Har din partner, nærmeste venner eller familie tydelige meninger om din medisinbruk?

[AnonymBruker]

Spesielt mannen min vil at jeg skal seponere Litium (bp2) og har sagt det i flere år. Han "gir seg ikke". Han mener at den gjør meg utmattet og trett. Jeg har tenkt at det er lidelsen i seg selv som påvirker meg i tillegg til stor livsbelastning. Hvordan kommenterer dine kjære medisinene dine?

Anonymkode: cb09f...edd

[Vendi]

Mannen min bryr seg ikke om sånt. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (7 minutter siden):

Mannen min bryr seg ikke om sånt. 

Har du forandret deg mye etter at du ble syk? Det har jeg. Tenker at mannen min vil "ha tilbake" den han giftet seg med 

Anonymkode: cb09f...edd

[Den forsvunne diamanten]

Hvis ikke mannen din er psykiater så skal han vel ikke si så mye om hva slags medisiner du skal ta og ikke ta. Og selv da er han jo ikke objektiv fordi han er mannen din. Også er det du som må kjenne etter. Og du mener jo det er andre ting som forårsaker det. Så da synes jeg du ikke skal høre på han og fortsette å ta medisinene dine. Mine pårørende er veldig på at jeg skal gjøre sånt i samråd med lege og ikke synsing fra de. Jeg blir litt skeptisk merker jeg når folk tror de har mye mer kompetanse på sånne ting enn det de faktisk har. 

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (7 timer siden):

Hvis ikke mannen din er psykiater så skal han vel ikke si så mye om hva slags medisiner du skal ta og ikke ta. Og selv da er han jo ikke objektiv fordi han er mannen din. Også er det du som må kjenne etter. Og du mener jo det er andre ting som forårsaker det. Så da synes jeg du ikke skal høre på han og fortsette å ta medisinene dine. Mine pårørende er veldig på at jeg skal gjøre sånt i samråd med lege og ikke synsing fra de. Jeg blir litt skeptisk merker jeg når folk tror de har mye mer kompetanse på sånne ting enn det de faktisk har. 

Han er langtifra noen psykiater. Det han mener er at han ser hvor utmattet, sliten og tappet jeg ble etter oppstart Litium. Han mener det er et helt tydelig og klart skille der (som jeg og omverdenen ikke ser). Vil jo gjerne gjøre han til lags å seponere. Sannheten er at jeg får så vannvittig med selvmordstanker uten Li......

Anonymkode: cb09f...edd

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er langtifra noen psykiater. Det han mener er at han ser hvor utmattet, sliten og tappet jeg ble etter oppstart Litium. Han mener det er et helt tydelig og klart skille der (som jeg og omverdenen ikke ser). Vil jo gjerne gjøre han til lags å seponere. Sannheten er at jeg får så vannvittig med selvmordstanker uten Li......

Anonymkode: cb09f...edd

Da syns jeg ikke du skal seponere!

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er langtifra noen psykiater. Det han mener er at han ser hvor utmattet, sliten og tappet jeg ble etter oppstart Litium. Han mener det er et helt tydelig og klart skille der (som jeg og omverdenen ikke ser). Vil jo gjerne gjøre han til lags å seponere. Sannheten er at jeg får så vannvittig med selvmordstanker uten Li......

Anonymkode: cb09f...edd

Jeg synes egentlig heller du bør seponere mannen din enn Litium, hvis han har en så egoistisk holdning, at han heller vil at kona si skal ha masse selvmordstanker og være alvorlig syk.

Litium er en medisin med bivirkninger og som man ikke skal tulle med. Men man får den av en grunn.

Endret 6. juli av ISW

[emilie321]

Familien min har sett meg uten medisiner og det vil de ikke oppleve en gang til, så ikke noe mas derfra. Men jeg har en venninne som selv bruker litt medisiner og som stadig autoseponerer, som stadig maser på meg. Da sier jeg at jeg forholder meg til det legen vil jeg skal gå på. Da blir det stille helt til neste gang hun begynner å mase.  

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Spesielt mannen min vil at jeg skal seponere Litium (bp2) og har sagt det i flere år. Han "gir seg ikke". Han mener at den gjør meg utmattet og trett. Jeg har tenkt at det er lidelsen i seg selv som påvirker meg i tillegg til stor livsbelastning. Hvordan kommenterer dine kjære medisinene dine?

Anonymkode: cb09f...edd

Jeg skjønner godt hva din mann mener, han er helt sikkert bekymret for deg og vil ditt beste. Har du vurdert å la ham få bli med til legen eller behandleren din? Det kan være litt enklere for pårørende å forstå og godta når de får muligheten til å selv snakke med og stille spørsmål til legen selv.

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg synes egentlig heller du bør seponere mannen din enn Litium, hvis han har en så egoistisk holdning, at han heller vil at kona si skal ha masse selvmordstanker og være alvorlig syk.

Litium er en medisin med bivirkninger og som man ikke skal tulle med. Men man får den av en grunn.

Han tenker at det holder med Lamictal eller at jeg skal finne en annen medisin å supplere med....

Anonymkode: cb09f...edd

[stjernestøv]

Mannen min liker ikke at jeg tar medisiner nei men han har sagt noen ganger at jeg blir helt speisa uten.