Når tanker utvikler seg

[AnonymBruker]

Jeg har de siste ukene hatt økende symptomtrykk. Trolig på grunn av tøffe ting som tas opp i behandlingstimene. Det har blant annet vært økende flashbacks og tanker om selvskading. Har ikke handlet på dette.

 

Nå er det som om jeg er tilskuer til at dette utvikler seg. Det kom små glimt av selvmordstanker stadig hyppigere. De kom oftere og oftere, og varer lengre før de går over. Før var det korte blaff; nå er de mer tilstedeværende.

 

Før har slike tanker skremt meg, men nå er jeg mer fascinert. Jeg bekjemper dem ikke, jeg blir ikke redd, jeg bare observerer at de kommer. Aksepterer dem. Det er som om jeg nesten ønsker dem velkommen. Jeg observerer og er nysgjerrig på hvordan dette ender. 
 

Detter er en ny opplevelse og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Det hele er veldig merkelig. Planene blir mer og mer etablerte, uten at jeg egentlig gjør noe for det. 
 

Hvis jeg fokuserer på dem så blir de mer tydelige, så jeg lar dem bare være. Observerer dem og lar dem utvikle seg videre. Det er som om de ikke er mine, men så er de jo det likevel. 
 

Aner ikke hva jeg tenker med dette innlegget heller. Det er bare fascinerende å observere dette utvikle seg, og samtidig observere hvordan det ikke skaper noen fryktreaksjon hos meg. Det er som om ingen følelser er involvert, bare en naturlig utvikling av tingenes tilstand. Merkelig.

Anonymkode: e8243...5c6