Ingen tiltak på kriseplan

[Fru2020]

Jeg har akkurat kommet hjem fra innleggelse på DPS. Det var en kortvarig innleggelse på akutten som skal forebygge at jeg blir suicidal.

Et av hovedmålene ved en slik innleggelse er å skrive en kriseplan. 

Jeg har hatt en ikkefungerende kriseplan I ni år. Det vil si at den ser ut helt etter boken, men for meg er den ubrukelig. Den baserer seg på at jeg når jeg blir dårlig skal hente inspirasjon fra kriseplanen med mål om å sette igang en aktivitet, en avledning feks hekle, se film etc.

Problemet mitt er at jeg har me. Når jeg kommer i krise er det I forbindelse med det som heter pem (post-exertional malaise) Da er jeg ikke I stand til å sitte oppreist. Jeg er heller ikke i stand til å gjøre krevende mentale oppgaver som å lese eller se på serie. Det jeg klarer å hente ut av energi i slike perioder henter jeg ut til å spise og å gå på do. 

Det vil si at jeg har en enorm psykisk smerte, men ingen redskap å møte det med.

Jeg har nå hatt tre slike typer innleggelser hvor jeg har spurt alle kontaktpersonene mine og behandlerne mine om hva som kan stå på min kriseplan. Er det noe jeg kan gjøre for å håndtere den store psykiske krisen når jeg bare er i stand til å ligge der. Alle har svart at de ikke vet hva jeg kan gjøre. Jeg snakket med overlegen idag. Sa til han at du representerer det ypperste av kompetansen as Norge har på psykiske kriser. Har du ingen verktøy til meg? Han svarte nei, det hadde han ikke.

Er der virkelig slik. Skal jeg godta at det i Norge ikke finnes noen som har et tips til hva jeg kan gjøre for å håndtere psykiske kriser kombinert med me krise?

Hva tenker dere?

 

 

@nachnoo du pleier vel ikke skrive på sånne innlegg. Men jeg lurer veldig. Er det ingen krisetiltak som man kan gjøre liggende i en seng dvs ved å bruke hodet?

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (15 minutter siden):

Jeg har akkurat kommet hjem fra innleggelse på DPS. Det var en kortvarig innleggelse på akutten som skal forebygge at jeg blir suicidal.

Et av hovedmålene ved en slik innleggelse er å skrive en kriseplan. 

Jeg har hatt en ikkefungerende kriseplan I ni år. Det vil si at den ser ut helt etter boken, men for meg er den ubrukelig. Den baserer seg på at jeg når jeg blir dårlig skal hente inspirasjon fra kriseplanen med mål om å sette igang en aktivitet, en avledning feks hekle, se film etc.

Problemet mitt er at jeg har me. Når jeg kommer i krise er det I forbindelse med det som heter pem (post-exertional malaise) Da er jeg ikke I stand til å sitte oppreist. Jeg er heller ikke i stand til å gjøre krevende mentale oppgaver som å lese eller se på serie. Det jeg klarer å hente ut av energi i slike perioder henter jeg ut til å spise og å gå på do. 

Det vil si at jeg har en enorm psykisk smerte, men ingen redskap å møte det med.

Jeg har nå hatt tre slike typer innleggelser hvor jeg har spurt alle kontaktpersonene mine og behandlerne mine om hva som kan stå på min kriseplan. Er det noe jeg kan gjøre for å håndtere den store psykiske krisen når jeg bare er i stand til å ligge der. Alle har svart at de ikke vet hva jeg kan gjøre. Jeg snakket med overlegen idag. Sa til han at du representerer det ypperste av kompetansen as Norge har på psykiske kriser. Har du ingen verktøy til meg? Han svarte nei, det hadde han ikke.

Er der virkelig slik. Skal jeg godta at det i Norge ikke finnes noen som har et tips til hva jeg kan gjøre for å håndtere psykiske kriser kombinert med me krise?

Hva tenker dere?

 

 

@nachnoo du pleier vel ikke skrive på sånne innlegg. Men jeg lurer veldig. Er det ingen krisetiltak som man kan gjøre liggende i en seng dvs ved å bruke hodet?

Hva med musikk og lydbok som avledning?

Anonymkode: 9dc82...14a

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva med musikk og lydbok som avledning?

Anonymkode: 9dc82...14a

Takk for svar.

Musikk hører jeg på 24/7 så det gjør ingen endring.

Lydbok og podcast blir for krevende.

[frosken]

Fru2020 skrev (26 minutter siden):

Jeg har akkurat kommet hjem fra innleggelse på DPS. Det var en kortvarig innleggelse på akutten som skal forebygge at jeg blir suicidal.

Et av hovedmålene ved en slik innleggelse er å skrive en kriseplan. 

Jeg har hatt en ikkefungerende kriseplan I ni år. Det vil si at den ser ut helt etter boken, men for meg er den ubrukelig. Den baserer seg på at jeg når jeg blir dårlig skal hente inspirasjon fra kriseplanen med mål om å sette igang en aktivitet, en avledning feks hekle, se film etc.

Problemet mitt er at jeg har me. Når jeg kommer i krise er det I forbindelse med det som heter pem (post-exertional malaise) Da er jeg ikke I stand til å sitte oppreist. Jeg er heller ikke i stand til å gjøre krevende mentale oppgaver som å lese eller se på serie. Det jeg klarer å hente ut av energi i slike perioder henter jeg ut til å spise og å gå på do. 

Det vil si at jeg har en enorm psykisk smerte, men ingen redskap å møte det med.

Jeg har nå hatt tre slike typer innleggelser hvor jeg har spurt alle kontaktpersonene mine og behandlerne mine om hva som kan stå på min kriseplan. Er det noe jeg kan gjøre for å håndtere den store psykiske krisen når jeg bare er i stand til å ligge der. Alle har svart at de ikke vet hva jeg kan gjøre. Jeg snakket med overlegen idag. Sa til han at du representerer det ypperste av kompetansen as Norge har på psykiske kriser. Har du ingen verktøy til meg? Han svarte nei, det hadde han ikke.

Er der virkelig slik. Skal jeg godta at det i Norge ikke finnes noen som har et tips til hva jeg kan gjøre for å håndtere psykiske kriser kombinert med me krise?

Hva tenker dere?

 

 

@nachnoo du pleier vel ikke skrive på sånne innlegg. Men jeg lurer veldig. Er det ingen krisetiltak som man kan gjøre liggende i en seng dvs ved å bruke hodet?

For meg er den opplagte løsningen at du aksepterer smerten og venter til den går over. Den gjør jo alltid det - og ofte etter relativt kort tid. Hvis det fungerer så kan du se om det lindrer å lytte på lydbok osv. Men jeg tror det sentrale er å innse at dette går over igjen. 

[ISW]

Jeg synes relevante elementer er:

1. Tenke at dette går over

2. Skrive et innlegg her og diskutere.

3. Ta kontakt med KSOS eller Mental Helse på chat. Gjenta ved behov.

4. Snakke med fastlege eller behandler

5. Snakke med legevakt