Redusere medisiner om legen er enig?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor lenge en bør være stabil før en kan prøve å trappe ned på antidepressiva og stemningsstabiliserende behandling ved depresjon (de har satt diagnosen BP2, men jeg mener det kanskje bare er tilbakevendende depresjoner jeg har? Om det har betydning). Skal legges til at jeg i flere omganger har autoseponert og brått sluttet å ta medisiner - uten å ta dette opp med lege og helsepersonell både før og  etterpå. Denne strategien fungerer heller dårlig for meg , da jeg hver gang blitt dårligere igjen etter kort tid…

 

Jeg har jo på en måte bare  to valg føler krg: Jeg: Å godta og fortsette opplegget med ta faste medisiner i lang tid, ellers kan jeg jo igjen prøve å trappe forsiktig ned ( i kontakt med helsepersonell). Hva tenker du/dere er beste måten å gå frem her?   Ønske mitt er å klare meg mest mulig uten medisiner, det er blitt en frykt for når jeg er klar for å forsøke på nytt.
 

Bør vel kanskje legge til at det hver gang jeg har slutta på egenhånd så har jeg blitt dårligere etter kort tid og jeg har valgt selv å starte opp igjen (til tross for den kjedelige langsomme opptrappingen på den ene medisinen jeg tar.

 

🤔 Er jeg en bra kandidat for å trappe ned/seponere helt både  ss og ad nå som jeg føler meg stabil over litt tid? Har tenkt til å gjøre dette i samarbeid med fastlegen kanskje vil være det beste, men da er jeg jo avhengig av at vedkommende er enig med meg 🫣

Anonymkode: e71d2...584

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg lurer på hvor lenge en bør være stabil før en kan prøve å trappe ned på antidepressiva og stemningsstabiliserende behandling ved depresjon (de har satt diagnosen BP2, men jeg mener det kanskje bare er tilbakevendende depresjoner jeg har? Om det har betydning). Skal legges til at jeg i flere omganger har autoseponert og brått sluttet å ta medisiner - uten å ta dette opp med lege og helsepersonell både før og  etterpå. Denne strategien fungerer heller dårlig for meg , da jeg hver gang blitt dårligere igjen etter kort tid…

 

Jeg har jo på en måte bare  to valg føler krg: Jeg: Å godta og fortsette opplegget med ta faste medisiner i lang tid, ellers kan jeg jo igjen prøve å trappe forsiktig ned ( i kontakt med helsepersonell). Hva tenker du/dere er beste måten å gå frem her?   Ønske mitt er å klare meg mest mulig uten medisiner, det er blitt en frykt for når jeg er klar for å forsøke på nytt.
 

Bør vel kanskje legge til at det hver gang jeg har slutta på egenhånd så har jeg blitt dårligere etter kort tid og jeg har valgt selv å starte opp igjen (til tross for den kjedelige langsomme opptrappingen på den ene medisinen jeg tar.

 

🤔 Er jeg en bra kandidat for å trappe ned/seponere helt både  ss og ad nå som jeg føler meg stabil over litt tid? Har tenkt til å gjøre dette i samarbeid med fastlegen kanskje vil være det beste, men da er jeg jo avhengig av at vedkommende er enig med meg 🫣

Anonymkode: e71d2...584

Jeg har også bp2. Har autoseponert medisiner flere ganger med samme resultat som deg. Dårligere igjen etter kort tid. Jeg jobber også med å akseptere diagnosen, men har kommet frem til at jeg må stå på medisinene for å lette noe av smerten.

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (32 minutter siden):

Jeg har også bp2. Har autoseponert medisiner flere ganger med samme resultat som deg. Dårligere igjen etter kort tid. Jeg jobber også med å akseptere diagnosen, men har kommet frem til at jeg må stå på medisinene for å lette noe av smerten.

Det du skriver kjenner jeg meg veldig igjen i. Kan jeg spørre hvilke medisiner du tar? Tenker du å ta disse «livet ut», eller er du som meg og har lyst til å prøve å leve uten medisiner - og at det i så fall bør skje i samråd med legen din?

Anonymkode: e71d2...584

[AnonymBruker]

Det er vel oppnåelig å klare seg uten medisiner når man har vært stabil over lengre tid? 🤷🏼‍♀️ (De har gitt meg diagnosen bp2, men jeg er noe usikker på om det stemmer, da jeg i hovedsak har hatt tilbakevendende depresjoner de senere årene - om dette er av betydning?) 🤔

Anonymkode: e71d2...584

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det du skriver kjenner jeg meg veldig igjen i. Kan jeg spørre hvilke medisiner du tar? Tenkeru å ta disse «livet ut», eller er du som meg og har lyst til å prøve å leve uten medisiner - og at det i så fall bør skje i samråd med legen din?

Anonymkode: e71d2...584

Ja, jeg tar Litium, Lamictal og Imovane. Jeg har alltid villet klare meg uten medisiner, men jeg får det dessverre ikke til! Om jeg vurderte det måtte det vært sammen med fastlegen, ja. Hva tenker du fremover?