Dårlig og redd

[Angstlei]

Beklager nok en tråd, men har de siste dagene ikke klart å dra på Fontenehuset, noe som har vært min rutine. Blitt sittende inne foran tven bortsett fra ett par turer rundt hjørnet. Grått masse og klarer ikke slutte med tankespinnet. De få timene jeg har sovet har vært fulle av sinnsyke mareritt. Undervurderte sterkt hvor vanskelig fellesferien er selv om jeg ikke er i jobb, ikke ar dette er eneste årsak, bare en av mange. Switcher mellom angst, depresjon, tristhet og redsel. Blir så oppgitt. Psykologen og legen er på ferie i tillegg til en av de ansatte jeg har best kontakt med på fontenehuset. Hvordan skal jeg finne trygghet å ro i meg selv?

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (21 minutter siden):

Beklager nok en tråd, men har de siste dagene ikke klart å dra på Fontenehuset, noe som har vært min rutine. Blitt sittende inne foran tven bortsett fra ett par turer rundt hjørnet. Grått masse og klarer ikke slutte med tankespinnet. De få timene jeg har sovet har vært fulle av sinnsyke mareritt. Undervurderte sterkt hvor vanskelig fellesferien er selv om jeg ikke er i jobb, ikke ar dette er eneste årsak, bare en av mange. Switcher mellom angst, depresjon, tristhet og redsel. Blir så oppgitt. Psykologen og legen er på ferie i tillegg til en av de ansatte jeg har best kontakt med på fontenehuset. Hvordan skal jeg finne trygghet å ro i meg selv?

Har du familie og venner du kan finne på noe med? Hjelpetelefoner?

Anonymkode: 36f69...4f4

[Angstlei]

Skrev til en psykiatrisk sykepleier som jeg går til annenhver uke. Fikk nærmest en skjennepreken om hvorfor jeg ikke tok ansvar for egen psykiske helse og at jeg var voksen og fikk ta ansvar. Syntes det var ganske tøft svar til en pasient som tar kontakt. Er vel en del sannhet i det, men var ubehagelig. Syntes det var veldig rar respons 

[stjernestøv]

Angstlei skrev (6 minutter siden):

Skrev til en psykiatrisk sykepleier som jeg går til annenhver uke. Fikk nærmest en skjennepreken om hvorfor jeg ikke tok ansvar for egen psykiske helse og at jeg var voksen og fikk ta ansvar. Syntes det var ganske tøft svar til en pasient som tar kontakt. Er vel en del sannhet i det, men var ubehagelig. Syntes det var veldig rar respons 

Oi det var ikke helt bra siden de er der for å hjelpe deg og siden du tok kontakt for å få hjelp, men ja det er sant at vi må ta tak i det selv. 

[frosken]

Angstlei skrev (51 minutter siden):

Skrev til en psykiatrisk sykepleier som jeg går til annenhver uke. Fikk nærmest en skjennepreken om hvorfor jeg ikke tok ansvar for egen psykiske helse og at jeg var voksen og fikk ta ansvar. Syntes det var ganske tøft svar til en pasient som tar kontakt. Er vel en del sannhet i det, men var ubehagelig. Syntes det var veldig rar respons 

Hva mente hun du skulle gjøre? Altså hva vil det si å ta ansvar for egen psykisk helse?

[ISW]

Hvis jeg skal få lov å være litt streng og direkte:

I tiden jeg har «kjent» deg her, så synes jeg du lager deg en del problemer med ellers gode løsninger. Du har fått mange gode råd gjennom lang tid, du har fått medisinanbefalinger, men ting virker litt vanskelig å gjennomføre. Sist nå med at jeg har foreslått en kompetent behandler for deg som er meget tilgjengelig. Da var reiseveien for lang. 

Jeg tenker dette kan være litt greit å tenke gjennom. Jeg tror det vil gå vesentlig bedre med deg om du ikke ser vanskeligheter med «alt» og har litt mer handlekraft og besluttsomhet. Selv om jeg selvsagt skjønner at en del av dette handler om angsten din.

[XbellaX]

Angstlei skrev (4 timer siden):

Beklager nok en tråd, men har de siste dagene ikke klart å dra på Fontenehuset, noe som har vært min rutine. Blitt sittende inne foran tven bortsett fra ett par turer rundt hjørnet. Grått masse og klarer ikke slutte med tankespinnet. De få timene jeg har sovet har vært fulle av sinnsyke mareritt. Undervurderte sterkt hvor vanskelig fellesferien er selv om jeg ikke er i jobb, ikke ar dette er eneste årsak, bare en av mange. Switcher mellom angst, depresjon, tristhet og redsel. Blir så oppgitt. Psykologen og legen er på ferie i tillegg til en av de ansatte jeg har best kontakt med på fontenehuset. Hvordan skal jeg finne trygghet å ro i meg selv?

Skjønner du har det tungt, sommeren kan være hard. Kan du sjekke kommunens nettsider om det finnes noen form for lavterskeltilbud ala mestringsgrupper/livsmestring eller lignende (de er som regel gratis).

[Angstlei]

ISW skrev (26 minutter siden):

Hvis jeg skal få lov å være litt streng og direkte:

I tiden jeg har «kjent» deg her, så synes jeg du lager deg en del problemer med ellers gode løsninger. Du har fått mange gode råd gjennom lang tid, du har fått medisinanbefalinger, men ting virker litt vanskelig å gjennomføre. Sist nå med at jeg har foreslått en kompetent behandler for deg som er meget tilgjengelig. Da var reiseveien for lang. 

Jeg tenker dette kan være litt greit å tenke gjennom. Jeg tror det vil gå vesentlig bedre med deg om du ikke ser vanskeligheter med «alt» og har litt mer handlekraft og besluttsomhet. Selv om jeg selvsagt skjønner at en del av dette handler om angsten din.

Var litt det hun sa også og ser den. Som jeg sa til henne, alle årene jeg bodde sammen med mamma ødela mye av behandling og overgangen hennes død og miste bror til ett sykehjem har vært stor. Mye av epikrisene tidligere konkluderte med at bosituasjonen gjorde ting vanskelig. Når det kommer til rådet om lege så har jeg hatt store problemer med å være «langt» unna hjemmet lenge, jeg klarer ikke å ta kollektivt heller så å bytte til fastlege som er såpass langt unna vil være så utfordrende, så klarer jeg ikke det pr. idag, men takker for tipset.
Føler jeg klarte mye fram til nyttår hvor jeg fikk veldig tilbakefall. Må innrømme at jeg er lei dette livet og at alt er vanskelig og vondt, men må prøve å ikke gi opp. Når jeg var 18 år gammel og var sengeliggende fikk jeg en faen i meg etter feilbehandling og kom meg tilbake på skolen. Skulle ønske jeg bare kunne gi faen i alt av angst, følelser og bare starte å leve ett liv.

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (4 timer siden):

Beklager nok en tråd, men har de siste dagene ikke klart å dra på Fontenehuset, noe som har vært min rutine. Blitt sittende inne foran tven bortsett fra ett par turer rundt hjørnet. Grått masse og klarer ikke slutte med tankespinnet. De få timene jeg har sovet har vært fulle av sinnsyke mareritt. Undervurderte sterkt hvor vanskelig fellesferien er selv om jeg ikke er i jobb, ikke ar dette er eneste årsak, bare en av mange. Switcher mellom angst, depresjon, tristhet og redsel. Blir så oppgitt. Psykologen og legen er på ferie i tillegg til en av de ansatte jeg har best kontakt med på fontenehuset. Hvordan skal jeg finne trygghet å ro i meg selv?

Er livet ditt avhengig av psykolog og leger?

Anonymkode: 1dc73...c42

[Osten]

Angstlei skrev (20 timer siden):

Var litt det hun sa også og ser den. Som jeg sa til henne, alle årene jeg bodde sammen med mamma ødela mye av behandling og overgangen hennes død og miste bror til ett sykehjem har vært stor. Mye av epikrisene tidligere konkluderte med at bosituasjonen gjorde ting vanskelig. Når det kommer til rådet om lege så har jeg hatt store problemer med å være «langt» unna hjemmet lenge, jeg klarer ikke å ta kollektivt heller så å bytte til fastlege som er såpass langt unna vil være så utfordrende, så klarer jeg ikke det pr. idag, men takker for tipset.
Føler jeg klarte mye fram til nyttår hvor jeg fikk veldig tilbakefall. Må innrømme at jeg er lei dette livet og at alt er vanskelig og vondt, men må prøve å ikke gi opp. Når jeg var 18 år gammel og var sengeliggende fikk jeg en faen i meg etter feilbehandling og kom meg tilbake på skolen. Skulle ønske jeg bare kunne gi faen i alt av angst, følelser og bare starte å leve ett liv.

Hva tror du er det verste som kan skje hvis du bytter til en lege som ligger lenger unna hjemmet? Hva er det som kan skje hvis du tar kollektivt? Har du prøvd?   Prøv å ta tankerekken ut, hva som kan skje. 

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (22 timer siden):

Skrev til en psykiatrisk sykepleier som jeg går til annenhver uke. Fikk nærmest en skjennepreken om hvorfor jeg ikke tok ansvar for egen psykiske helse og at jeg var voksen og fikk ta ansvar. Syntes det var ganske tøft svar til en pasient som tar kontakt. Er vel en del sannhet i det, men var ubehagelig. Syntes det var veldig rar respons 

Denne psykiatriske sykepleieren som du går til. Kan ikke h*n hjelpe deg og ta kollektivt sammen med deg, så du kommer til den nye legen. Ta det som trening, små skritt. Tilslutt klarer du det alene. 

 

Osten skrev (1 time siden):

Hva tror du er det verste som kan skje hvis du bytter til en lege som ligger lenger unna hjemmet? Hva er det som kan skje hvis du tar kollektivt? Har du prøvd?   Prøv å ta tankerekken ut, hva som kan skje. 

Tror du bare må tvinge deg. Forstår at angsten er overveldende, men i det lange løp kommer du til og oppleve mestringsfølelse. Spør deg selv, er du fornøyd med situasjonen sånn som den er, eller ønsker du endring. Jeg tror å få en ny fastlege er et viktig skritt i riktig retning.

Anonymkode: d5167...155

[frosken]

Angstlei skrev (På 24.7.2026 den 12.45):

Beklager nok en tråd, men har de siste dagene ikke klart å dra på Fontenehuset, noe som har vært min rutine. Blitt sittende inne foran tven bortsett fra ett par turer rundt hjørnet. Grått masse og klarer ikke slutte med tankespinnet. De få timene jeg har sovet har vært fulle av sinnsyke mareritt. Undervurderte sterkt hvor vanskelig fellesferien er selv om jeg ikke er i jobb, ikke ar dette er eneste årsak, bare en av mange. Switcher mellom angst, depresjon, tristhet og redsel. Blir så oppgitt. Psykologen og legen er på ferie i tillegg til en av de ansatte jeg har best kontakt med på fontenehuset. Hvordan skal jeg finne trygghet å ro i meg selv?

Heldigvis er det ikke så lenge til de vanlige "hjelperne" dine er tilbake på jobb. Prøv å ikke bekymre deg over forverring i fellesferien. 

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (På 24.7.2026 den 12.45):

Beklager nok en tråd, men har de siste dagene ikke klart å dra på Fontenehuset, noe som har vært min rutine. Blitt sittende inne foran tven bortsett fra ett par turer rundt hjørnet. Grått masse og klarer ikke slutte med tankespinnet. De få timene jeg har sovet har vært fulle av sinnsyke mareritt. Undervurderte sterkt hvor vanskelig fellesferien er selv om jeg ikke er i jobb, ikke ar dette er eneste årsak, bare en av mange. Switcher mellom angst, depresjon, tristhet og redsel. Blir så oppgitt. Psykologen og legen er på ferie i tillegg til en av de ansatte jeg har best kontakt med på fontenehuset. Hvordan skal jeg finne trygghet å ro i meg selv?

Trist at du er så dårlig.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, spesielt svingningene. Jeg levde også et veldig begrenset liv.
Jeg ble mye mer stabil når jeg startet på SSRI. Fikk et bedre liv.  
Går nå på vedlikehold dose, som det er anbefalt at jeg går på resten av livet. Noe som ikke er et problem når jeg tenker på hvordan jeg hadde det før.
Synes absolutt du burde gi AD et forsøk. 

Anonymkode: d5167...155

[Angstlei]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2026 den 18.09):

Trist at du er så dårlig.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, spesielt svingningene. Jeg levde også et veldig begrenset liv.
Jeg ble mye mer stabil når jeg startet på SSRI. Fikk et bedre liv.  
Går nå på vedlikehold dose, som det er anbefalt at jeg går på resten av livet. Noe som ikke er et problem når jeg tenker på hvordan jeg hadde det før.
Synes absolutt du burde gi AD et forsøk. 

Anonymkode: d5167...155

Takker for masse bra svar. Har endelig samlet mot og begynte på Zoloft forrige uke (lav dose først, bare så jeg psykisk venner meg til å ta den uten å bli redd) Søvnen min har vært dårlig lenge, har ikke mer en to timer sammenhengende søvn og så er det en time time her og der. I motsetning til i fjor og våres så klarer jeg ikke stå opp 08-09 lengre, er helt død. I dag stor jeg ikke opp før kl.13 og var fortsatt trøtt. Klarte å gå meg en liten tur. Men slumret på sofaen i mange timer etterpå før jeg fikk ett angstanfall som vekket meg opp. Mulig dette kommer av belastning over lengre tid. Nå har ikke jobb bare Fontenehuset så er jo ingen krise om jeg møter opp der kl. 11. Kommer kanskje til å ta 1-2 måneder før jeg ser effekt av Zoloften, så får være tålmodig. 

[AnonymBruker]

Angstlei skrev (På 9.8.2026 den 21.27):

Takker for masse bra svar. Har endelig samlet mot og begynte på Zoloft forrige uke (lav dose først, bare så jeg psykisk venner meg til å ta den uten å bli redd) Søvnen min har vært dårlig lenge, har ikke mer en to timer sammenhengende søvn og så er det en time time her og der. I motsetning til i fjor og våres så klarer jeg ikke stå opp 08-09 lengre, er helt død. I dag stor jeg ikke opp før kl.13 og var fortsatt trøtt. Klarte å gå meg en liten tur. Men slumret på sofaen i mange timer etterpå før jeg fikk ett angstanfall som vekket meg opp. Mulig dette kommer av belastning over lengre tid. Nå har ikke jobb bare Fontenehuset så er jo ingen krise om jeg møter opp der kl. 11. Kommer kanskje til å ta 1-2 måneder før jeg ser effekt av Zoloften, så får være tålmodig. 

Så flott at du har samlet mot til og prøve Zoloft.
I oppstart fasen kan du kanskje oppleve at du blir dårligere og får mer angst. Det er vanlig. Men prøv og hold ut.
Som du sier, det kommer til og ta litt tid før du merker positiv effekt.  Håper du får nytte av medisinen. Lykke til.

Anonymkode: d5167...155