og være med venner, gå på konserter osv. 

Noen ganger virker det som om du glemmer at du er syk. Du har en formidabel evne til å ta på deg alt ansvar, det er liksom ikke måte på hva du tenker du skal klare. Når så sykdommen i perioder røsker hardere i deg , tolker du det igjen som at du har totalt mislyktes. Det er ikke sykdommen som er blitt verre, det er du som ikke er sterk nok til å forvalte ting (krefter/energier, osv) på en god nok måte. Er det en spesielt god strategi? Hvis jeg var deg hadde jeg sust inn i depressivitet regelmessig, nettopp på grunn av en slik tankegang. Ro reka litt på alt du skal få til. Forsøk mindre skritt.

Jeg skulle ønske du leste mer om de symptomene/diagnose du har. Jeg skulle også ønske at du tok noen samtaler om akkurat symptomer og diagnose med kontaktpersonen din (spl.). (Som hvilke begrensninger har folk med diagnosen, hva finner andre nyttig osv osv). 

Jeg er helt enig med deg i at å ha noe å drive med kan gjøre deg godt, men du må også ta med i betraktningen at i perioder kan du være ganske nede for telling. Du må tillate deg selv å bruke tid på å hente deg inn, normalisere at din form svinger, det betyr ikke at du ikke skal tilbake til aktiviteten når du kjenner deg bedre, men at akkurat nå mestrer du ikke følge opp like mye. (Og at det er helt ok).

 

stjernestøv skrev (1 time siden):

Lærer mye men jeg er fortsatt i det mentale, gikk en tur rundt sykehuset og det er jo litt handling men hva annet skal jeg gjøre? Må jo ha innhold i livet mitt, har tre graver å ta meg av så kan jo plante der. 

Var ikke du innom et dagsenter for noen år siden, kan det være noe å ta opp igjen? Evt et annet sted som er koblet til psykisk helse. 

[stjernestøv]

laban skrev (8 minutter siden):

Nå er det sommer, det er en gunstig tid å starte på. Men pass på at du ikke går fra omtrent ingenting til altfor mye, det er dømt til å mislykkes.

Som jeg har skrevet til deg tidligere, har jeg tro på "faste" rutiner. Altså at du starter med noe enkelt, men at det skal gjennomføres, uansett vær, dagsform etc. - hvis du ikke er direkte syk. F.eks. at du hver eneste mandag og fredag skriver handleliste og går i butikken (uten å bli kjørt) og går tur til gravlunden hver søndag. Dette er eksempler, poenget er at du skal ha slike faste innslag i dagsrytmen, ikke bare de dagene du kjeder deg eller været er spesielt vakkert. Så kan du utvide med faste avtaler med din sønn eller en venn etter hvert, prøv f.eks. å gjøre noe sosialt hver onsdag.

Hva slags teorier du bruker som motivasjon, tror jeg ikke spiller så stor rolle. Ikke tenk for mye, bare innarbeid det som en ting du skal gjøre hver XXXdag. Igjen: Ikke start med for mye, og tilpass til noe som er både nyttig og litt lystbetont.  

Finn gjerne en konsert eller festival i løpet av sommeren som du har lyst til å være publikum på, og gjør en avtale med noen om å dra dit. Da blir det mer forpliktende. 

Ja det høres fornuftig ut, i dag har vi vært å handlet, gått tur og plantet på tre gaver og det var litt mye. Tror jeg må ta en ting om dagen kanskje men gravde jo i jorden så jordet meg og handlet...ild. Ja må bare prøve meg frem med faste avtaler. 

Ja både Bjørn Eidsvåg og Olav Stedje kommer i august, kunne tenkt meg og hørt på de. Vernepleieren sa jeg kunne bare drikke alkohol og men er litt usikker på det. 

[laban]

stjernestøv skrev (6 minutter siden):

Ja både Bjørn Eidsvåg og Olav Stedje kommer i august, kunne tenkt meg og hørt på de.

Det er helt perfekt, både typen arrangement og tidsmessig. Avtal gjerne med noen andre at dere går sammen.

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Vernepleieren sa jeg kunne bare drikke alkohol og men er litt usikker på det. 

Det er ikke viktig, og du trenger ikke tenke på det nå. 

[stjernestøv]

XbellaX skrev (16 minutter siden):

Noen ganger virker det som om du glemmer at du er syk. Du har en formidabel evne til å ta på deg alt ansvar, det er liksom ikke måte på hva du tenker du skal klare. Når så sykdommen i perioder røsker hardere i deg , tolker du det igjen som at du har totalt mislyktes. Det er ikke sykdommen som er blitt verre, det er du som ikke er sterk nok til å forvalte ting (krefter/energier, osv) på en god nok måte. Er det en spesielt god strategi? Hvis jeg var deg hadde jeg sust inn i depressivitet regelmessig, nettopp på grunn av en slik tankegang. Ro reka litt på alt du skal få til. Forsøk mindre skritt.

Jeg skulle ønske du leste mer om de symptomene/diagnose du har. Jeg skulle også ønske at du tok noen samtaler om akkurat symptomer og diagnose med kontaktpersonen din (spl.). (Som hvilke begrensninger har folk med diagnosen, hva finner andre nyttig osv osv). 

Jeg er helt enig med deg i at å ha noe å drive med kan gjøre deg godt, men du må også ta med i betraktningen at i perioder kan du være ganske nede for telling. Du må tillate deg selv å bruke tid på å hente deg inn, normalisere at din form svinger, det betyr ikke at du ikke skal tilbake til aktiviteten når du kjenner deg bedre, men at akkurat nå mestrer du ikke følge opp like mye. (Og at det er helt ok).

 

Var ikke du innom et dagsenter for noen år siden, kan det være noe å ta opp igjen? Evt et annet sted som er koblet til psykisk helse. 

Uff det likte jeg ikke helt å lese men det er sikkert en realitet, vet ikke men vil jo gjøre noe ut av livet jeg og. Nei det er vel ikke en god strategi å tenke sånn men jeg skal bare tenke at jeg er begrenset? Mennesket skal liksom være ubegrenset og kan få til alt mulig men jeg er kanskje ikke sånn, jeg kjenner at når jeg leser om hva jeg skal gjøre blir det tøft. Får begynne i det små. 

Har lest om symptomene før, det er så tungt å tenke at jeg er sånn. Og fact forventer jo ingenting av meg. 

Ja får prøve meg frem og ta litt og litt selv om jeg vil være frisk. 

pleide å gå på dagsenteret når det het psykisk helse men nå er det rus og psykisk helse, hører det kan bli bråk fra dem som ruser seg så er skeptisk og ikke kjekt når de er ruset. 

[Vhanja]

Jeg er veldig enig med Laban og har skrevet tilsvarende til deg før. Sett deg et mål, ikke for ambisiøst men noe som er realistisk. 10 min tur to ganger i uka, f.eks. Et mål som gjør at du må strekke deg litt, men som er fullt oppnåelig.

Når du har gjort dette såpass lenge at det har blitt en inngrodd vane så kan du lage deg et nytt mål. Enten det er lenger/flere turer eller noe helt annet. 

[stjernestøv]

laban skrev (9 minutter siden):

Det er helt perfekt, både typen arrangement og tidsmessig. Avtal gjerne med noen andre at dere går sammen.

Det er ikke viktig, og du trenger ikke tenke på det nå. 

Ja det er jo perfekt og har så lyst til å klare det, bare ikke jeg ikke er i form akkurat da. Er jo typisk det. 

Nei kan jo ta vival og. 

[XbellaX]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Uff det likte jeg ikke helt å lese men det er sikkert en realitet, vet ikke men vil jo gjøre noe ut av livet jeg og. Nei det er vel ikke en god strategi å tenke sånn men jeg skal bare tenke at jeg er begrenset? Mennesket skal liksom være ubegrenset og kan få til alt mulig men jeg er kanskje ikke sånn, jeg kjenner at når jeg leser om hva jeg skal gjøre blir det tøft. Får begynne i det små. 

Har lest om symptomene før, det er så tungt å tenke at jeg er sånn. Og fact forventer jo ingenting av meg. 

Ja får prøve meg frem og ta litt og litt selv om jeg vil være frisk. 

pleide å gå på dagsenteret når det het psykisk helse men nå er det rus og psykisk helse, hører det kan bli bråk fra dem som ruser seg så er skeptisk og ikke kjekt når de er ruset. 

Skjønner godt hva du mener med dette, men få av oss er supermennesker. En kan leve godt tross begrensninger :- )

Små skritt, litt om gangen. 

[stjernestøv]

Vhanja skrev (6 minutter siden):

Jeg er veldig enig med Laban og har skrevet tilsvarende til deg før. Sett deg et mål, ikke for ambisiøst men noe som er realistisk. 10 min tur to ganger i uka, f.eks. Et mål som gjør at du må strekke deg litt, men som er fullt oppnåelig.

Når du har gjort dette såpass lenge at det har blitt en inngrodd vane så kan du lage deg et nytt mål. Enten det er lenger/flere turer eller noe helt annet. 

Jo det er vel mer realistisk, skulle bare ønske jeg klarte mer. 

[stjernestøv]

XbellaX skrev (3 minutter siden):

Skjønner godt hva du mener med dette, men få av oss er supermennesker. En kan leve godt tross begrensninger :- )

Små skritt, litt om gangen. 

Ja men snakk om å være undermenneske, tror ikke hun så det den gangen hun hjalp oss for jeg fikk litt kjeft og. Hun så potensial i meg men jeg var helt ute, er jo bedre nå. 

Ja det er de små skrittene jeg må gjennom. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (8 minutter siden):

Jo det er vel mer realistisk, skulle bare ønske jeg klarte mer. 

Ingen klarer mer med en gang. Alle, absolutt alle, må ta det gradvis.

Små steg er oppskriften for å klare mer.

Endret i går, 11:17 av Vhanja

[stjernestøv]

Vhanja skrev (27 minutter siden):

Ingen klarer mer med en gang. Alle, absolutt alle, må ta det gradvis.

Små steg er oppskriften for å klare mer.

Jo, får begynne med små skritt da. 

[stjernestøv]

Jeg er nok ikke sterk nok og vet ikke om jeg noen gang blir det, man må være sterk her i livet. Ja jeg kan ta telefoner og ordne opp i sånne ting, gå på møte, fylle ut skjemaer osv men er jo da og i det mentale. Men når jeg vokste opp var jeg jo ute og lekte med andre, det var jo i ungdommen alt styret begynte for fullt. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Jeg er nok ikke sterk nok og vet ikke om jeg noen gang blir det, man må være sterk her i livet. Ja jeg kan ta telefoner og ordne opp i sånne ting, gå på møte, fylle ut skjemaer osv men er jo da og i det mentale. Men når jeg vokste opp var jeg jo ute og lekte med andre, det var jo i ungdommen alt styret begynte for fullt. 

Klarer ikke så mye jeg heller for tiden, men lurt å ta en liten tur ut hver dag i alle fall. Jeg får gå 15 minutter ute så da gjør jeg det. Du klarer mer enn du tror. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Klarer ikke så mye jeg heller for tiden, men lurt å ta en liten tur ut hver dag i alle fall. Jeg får gå 15 minutter ute så da gjør jeg det. Du klarer mer enn du tror. 

Ja det er ikke lett men er det fordi vi tror det ikke er lett? Det må jo gå an å forandre seg eller? Kan gå litt på elvaveien eller rundt sykehuset hver da, blir vel elvaveien hvis jeg skal gå elene for det er kortest. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja det er ikke lett men er det fordi vi tror det ikke er lett? Det må jo gå an å forandre seg eller? Kan gå litt på elvaveien eller rundt sykehuset hver da, blir vel elvaveien hvis jeg skal gå elene for det er kortest. 

Men må alt være lett, da? Det er jo en saying om at det som er verdt å gjøre er det som er vanskelig.

At noe ikke er lett er jo ikke i seg selv et argument for å ikke gjøre det.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (2 minutter siden):

Men må alt være lett, da? Det er jo en saying om at det som er verdt å gjøre er det som er vanskelig.

At noe ikke er lett er jo ikke i seg selv et argument for å ikke gjøre det.

Nei men virker som om det som er lett for noen er vanskelig for noen, å er det det ja og mulig det stemmer. 

Nei nå får jeg søren meg begynne å gjøre ting.

[Vhanja]

stjernestøv skrev (12 minutter siden):

Nei men virker som om det som er lett for noen er vanskelig for noen, å er det det ja og mulig det stemmer. 

Nei nå får jeg søren meg begynne å gjøre ting.

Det er 100% riktig. De tingene jeg skriver om, som er stort for meg, er superenkelt for de fleste andre.

Men jeg kan ikke sammenligne meg med andre. Jeg må ta mine seiere for meg selv. Jeg vet hva som er vanskelig for meg, og jeg får mestring når jeg klarer å gjøre de tingene.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Det er 100% riktig. De tingene jeg skriver om, som er stort for meg, er superenkelt for de fleste andre.

Men jeg kan ikke sammenligne meg med andre. Jeg må ta mine seiere for meg selv. Jeg vet hva som er vanskelig for meg, og jeg får mestring når jeg klarer å gjøre de tingene.

Ja du klarer jo å gjøre mye positivt for deg selv og får mestring av det og da forandrer man seg vel litt og litt?

Det er forandring jeg vil ha, tenke positivt og være et sterkt individ. være fornøyd med livet men vil ikke si jeg er i en offer rolle heller, er vel mer apati jeg har vært i i de siste årene. Samtidig tar jeg jo telefoner og snakker med folk, er ikke redd for det. 

[Vhanja]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja du klarer jo å gjøre mye positivt for deg selv og får mestring av det og da forandrer man seg vel litt og litt?

Det er forandring jeg vil ha, tenke positivt og være et sterkt individ. være fornøyd med livet men vil ikke si jeg er i en offer rolle heller, er vel mer apati jeg har vært i i de siste årene. Samtidig tar jeg jo telefoner og snakker med folk, er ikke redd for det. 

Jeg tenker at uansett hvilken retning man vil bli bedre i, så er kosthold alfa og omega. Du vet ikke hvor mye kosthold påvirker deg før du begynner å spise sunt over tid. Jeg har alltid hørt og lest hvor viktig det er og halvveis avfeid det, og ble dermed overrasket når jeg begynte å spise sunt, hvor stor effekt det faktisk har. På humør, på energinivå, på hva man orker.

[stjernestøv]

Vhanja skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at uansett hvilken retning man vil bli bedre i, så er kosthold alfa og omega. Du vet ikke hvor mye kosthold påvirker deg før du begynner å spise sunt over tid. Jeg har alltid hørt og lest hvor viktig det er og halvveis avfeid det, og ble dermed overrasket når jeg begynte å spise sunt, hvor stor effekt det faktisk har. På humør, på energinivå, på hva man orker.

Ja det står om det i boken og og viktigheten av det, det står om alt der.