Ble misforstått - Formulerte jeg meg dårlig her og hva kunne jeg heller sagt i stedet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men da ringer du.

Anonymkode: f0404...6c1

Er det vits da når hun uansett ikke tar meg på alvor?

Anonymkode: c3c52...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det vits da når hun uansett ikke tar meg på alvor?

Anonymkode: c3c52...d15

Du må slutte å gruble på henne. Du feiltolker i vildens sky nå. Fokuser på deg selv og hva du trenger.

Anonymkode: f0404...6c1

[frosken]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det vits da når hun uansett ikke tar meg på alvor?

Anonymkode: c3c52...d15

Nå synes jeg du reagerer ganske umodent. Du insisterer på at hun ikke tar deg på alvor, fordi hun ikke foreslår innleggelse når du på slutten av tiden uttrykker at ting er veldig vanskelig. Mener du virkelig at hun da automatisk skal foreslå innleggelse hver gang? Siden du ønsket at hun skulle tilby innleggelse, så kunne du heller ha sagt det fra starten av timen i stedet for å forsøke å legge ansvaret over på henne. 

Gå deg en tur, ta deg en dusj, hør på en lydbok eller hva som helst - og hvis du fortsatt mener du trenger en innleggelse etter det, så har vel det teamet åpent i helgen også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må slutte å gruble på henne. Du feiltolker i vildens sky nå. Fokuser på deg selv og hva du trenger.

Anonymkode: f0404...6c1

Ja, kanskje jeg feiltolker?

frosken skrev (1 minutt siden):

Nå synes jeg du reagerer ganske umodent. Du insisterer på at hun ikke tar deg på alvor, fordi hun ikke foreslår innleggelse når du på slutten av tiden uttrykker at ting er veldig vanskelig. Mener du virkelig at hun da automatisk skal foreslå innleggelse hver gang? Siden du ønsket at hun skulle tilby innleggelse, så kunne du heller ha sagt det fra starten av timen i stedet for å forsøke å legge ansvaret over på henne. 

Gå deg en tur, ta deg en dusj, hør på en lydbok eller hva som helst - og hvis du fortsatt mener du trenger en innleggelse etter det, så har vel det teamet åpent i helgen også. 

Ja, jeg reagerer kanskje umodent men det er bare vondt å ikke bli tatt på alvor. Men jeg forsøker å ta til meg det du sier. Det er ikke det at jeg ønsker innleggelse, det var mer at hun bruker ta opp og foreslå innleggelse de gangene jeg virkelig har det vanskelig og siden hun ikke gjorde det nå kanskje hun tenkte jeg ikke hadde det så vanskelig? Jeg tror jeg sliter en del med å uttrykke hvor vanskelig jeg faktisk har det.

Anonymkode: c3c52...d15

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, kanskje jeg feiltolker?

Ja, jeg reagerer kanskje umodent men det er bare vondt å ikke bli tatt på alvor. 

Anonymkode: c3c52...d15

Du ble tatt å alvor, men du glemmer at hun ikke er tankeleser. 

Hvordan har disse dagene vært for deg. Du har hatt det ganske grusomt virker det som? Snakket dere om kriseplan eller lignende, eller hva hjalp hun deg med?

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (42 minutter siden):

Du ble tatt å alvor, men du glemmer at hun ikke er tankeleser. 

Hvordan har disse dagene vært for deg. Du har hatt det ganske grusomt virker det som? Snakket dere om kriseplan eller lignende, eller hva hjalp hun deg med?

Oki, skal prøve tenke at det du sier stemmer. Men hun vet jo at jeg sliter med selvmordstanker for det snakket vi om senest i forgårs.

Det har vært tungt. Vi snakket ikke om kriseplan eller lignende som nevnt tidligere sa hun bare at jeg kunne ringe. Men jeg synes det er vanskelig spesielt når jeg ikke vet hvem som svarer.

Anonymkode: c3c52...d15

[AnonymBruker]

Å ha mulighet til å ringe et team i helgen er å bli tatt på alvor!

Å bli tatt på alvor er ikke ensbetydende med å bli innlagt. 

Anonymkode: 258de...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, kanskje jeg feiltolker?

Ja, jeg reagerer kanskje umodent men det er bare vondt å ikke bli tatt på alvor. Men jeg forsøker å ta til meg det du sier. Det er ikke det at jeg ønsker innleggelse, det var mer at hun bruker ta opp og foreslå innleggelse de gangene jeg virkelig har det vanskelig og siden hun ikke gjorde det nå kanskje hun tenkte jeg ikke hadde det så vanskelig? Jeg tror jeg sliter en del med å uttrykke hvor vanskelig jeg faktisk har det.

Anonymkode: c3c52...d15

Hvorfor er det viktig for deg hva hun tenker og om hun forstår at du har det vanskelig? Høres ut som du er ganske avhengig av helsevesenet. Kanskje de burde lære deg å bli mer selvstendig. 

Anonymkode: 52bab...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Å ha mulighet til å ringe et team i helgen er å bli tatt på alvor!

Å bli tatt på alvor er ikke ensbetydende med å bli innlagt. 

Anonymkode: 258de...db1

For meg er det det, er det helt feil tenkt? Ikke at jeg må bli innlagt men at hun foreslår det. Hvis hun tenker jeg kan klare meg hjemme alene føler jeg hun har feil inntrykk.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er det viktig for deg hva hun tenker og om hun forstår at du har det vanskelig? Høres ut som du er ganske avhengig av helsevesenet. Kanskje de burde lære deg å bli mer selvstendig. 

Anonymkode: 52bab...412

Det er vanskelig å forklare, vet ikke helt hva jeg skal si. Men ift det å være avhengig tenker jeg du kanskje har rett? Men jeg vet ikke helt hvordan bli mindre avhengig og mer selvstendig? Og er det virkelig den rette tiden for det akkurat nå når ting er såpass vanskelig?

Anonymkode: c3c52...d15

[Sokk]

Hvis du føler at du har behov for innleggelse, så må du klare å si det rett ut. Du kan ikke forvente at behandleren din skal tilby deg en innleggelse hver gang du har det vanskelig, slik at du kan avslå tilbudet, og med det starte en slags katt-og-mus-lek mellom dere.

Jeg forstår at du har det vanskelig og at man lett kan falle tilbake til uhensiktsmessige mønstre under en depresjon. Du har likevel hjelp tilgjengelig. Du har ting du kan gjøre selv og du har et team du kan kontakte. Bruk de verktøyene du har.

Og om det ikke er nok, om du trenger innleggelse, så må du tørre å si det selv og ikke legge opp til at du skal bli lagt inn «mot din vilje». 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (6 minutter siden):

Hvis du føler at du har behov for innleggelse, så må du klare å si det rett ut. Du kan ikke forvente at behandleren din skal tilby deg en innleggelse hver gang du har det vanskelig, slik at du kan avslå tilbudet, og med det starte en slags katt-og-mus-lek mellom dere.

Jeg forstår at du har det vanskelig og at man lett kan falle tilbake til uhensiktsmessige mønstre under en depresjon. Du har likevel hjelp tilgjengelig. Du har ting du kan gjøre selv og du har et team du kan kontakte. Bruk de verktøyene du har.

Og om det ikke er nok, om du trenger innleggelse, så må du tørre å si det selv og ikke legge opp til at du skal bli lagt inn «mot din vilje». 

Jeg ser absolutt at du har gode poenger det er bare ikke så lett. Jeg føler at jeg lever på overtid og egentlig skulle dødd sist selvmordsforsøk. Og at jeg må virkelig gjennomføre denne gangen og ikke la noen stoppe meg mer. Samtidig er jeg ambivalent og veldig redd for å dø som gjør akkurat det vanskelig.

Anonymkode: c3c52...d15

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Oki, skal prøve tenke at det du sier stemmer. Men hun vet jo at jeg sliter med selvmordstanker for det snakket vi om senest i forgårs.

Det har vært tungt. Vi snakket ikke om kriseplan eller lignende som nevnt tidligere sa hun bare at jeg kunne ringe. Men jeg synes det er vanskelig spesielt når jeg ikke vet hvem som svarer.

Anonymkode: c3c52...d15

Du sier de ber deg ringe, men har dere noen avtale i planen din på hva som skal skje når du ringer og klarer be om hjelp? Hva slags hjelp kan de tilby? 

[Trinity80]

For å bli mer selvstendig så har jeg noe konkret til deg: ditt psyke er ditt ansvar. Vi liker å bli tatt vare på av samfunnet, helsevesenet og familie/ venner. Men om du ikke tar ditt ansvar på alvor så blir ‘tilbudene’ rundt deg mindre og mindre. Og til slutt ganske så fraværende. 

Om man ikke hører det av noen i klartekst, så er dette realiteten for oss alle. 

Din oppgave er da å komme deg gjennom helgen på best mulig måte. Om du må ringe inn eller være med familien er ingen nederlag. Du må selv navigere psyken din selv❤️

Kan også hende DU misforstod behandler. H*n mente kanskje at om ting blir ille så ringer du inn og ber om innleggelse. 
 

Uansett så må du bruke ord og ikke følelser når det gjelder kommunikasjon. 

 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (7 minutter siden):

Du sier de ber deg ringe, men har dere noen avtale i planen din på hva som skal skje når du ringer og klarer be om hjelp? Hva slags hjelp kan de tilby? 

Nei, vi har ingen avtale på hva som skal skje. Det er vel enten samtale eller å bli med til fastlegen eller legevakten.

Anonymkode: c3c52...d15

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

For å bli mer selvstendig så har jeg noe konkret til deg: ditt psyke er ditt ansvar. Vi liker å bli tatt vare på av samfunnet, helsevesenet og familie/ venner. Men om du ikke tar ditt ansvar på alvor så blir ‘tilbudene’ rundt deg mindre og mindre. Og til slutt ganske så fraværende. 

Om man ikke hører det av noen i klartekst, så er dette realiteten for oss alle. 

Din oppgave er da å komme deg gjennom helgen på best mulig måte. Om du må ringe inn eller være med familien er ingen nederlag. Du må selv navigere psyken din selv❤️

Kan også hende DU misforstod behandler. H*n mente kanskje at om ting blir ille så ringer du inn og ber om innleggelse. 
 

Uansett så må du bruke ord og ikke følelser når det gjelder kommunikasjon. 

 

Mener du jeg ikke tar mitt ansvar på alvor? Hvordan i så fall? Jeg synes det er veldig vanskelig å finne de rette ordene egentlig, bruker av og til å skrive da.

Anonymkode: c3c52...d15

[Sokk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg føler at jeg lever på overtid og egentlig skulle dødd sist selvmordsforsøk. Og at jeg må virkelig gjennomføre denne gangen og ikke la noen stoppe meg mer. Samtidig er jeg ambivalent og veldig redd for å dø som gjør akkurat det vanskelig.

Da må du forsøke å si disse tingene til behandleren din, ikke bare hinte om at ting er vanskelig. Ambivalensen er forståelig, men du må klare å være ærlig om den.

Jeg synes det er interessant at du ønsker å få et tilbud om innleggelse som du kan takke nei til (du sier du ikke ønsker innleggelse). Hva er poenget med det? Trenger du bare bekreftelse på at noen ser at du har det vanskelig? Trenger du egentlig innleggelse, men at det er for vanskelig/forbudt å innrømme at du ønsker hjelp (dette kan jeg kjenne meg litt igjen i)?

Ellers så tror jeg det lønner seg å forsøke å tenke mindre på selvmordsforsøk. Det du bruker mye tid på å tenke på tar også mye plass og blir viktigere. Jeg husker hvor mye jeg har grublet på liv og død som deprimert, og jeg tror det har noe for seg å forsøke å gruble minst mulig, for å gjøre tankene om selvmordsforsøk svakere og mindre viktige (altså ikke at tankene er forbudte eller farlige, men bare at man aktivt forsøker å rette oppmerksomheten mot noe annet og ikke aktivt går dypere inn i tankene om selvmordsforsøk).

Dersom dette blir verre og det er fare for at tanker blir til handling må du be om hjelp, f.eks be dem følge deg til legevakten (hvis det skjer i helgen). Du har vært bedre før, og du kan bli bedre igjen. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Da må du forsøke å si disse tingene til behandleren din, ikke bare hinte om at ting er vanskelig. Ambivalensen er forståelig, men du må klare å være ærlig om den.

Jeg synes det er interessant at du ønsker å få et tilbud om innleggelse som du kan takke nei til (du sier du ikke ønsker innleggelse). Hva er poenget med det? Trenger du bare bekreftelse på at noen ser at du har det vanskelig? Trenger du egentlig innleggelse, men at det er for vanskelig/forbudt å innrømme at du ønsker hjelp (dette kan jeg kjenne meg litt igjen i)?

Ellers så tror jeg det lønner seg å forsøke å tenke mindre på selvmordsforsøk. Det du bruker mye tid på å tenke på tar også mye plass og blir viktigere. Jeg husker hvor mye jeg har grublet på liv og død som deprimert, og jeg tror det har noe for seg å forsøke å gruble minst mulig, for å gjøre tankene om selvmordsforsøk svakere og mindre viktige (altså ikke at tankene er forbudte eller farlige, men bare at man aktivt forsøker å rette oppmerksomheten mot noe annet og ikke aktivt går dypere inn i tankene om selvmordsforsøk).

Dersom dette blir verre og det er fare for at tanker blir til handling må du be om hjelp, f.eks be dem følge deg til legevakten (hvis det skjer i helgen). Du har vært bedre før, og du kan bli bedre igjen. 

Jeg skrev en tekst som behandler fikk lese i forgårs, skrev ikke det jeg skrev til deg nå helt direkte i den teksten men det var essensen i den. 

Jeg hadde ønsket at hun sa at kanskje jeg burde bli innlagt fordi det ville vise for meg at hun forsto alvoret i situasjonen/suicidaliteten. Samtidig er jeg redd for å be om innleggelse på egenhånd fordi jeg er redd for å bli avvist og eller de skulle si det ikke er ille nok.

Takk for tips om å tenke mindre på det, jeg skal forsøke. 

Behandler spurte sist vi møttes om jeg hadde en plan og jeg svarte ikke da og jeg hadde håpet at hun skulle spørre på nytt i dag så jeg fikk sjansen til å innrømme det. Men hun spurte ikke og da fikk jeg meg ikke til å være ærlig og si noe om det.

Anonymkode: c3c52...d15

[AnonymBruker]

Men hva vil du selv? Vil du legges inn? Vil hun bare skal bekrefte at hun forstår at du har det vanskelig? Vil du ha omsorg? Vil du noen skal synes synd på deg? 
 

Hvorfor trenger du hennes bekreftelse på at ting er vanskelig? Du sier du ikke vil legges inn, så hvorfor trenger du hennes bekreftelse da? Vil du egentlig legges inn på tvang slik at du kan si at du ikke egentlig ønsket innleggelse, selv om du kanskje egentlig ønsker det? 
 

Det er veldig vanskelig å lese utro fra innleggene dine hver hva du ønsker å oppnå.

 

Hun vet Noel at du har det vanskelig siden dere har hatt to samtaler på kort tid, og du fikk tilbud om å ringe i helgen. Det var kanskje det hun vurderte som beste alternativ for deg nå? Kanskje hun tenkte at du selv ville bedt om innleggelse dersom du hadde behov for det, siden du så forrige gang at det var et alternativ? Kanskje hun tenkte at det ikke var like ille nå, siden du ikke selv ba om innleggelse? 
 

Det er umulig å vite hva andre tenker hvis man ikke spør, og det er umulig for andre å vite hva du tenker hvis du ikke klarer å formidle det enten skriftlig eller muntlig.

Anonymkode: 85718...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hva vil du selv? Vil du legges inn? Vil hun bare skal bekrefte at hun forstår at du har det vanskelig? Vil du ha omsorg? Vil du noen skal synes synd på deg? 
 

Hvorfor trenger du hennes bekreftelse på at ting er vanskelig? Du sier du ikke vil legges inn, så hvorfor trenger du hennes bekreftelse da? Vil du egentlig legges inn på tvang slik at du kan si at du ikke egentlig ønsket innleggelse, selv om du kanskje egentlig ønsker det? 
 

Det er veldig vanskelig å lese utro fra innleggene dine hver hva du ønsker å oppnå.

 

Hun vet Noel at du har det vanskelig siden dere har hatt to samtaler på kort tid, og du fikk tilbud om å ringe i helgen. Det var kanskje det hun vurderte som beste alternativ for deg nå? Kanskje hun tenkte at du selv ville bedt om innleggelse dersom du hadde behov for det, siden du så forrige gang at det var et alternativ? Kanskje hun tenkte at det ikke var like ille nå, siden du ikke selv ba om innleggelse? 
 

Det er umulig å vite hva andre tenker hvis man ikke spør, og det er umulig for andre å vite hva du tenker hvis du ikke klarer å formidle det enten skriftlig eller muntlig.

Anonymkode: 85718...eb8

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil. Som nevnt er jeg veldig ambivalent til det hele og har vanskelig for å uttrykke meg. Jeg tenker at det eneste "rette" er at jeg dør men redselen min for døden er og veldig sterk.

Anonymkode: c3c52...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil. Som nevnt er jeg veldig ambivalent til det hele og har vanskelig for å uttrykke meg. Jeg tenker at det eneste "rette" er at jeg dør men redselen min for døden er og veldig sterk.

Anonymkode: c3c52...d15

Da tenker jeg at det heller ikke er så lett for behandler å hjelpe deg. Hun kan ikke gjøre så mye annet enn det vi gjør nå, nemlig spørre deg om hva du egentlig vil. Du er nødt til å ta såpass ansvar for deg selv at du må tenke gjennom hva som er bra for deg nå.

 

Når skal du treffe henne igjen? Frem til da får du tenke at redselen for døden er en fin ting, og så kan du ta det at du klarer å møte opp til neste samtale som en bekreftelse på at du kommer seg gjennom dette også. Ting er vondt, men det er du som har verktøyene til å jobbe deg gjennom det. Behandler kan bare veilede deg på veien. 
 

Bruk litt tid i helgen på å finne ut av hva du vil. Finn ut av hvorfor du trenger andres bekreftelse, eller tvangsinnleggelse, tilbud om innleggelse, omsorg eller hva nå annet det kan være. Og tør å ta det opp som tema neste gang; hva du satt igjen med etter timen. Ikke bare si at ting er vanskelig, men si hva som er vanskelig og hvorfor hennes reaksjon gjorde deg usikker.

 

Men aller først bør du kanskje gå en tur, se en film, bake eller gjøre noe helt annet ennå la tankene kverne rundt dette. Og har du behov for å snakke med noen i løpet av helgen så kan du jo benytte enten hjelpetelefon eller det telefonnummeret du allerede har. Men hvis du gjør det siste så bør du kanskje også ha en liten tanke om hvorfor du ringer når de spør. Ellers risikerer du det samme én gang til. 
 

Ønsker deg alt det beste, og håper du klarer å lage deg en litt god helg likevel! 

Anonymkode: 85718...eb8