ISW Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Hva hvis en kan (teoretisk) jobbe, men ingen vil ansette en? Mulig til skudd kunne hjulpet , men ikke sikkert det. Jeg tror du påpeker noe viktig her. Arbeidsmarkedet har blitt ganske brutalt og det er vanskelig når man har stått utenfor en stund. Jeg husker fra tiden jeg hadde ansvar for ansettelser (det er mange år siden) og dessverre tenker jeg at det her påhviler et ansvar både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg gjorde et forsøk på å samarbeide med NAV rundt å få kandidater som hadde stått utenfor jobb en stund tilbake i arbeid, men det var krevende. Opplevde dessverre mye utfordringer med mange av disse (høyt sykefravær, tidvis rusproblematikk, osv) - og jeg ble egentlig pålagt å avslutte initiativet fra min leder. Det ville nok hjulpet hvis NAV hadde fulgt opp med lønnssubsidier som på en måte kunne forsvart merkostnadene. 0 Siter
Grendel Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Jeg synes man kan dele dette opp i to spørsmål: Spørsmål nr 1: Vil flere jobbe hvis det lønner seg mer? Jeg må jeg si ja. Jeg mener alt tyder på at det fungerer og at alle andre forklaringer er enkle å tilbakevise. Vi har høyt sykefravær og mange trygdede på grunn av rause ordninger. Vi har for eksempel ikke særlig mer inkluderende arbeidsliv enn Sverige. I Sverige jobber folk mye mer enn i Norge. Sannsynligvis fordi det lønner seg mer økonomisk: https://www.lo.se/media/toyfqrsp/sverige_arbetar_mycket_delrapport_1.pdf Statistikken i linken viser antall arbeidstimer i året på hele den voksne befolkningen under ett. Den eneste ærlige sammenligningen. Da slipper man å forholde seg til ulike definisjoner og regler. Spørsmål 2: Er det rettferdig? Ønsker vi dette? Hmmm. Usikker. Jeg er helt enig med @nachnoo i at det å være syk er et spekter. Det er ingen skarp grense mellom syk og frisk selv om vi later som. I den ene enden av spekteret er det folk som ikke har noen mulighet til å klare en jobb. De blir også straffet om man kutter i ordningene. 0 Siter
ISW Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni Grendel skrev (2 minutter siden): Jeg synes man kan dele dette opp i to spørsmål: Spørsmål nr 1: Vil flere jobbe hvis det lønner seg mer? Jeg må jeg si ja. Jeg mener alt tyder på at det fungerer og at alle andre forklaringer er enkle å tilbakevise. Vi har høyt sykefravær og mange trygdede på grunn av rause ordninger. Vi har for eksempel ikke særlig mer inkluderende arbeidsliv enn Sverige. I Sverige jobber folk mye mer enn i Norge. Sannsynligvis fordi det lønner seg mer økonomisk: https://www.lo.se/media/toyfqrsp/sverige_arbetar_mycket_delrapport_1.pdf Statistikken i linken viser antall arbeidstimer i året på hele den voksne befolkningen under ett. Den eneste ærlige sammenligningen. Da slipper man å forholde seg til ulike definisjoner og regler. Spørsmål 2: Er det rettferdig? Ønsker vi dette? Hmmm. Usikker. Jeg er helt enig med @nachnoo i at det å være syk er et spekter. Det er ingen skarp grense mellom syk og frisk selv om vi later som. I den ene enden av spekteret er det folk som ikke har noen mulighet til å klare en jobb. De blir også straffet om man kutter i ordningene. Det er mulig jeg uttaler meg mot bedre vitende her, men likevel: Hvis jeg går til min leder i dag og sier "Hvis du gir meg 50.000 kroner i året i lønnsøkning, så skal jeg prestere bedre på parameter X, Y og Z". Hvis hun sier ja, og jeg får denne lønnsøkningen, så er jeg ganske sikker på at etter tre måneder kommer jeg til å gjøre akkurat det samme som tidligere og det har kostet arbeidsgiver 50.000 kroner i året. Jeg har sett dette en god del ganger selv, og jeg er litt redd for at det samme vil skje her. Folk vil ta skatteletten uten at det egentlig vil gi så mye resultater i noen retning, og det vil koste Staten (ca 2.500.000 mennesker i jobb x 8.000 kroner) = 20 milliarder i året. Det er et dyrt tiltak og jeg tviler litt på effekten. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni ISW skrev (23 minutter siden): Hei, Med å subsidiere lønnen mente jeg jo å gi et tilskudd til arbeidsgiver for risikoen vedkommende tar. Når det gjelder dette med å få det bedre: Jeg kan ta et eksempel - jeg ville sikkert fått det bedre av å ikke jobbe (tenker jeg iblant). Jeg jobber et sted som har ekstremt gode forsikringsordninger for ansatte, og kombinert med min egen uføreforsikring jeg tegnet da jeg var 19 år, vil jeg ved uføre få 6 millioner kroner utbetalt samt 1,1 mill i årlig forsikringsutbetaling og trygd. En kunne sikkert argumentert med at for angsten min sin del er det ugunstig med tidvis lange arbeidsdager, ansvar, stress og tidsfrister, og jeg ville kanskje hatt det bedre hvis jeg kunne jobbet frivillig, investert pengene mine og hatt et roligere liv. En "snill" behandler kunne sikkert vært enig i det. Dette er et ekstremt eksempel, men jeg har sett mange få trygd som definitivt har en restarbeidsevne eller mer, men hvor argumentet er at arbeid gjør tilstanden verre. Det jeg mener er at det alene ikke er nok, for å få trygd mener jeg at arbeid nærmest skal være umulig, og ikke at det på en måte er mer bekvemt å ikke jobbe. Selv ser jeg på jobb som en plikt og noe man gjør for at min del av "samfunnsmaskineriet" skal gå rundt. I tillegg ser jeg jo, hvis jeg legger godviljen til, at jobben har en del fordeler også, både mht. mestring, det sosiale, og mening i livet. Mange blir nok også avskåret fra dette. Jeg er helt enig i at det du snakker om der er et ekstremt eksempel, og jeg håper virkelig ingen behandler vil si seg enig i at man kan få innvilget trygd kun på bakgrunn av dette. Men jeg synes også dine vilkår også kan høres ekstreme ut, det kommer ann på hva du legger i verre. Det må til en definisjon for hva som er ille nok, hva man skal holde ut. Hvis det kun er viljen det står på, at man bare ikke liker å jobbe, og får trygd på bakgrunn av det, synes jeg det er ekstremt synd. Jeg møtte en ung gutt for en stund siden, han var rundt 19-20 år. Han hadde aldri hatt en jobb, ikke så mye som malt gjerdene eller klipt hekken til naboen som sommerjobb en gang. Han hadde ikke fullført vgs, og hadde hatt seg et friår der han hadde sittet inne og spilt dataspill. Jeg tror det er langt viktigere og større utfordringer med å få denne gruppen i jobb, enn det er å godta at en person i 50-åra med hyppige og langvarige sykmeldinger på grunn av jobb, som har prøvd "alt" og snudd flere steiner i flere år, men som ikke makter mer, får trygd. Jeg har vanskelig for å se for meg at man går rett fra en jobb som din og ut i uføretrygd på grunn av "bare" litt angst. Og da unner jeg dem tross alt å få det bedre, å ha det bra. Anonymkode: cebe2...3f9 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni ISW skrev (23 minutter siden): Jeg tror du påpeker noe viktig her. Arbeidsmarkedet har blitt ganske brutalt og det er vanskelig når man har stått utenfor en stund. Jeg husker fra tiden jeg hadde ansvar for ansettelser (det er mange år siden) og dessverre tenker jeg at det her påhviler et ansvar både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg gjorde et forsøk på å samarbeide med NAV rundt å få kandidater som hadde stått utenfor jobb en stund tilbake i arbeid, men det var krevende. Opplevde dessverre mye utfordringer med mange av disse (høyt sykefravær, tidvis rusproblematikk, osv) - og jeg ble egentlig pålagt å avslutte initiativet fra min leder. Det ville nok hjulpet hvis NAV hadde fulgt opp med lønnssubsidier som på en måte kunne forsvart merkostnadene. Jeg har egentlig ikke så stor tro på direkte subsidier tror jeg. Jeg tror man må kunne finne på noe lurt som gjør at arbeidsgivere faktisk tjener på å ha disse i arbeid (men uten at det blir en ren utnyttelse heller, som vi har sett med en del tiltaksordninger). Anonymkode: cebe2...3f9 0 Siter
XbellaX Skrevet 20. juni Skrevet 20. juni AnonymBruker skrev (På 17.6.2026 den 22.12): https://www.vg.no/nyheter/i/j0Kp2A/hoeyre-leder-ine-eriksen-soereide-presenterer-sin-politikk-for-norge På skatteområdet lover Høyre et jobbskattefradrag etter svensk modell. Ifølge partiet skal personer i arbeid få 7300 kroner i skattelettelse i 2027, med en opptrapping til minst 12.000 kroner innen 2029. – Jeg gir en garanti. Med en Høyre-ledet regjering skal Norge innføre et jobbskattefradrag, slik de har i Sverige. For 2027 betyr det 7300 kroner mer i lommen for folk i jobb, sier Eriksen Søreide. Dette for å få "flere i arbeid". Trygdede skal ikke få skattelettelse. Tror virkelig Høyre at flere "velger" å jobbe fordi de får 1000 kr mer utbetalt i måneden? Anonymkode: 5d69f...741 Det finnes plenty av folk som gjerne skulle jobbet, alle kan ikke jobbe fullt men mange kan jobbe noe. De slipper ikke ut fordi det ikke finnes arbeidsplasser for dem. AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg har egentlig ikke så stor tro på direkte subsidier tror jeg. Jeg tror man må kunne finne på noe lurt som gjør at arbeidsgivere faktisk tjener på å ha disse i arbeid (men uten at det blir en ren utnyttelse heller, som vi har sett med en del tiltaksordninger). Anonymkode: cebe2...3f9 Enig. Mye av problemet med subsidier er at når støtteperioden for arbeidsgiver er over kastes arbeidstaker ut og står på nytt på bar bakke. Vedkommende er da like langt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.