Redusere medisiner om legen er enig?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (36 minutter siden):

Du skriver om mulige negative bivirkninger på lang sikt ved å ta medisin. Har du tenkt på langtidsbivirkningene ved å ikke ta medisin?

For hver gang man har en depressiv episode, øker sannsynligheten for at man får en til. For de som har hatt 3-4 depressive episoder, er risikoen tilnærmet 100%. Dvs at de absolutt bør akseptere at de må ta medisiner livet ut.

For hver gang man seponerer slike medisiner reduseres sannsynligheten for at de virker neste gang.

Beklager å si det, men slike diskusjoner er blant de minst fornuftige og mest tullete jeg leser.

Jeg har ikke tenkt på konsekvensene det kan gi ved å slutte, men har jo en historikk med depresjoner, så er selvsagt redd for tilbakefall. 
 

Var ikke ment til å skape en generell diskusjon rundt temaet, jeg bare trengte noen argumenter for å kunne ta en fornuftig og veloverveid beslutning for meg selv. Jeg hadde uansett bestemt meg for å gjøre det i samarbeid med fastlegen om det ble det utfallet jeg landet på. Nettopp fordi jeg har erfart at autoseponering ikke har fungert.

Anonymkode: e71d2...584

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så unaturlig å ha ambivalens om medisiner som ikke er livsnødvendige?
 

Beklager om jeg har provosert noen, eneste jeg ønsket var hjelp fra noen med erfaringer eller faglig kunnskap for å nettopp forstå konsekvensene om jeg prøvde å slutte…

Anonymkode: e71d2...584

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde uansett bestemt meg for å gjøre det i samarbeid med fastlegen om det ble det utfallet jeg landet på.

Det finnes dessverre fastleger som er så lite kompetente at de kunne gå med på et slikt forslag. Legge hele tanken død.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Det finnes dessverre fastleger som er så lite kompetente at de kunne gå med på et slikt forslag. Legge hele tanken død.

Takk for rådet, jeg tar det til meg.
 

Skal forsøke å gjøre som du og noen flere her skriver, å legge fra meg tanken i sin helhet. Har uansett ingen tanker om å forhaste meg eller handle på impuls, så får håpe at denne tråden kan være til hjelp neste gang tilsvarende tanker dukker opp.

Anonymkode: e71d2...584

[Glitter]

Skjønner at du ikke vil gå på medisiner, det vil ikke jeg heller, men jeg blir tvangsmedisinert per nå, så i dag har jeg fått to injeksjoner, Abilify og Xeplion. Jeg mener jeg ikke er så syk at jeg trenger det. De mener noe annet og hvis jeg ikke kommer frivillig så blir jeg jo hentet av politiet. Det ønsker jeg ikke så jeg blir jo med. 

Depresjoner er så veldig vondt, at jeg ville tenkt meg om veldig før et forsøk på å slutte. Hvis det stemmer at har man tilbakevendende Depresjoner så er det 100% sikkert å få det igjen så er jo det noe å tenke på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Takk for rådet, jeg tar det til meg.
 

Skal forsøke å gjøre som du og noen flere her skriver, å legge fra meg tanken i sin helhet. Har uansett ingen tanker om å forhaste meg eller handle på impuls, så får håpe at denne tråden kan være til hjelp neste gang tilsvarende tanker dukker opp.

Anonymkode: e71d2...584

Kan du prøve å snu tankegangen litt? Du er utrolig heldig som kan gå på medisin som virker og holder deg stabil

Anonymkode: 4bfcd...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du prøve å snu tankegangen litt? Du er utrolig heldig som kan gå på medisin som virker og holder deg stabil

Anonymkode: 4bfcd...fc5

Tagg for et fint innspill. Slik har jeg ikke klart å se på saken, har nok hatt litt tunellsyn.

Anonymkode: e71d2...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tagg for et fint innspill. Slik har jeg ikke klart å se på saken, har nok hatt litt tunellsyn.

Anonymkode: e71d2...584

Skulle selvsagt stå takk, ikke tagg 🫣

Anonymkode: e71d2...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Skulle selvsagt stå takk, ikke tagg 🫣

Anonymkode: e71d2...584

Bare hyggelig  

Anonymkode: 4bfcd...fc5

[Havfruen]

nachnoo skrev (1 time siden):

Det finnes dessverre fastleger som er så lite kompetente at de kunne gå med på et slikt forslag. Legge hele tanken død.

Dette har jeg lært er typisk BP-atferd. Slutte på medisiner i hytt og gevær🤭

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (8 minutter siden):

Dette har jeg lært er typisk BP-atferd. Slutte på medisiner i hytt og gevær🤭

Ikke meg du siterte, men som trådstarter tenker jeg at det er lov for meg å svare også. 
 

Det er mulig dette er normalt for noen med bp (jeg har jo i teorien det i følge fagfolk), og jeg har jo selv seponert ved et par anledninger, men nå må det ikke generaliseres helt her. Tror det er ganske vanlig med ambivalens uansett diagnose. 
 

 

Anonymkode: e71d2...584

[AnonymBruker]

Takker for alle svar og innspill 🙂

Har bestemt meg for å legge tilside tankene om seponering for denne gangen. Og kanskje klarer jeg å formidle til fastlegen at jeg tidvis har en del ambivalente tanker rundt medisiner når jeg til høsten skal inn til henne for oppfølging og blodprøve for å måle medisin-nivåer. Bare så hun blir klar over det liksom 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: e71d2...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Takker for alle svar og innspill 🙂

Har bestemt meg for å legge tilside tankene om seponering for denne gangen. Og kanskje klarer jeg å formidle til fastlegen at jeg tidvis har en del ambivalente tanker rundt medisiner når jeg til høsten skal inn til henne for oppfølging og blodprøve for å måle medisin-nivåer. Bare så hun blir klar over det liksom 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: e71d2...584

Greit å si det til henne, men til syvende og sist er det ingenting hun kan gjøre. Det er kun opp til oss. Jeg bestemte meg for å holde på medisinering da jeg merket at effekten av medisinene ble dårligere for hver gang jeg seponerte/startet opp igjen. 

Anonymkode: 1fd5a...6ee

[AnonymBruker]

Jeg syns det er vel lav toleranse her inne for å kunne drøfte bakdelen av å bruke medisiner, uten å slås ned i støvlene. Kanskje medisinsk personell som selv ikke bruker faste psykofarmaka kunne svare på en mer ydmyk og imøtekommende måte, tross erfaringer som psykiater og kunnskap som fagperson. Tilsvarende sitter det en haug mennesker men svært dårlige erfaringer etter bruk av psykofarmaka. Selv har jeg i en femten års periode blitt fortalt at jeg ikke kan leve et liv uten medisiner uten å bli syk. Jeg lyttet og led meg gjennom stygge og funksjonsnedsettende bivirkninger.  Til slutt gjorde jeg som ikke anbefalt, autoseponerte, og fikk et langt bedre liv med mer kontakt med egne emosjoner, egne valg, verdier og langt bedre helse og funksjon. Livet mitt er definitivt bedre uten medisiner. Nå, tre år etter seponering, er fastlege enig, men hun ville ikke vært det om jeg ba om lov til å slutte eller hjelp til å trappe ned. Av og til tar psykiatrien feil, det som ser ut som kroniske og stygge diagnoser i et ungt liv kan være umodenhet, traumer og vansker med regulering. Alder og erfaring kan bidra positivt. Medisiner kan være viktig og livsviktig i perioder. Men å påstå generelt at det er feil å slutte, det er jeg uenig i og jeg angrer på at jeg var flink pasient så lenge. Hilsen BP1, påståtte psykotiske symptom og 20 års historikk fra psykiatrien på CV-en, nå helt frisk og med langt større livskvalitet enn da jeg gikk på medisiner. Jeg har hatt null tilbakefall og null tendenser til tilbakefall de siste 3,5 årene. Kommer aldri til å bruke medisiner igjen, ikke verdt kostnaden 

Anonymkode: a73a2...339

[Vendi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hilsen BP1, påståtte psykotiske symptom og 20 års historikk fra psykiatrien på CV-en, nå helt frisk og med langt større livskvalitet enn da jeg gikk på medisiner. Jeg har hatt null tilbakefall og null tendenser til tilbakefall de siste 3,5 årene. Kommer aldri til å bruke medisiner igjen, ikke verdt kostnaden 

Anonymkode: a73a2...339

Synes det høres risky ut med BP1. Selv om du ikke har hatt tilbakefall på 3,5 år så har du jo ingen garantier for at sykdommen vil holde seg borte videre framover. Du sier du aldri vil bruke medisiner igjen, men hva hvis du -hypotetisk sett- får et tilbakefall? Da er nok medisiner dessverre den beste løsningen (kanskje også den eneste). Kanskje, hvis du blir manisk psykotisk, også blir tvunget til å ta dem.  

[AnonymBruker]

Vendi skrev (8 minutter siden):

Synes det høres risky ut med BP1. Selv om du ikke har hatt tilbakefall på 3,5 år så har du jo ingen garantier for at sykdommen vil holde seg borte videre framover. Du sier du aldri vil bruke medisiner igjen, men hva hvis du -hypotetisk sett- får et tilbakefall? Da er nok medisiner dessverre den beste løsningen (kanskje også den eneste). Kanskje, hvis du blir manisk psykotisk, også blir tvunget til å ta dem.  

Det er fin vurdering av deg og ditt liv. La meg gjøre mine vurderinger for meg og mitt liv. Jeg betviler hele BP1 diagnosen, finnes ingen mani noen har sett eller behandlet, bare påstander fra behandlere som henger fast i journal. Fra mine beskrivelser av hva jeg har gjort. Som i retrospekt like gjerne kan være grenseløshet pga traumer eller adhd eller noe annet. Depresjoner har jeg hatt og har ikke opplevd voldsom effekt av medisiner, var like deprimert med som uten.  

Anonymkode: a73a2...339

[Vendi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er fin vurdering av deg og ditt liv. La meg gjøre mine vurderinger for meg og mitt liv. Jeg betviler hele BP1 diagnosen, finnes ingen mani noen har sett eller behandlet, bare påstander fra behandlere som henger fast i journal. Fra mine beskrivelser av hva jeg har gjort. Som i retrospekt like gjerne kan være grenseløshet pga traumer eller adhd eller noe annet. Depresjoner har jeg hatt og har ikke opplevd voldsom effekt av medisiner, var like deprimert med som uten.  

Anonymkode: a73a2...339

Ja, du bestemmer jo selv. Men i det første innlegget ditt skriver du "Hilsen BP1.." Da tolket jeg det som at du faktisk hadde BP1, og svaret mitt ble derfor deretter. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (5 minutter siden):

Ja, du bestemmer jo selv. Men i det første innlegget ditt skriver du "Hilsen BP1.." Da tolket jeg det som at du faktisk hadde BP1, og svaret mitt ble derfor deretter. 

Psykiatrien mener jeg har BP1. Jeg har diagnosen i papirene mine. Hva det egentlig innebærer og om psykiatrien kan bomme, har jeg blitt mer og mer undrende til og åpen for. Jeg lever i dag et rikt liv med familie, full jobb, mye ansvar og har aldri hatt det bedre. Livet begynte da jeg lot være å forholde meg til diagnose og behandling av den. Ikke sånn for alle men for meg er det sånn og det er mange med min type historie. Jeg mener disse stemmene bør få en mer sentral plass 

Anonymkode: a73a2...339

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er vel lav toleranse her inne for å kunne drøfte bakdelen av å bruke medisiner, uten å slås ned i støvlene. Kanskje medisinsk personell som selv ikke bruker faste psykofarmaka kunne svare på en mer ydmyk og imøtekommende måte, tross erfaringer som psykiater og kunnskap som fagperson. Tilsvarende sitter det en haug mennesker men svært dårlige erfaringer etter bruk av psykofarmaka. Selv har jeg i en femten års periode blitt fortalt at jeg ikke kan leve et liv uten medisiner uten å bli syk. Jeg lyttet og led meg gjennom stygge og funksjonsnedsettende bivirkninger.  Til slutt gjorde jeg som ikke anbefalt, autoseponerte, og fikk et langt bedre liv med mer kontakt med egne emosjoner, egne valg, verdier og langt bedre helse og funksjon. Livet mitt er definitivt bedre uten medisiner. Nå, tre år etter seponering, er fastlege enig, men hun ville ikke vært det om jeg ba om lov til å slutte eller hjelp til å trappe ned. Av og til tar psykiatrien feil, det som ser ut som kroniske og stygge diagnoser i et ungt liv kan være umodenhet, traumer og vansker med regulering. Alder og erfaring kan bidra positivt. Medisiner kan være viktig og livsviktig i perioder. Men å påstå generelt at det er feil å slutte, det er jeg uenig i og jeg angrer på at jeg var flink pasient så lenge. Hilsen BP1, påståtte psykotiske symptom og 20 års historikk fra psykiatrien på CV-en, nå helt frisk og med langt større livskvalitet enn da jeg gikk på medisiner. Jeg har hatt null tilbakefall og null tendenser til tilbakefall de siste 3,5 årene. Kommer aldri til å bruke medisiner igjen, ikke verdt kostnaden 

Anonymkode: a73a2...339

Det kommer nok av at vi er flere som har sett både her på forumet og i det virkelige liv hvordan flere autoseponerer, blir dårligere, begynner på an igjen, autoseponerer, blir dårligere osv. Det er utrolig frustrerende å sitte å se på folk som saboterer seg selv og som ikke klarer å se den grunnleggende sammenhengen mellom medisiner = bedre, som gjelder for dem.

Psykiatrien bruker mye ressurser på å følge opp og "mase" på folk om å ta medisinene sine. Ressurser som heller kunne gått til alle de som står i kø og faktisk ønsker å ta i mot hjelp.

Anonymkode: 15050...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det kommer nok av at vi er flere som har sett både her på forumet og i det virkelige liv hvordan flere autoseponerer, blir dårligere, begynner på an igjen, autoseponerer, blir dårligere osv. Det er utrolig frustrerende å sitte å se på folk som saboterer seg selv og som ikke klarer å se den grunnleggende sammenhengen mellom medisiner = bedre, som gjelder for dem.

Psykiatrien bruker mye ressurser på å følge opp og "mase" på folk om å ta medisinene sine. Ressurser som heller kunne gått til alle de som står i kø og faktisk ønsker å ta i mot hjelp.

Anonymkode: 15050...247

Tviler på at psykiatrien gjør det, med mindre du mener mennesker med psykoselidelse. 

Anonymkode: 1fd5a...6ee